Hva vekker interessen for naturfag? Etter å ha sammenlignet resultatene fra 61 studier, konkluderer Judith Bennett fra University of York med at ungdom vil lære om saker de kjenner fra virkeligheten.

Elevenes oppfatning av undervisningen ser ut til å bli mer positiv når vitenskapen blir satt i en hverdagslig sammenheng, mener forskeren. Hvis de unge kan se en klar sammenheng mellom vitenskap, teknologi og samfunn forstår de naturfagene bedre og stiller seg mer positive til karrierer innen forskningen.

Men rapportene som ble undersøkt var fra flere land, og mye kan tyde på at resultatene vil variere fra nasjon til nasjon. Undersøkelser blant norske tenåringer viser at det heller er det spennende og spektakulære som slår an.

Helst dinosaurer og sorte hull

- Mange elever foretrekker det spektakulære, mens det hverdagsnære ikke er like interessant, forteller Camilla Schreiner.

Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. I tillegg er hun en av initiativtagerne bak ROSE, et internasjonalt forskningsprosjekt som arbeider for å gjøre naturfagsundervisninga mer meningsfull, interessant og relevant.

- De unge vil mye heller lære om dinosaurer og sorte hull enn om elektrisitet i hjemmet og såpeframstilling, forklarer Schreiner.

Undervisning om planter i nærmiljøet skårer ikke særlig bra, mens et tema om giftige planter er mer interessant.

Men det kan selvfølgelig være store forskjeller blant elevene, påpeker Schreiner. De samme temaene vekker for eksempel ikke like mye interesse hos jenter og gutter.

Kjønnsforskjeller

Ikke overraskende ser det ut til at gutta liker teknologi og duppeditter, mens jentene er interessert i alt som har med kropp å gjøre.

- De vil lære om hvordan kroppen virker, og om helse, trening og kosthold, forteller Schreiner.

- I tillegg er de kanskje nysgjerrige på plastisk kirurgi.

Men jentene er også ofte interessert i det mystiske og ukjente.

- Jenter liker gjerne spørsmål uten svar, sier Schreiner. De vil filosofere om menneskesjelen og døden, eller de lurer på om tankeoverføring og spøkelser er virkelighet eller fantasi. Slike spørsmål kunne også trekkes inn i undervisningen.

Skal vi vekke unges interesse for naturfagene, må vi nemlig nærme oss interessene deres, tror forskeren.

Annen innpakning

Engasjementet henger sammen med hvordan sakene presenteres, mener Schreiner.

- De aller fleste klassiske emner kan pakkes inn slik at de vekker interesse. Skal man undervise om tyngdekrafta, kan man for eksempel ta utgangspunkt i verdensrommet eller i vektløshet i stedet for noe mer hverdagslig.

Dessuten finnes det vidt forskjellige metoder for å presentere et emne. Tørr tavleundervisning i et ribbet klasserom er noe helt annet enn skogturer eller interaktive nettpresentasjoner med animasjoner og spill.

- Hadde du spurt 15-åringer om de kunne tenke seg å lære om radioaktivitet, ville de nok vært lite entusiastiske, sier Schreiner.

- Men presentasjonen av radioaktivitet på nettstedet Viten har fått mange besøk, nettopp fordi det har en spennende form.

Og nøkkelen til å sikre stadig interesse for vitenskapen, ligger kanskje nettopp i å gjøre temaene interessante og inspirerende fra første stund.

Nye krav

Faktorene som skaper motivasjon forandrer seg med tid og sted. I land hvor bare noen få får muligheten til å gå på skole, er drivkraften for å lære nettopp at utdanning er et sjeldent gode. Elevene kan godt kaste seg over kompliserte, kjemiske ligninger med stor iver.

Situasjonen er en ganske annen i dagens Norge, og elevene har helt andre krav til skole og undervisning.

- De unge vil brenne for det de gjør, og bruke evnene og interessene sine, sier Schreiner.

- De vil oppleve undervisningen som spennende, utviklende og utfordrende. I undersøkelser av hvilke kriterier tenåringene legger til grunn for valg av utdanning og yrke, er det to faktorer som utmerker seg: evner og interesse.

Norsk forskning tyder på at dagens unge vil bruke hele seg selv, med tanker og talenter, og at det fantastiske fascinerer mer enn det dagligdagse. Dermed kan det altså se ut til at læreplaner og undervisningsopplegg bør bruke mer av det sære, skumle eller spektakulære for å vekke interesse for naturfagene.