Nord universitet lærer 35 forskere, næringslivsfolk og byråkrater hvorfor og hvordan man skal skrive de gode EU-søknadene.

Generelt er nærings- og samfunnslivet i Nord-Norge for tilbakeholden med å søke om penger til forskning og innovasjon i EU/EØS-området. Det har Nord universitet, Forskningsrådet, Nordland fylke og NHO Nordland tatt konsekvensen av.

Sammen har de etablert etter- og videreutdanningskurset EUs virkemidler for forskning og innovasjon», i regi av Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) ved Nord universitet. 

– Vi har engasjert erfarne forskere og byråkrater som kjenner EU-systemet til å undervise. Målet med kurset er å heve deltagernes, og dermed regionens kompetanse om EUs virkemidler, nettopp for å bidra til å stimulere nærings- og regionsutviklingen, sier førsteamanuensis Per Harald Rødvei ved FSV. 

Norge betaler, som en del av EU/EØS-avtalen, for å delta i EUs ulike programmer, men norske forskere og innovatører sender for få forskningssøknader sammenlignet med mange EU-land. 

For få søknader

For tiden er det 27 800  forsknings- og innovasjonprosjekter finanisert av norske myndigheter. Andelen søknader med problemstillinger og/eller søkere fra Nordland, Troms og Finnmark er under ti prosent, i følge Prosjektbanken Forskningsrådet.

– Nord-Norge ligger på bunn i Norge med hensyn til EU prosjekter. Derfor er dette initiativet spesielt viktig for regionen vår, sier Marianne Bahr Simonsen, prosjektleder i NHO Nordland.