Finansminister Siv Jensen på vei til Stortinget for å legger frem statsbudsjettet onsdag formiddag. (Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix)
Finansminister Siv Jensen på vei til Stortinget for å legger frem statsbudsjettet onsdag formiddag. (Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix)

Kritiseres for svakt miljø-budsjett

Den blå-blå regjeringens første statsbudsjett er altfor lite ambisiøst på vegne av miljøet, mener ledere av norske miljøforskningsinstitutter.

Forskere i FNs Klimapanel viser at to graders økning er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare.

Kristin Halvorsen, direktør i Cicero, Senter for klimaforskning, mener dette ikke er et statsbudsjett som går i riktig retning for å nå dette målet.

Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero, mener klimasatsingen i statsbudsjettet er langt svakere enn man kunne forventet. (Foto: Nils Bjåland, Scanpix)
Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero, mener klimasatsingen i statsbudsjettet er langt svakere enn man kunne forventet. (Foto: Nils Bjåland, Scanpix)

Hun mener at klimainnsatsen i forskningsbudsjettet er langt svakere enn man kunne forventet.

 – Det er vanskelig å se at summen av de klimasatsingene som ligger i budsjettet bringer oss nærmere togradersmålet. Ikke når vi ser på hele bildet i budsjettet, satsingen på vei og reduserte bilavifter i forhold til innsatsen knyttet til CO2-fangst og lagring.

Heller ikke direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, er imponert over det han leser ut av budsjettet.

– Her er det mange ting som har vært viktigere for politikerne enn klimaforskning. For eksempel skattelette, veiutbygging og reduksjon av avgifter.

Han mener det gir et dårlig signal at Klima- og miljødepartementet er et av to departementer som opplever reelle kutt.

I dag er det først og fremst og Kunnskapsdepartementet som finansierer klimaforskning, sammen med Klima- og miljødepartementet.

Tore Furevik, direktør ved Bjernknessenteret, er skeptisk til at det ser ut som om mye penger til klimaforskning går fra nasjonale programmer til EU-forskningen. (Foto: Lars Holger Ursin)
Tore Furevik, direktør ved Bjernknessenteret, er skeptisk til at det ser ut som om mye penger til klimaforskning går fra nasjonale programmer til EU-forskningen. (Foto: Lars Holger Ursin)

– Klimautfordringene er alvorlige. Men det er vanskelig å se at dette budsjettet fører oss i riktigere retning fort nok. Men det er ikke helt uventet når det kommer fra denne regjeringen, sier han.

Store kunnskapsbehov

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd,  mener at Regjeringen generelt legger fram et sterkt forskningsbudsjett. 

– Vi ser samtidig at de tematiske satsingsområdene i langtidsplanen i liten grad er prioritert i dette budsjettet, og at noen tematiske forskningsområder kuttes. Dette gjelder ikke minst klima og miljøforskningen, der det er store kunnskapsbehov. 

Mye går til EU-forskningen

Hovedsatsingen av friske penger til klimaforskning går til Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

I statsbudsjettet for 2015 foreslås bevilgningen økt med 115 millioner. Dette skal stimulere til økt deltakelse i EU-programmet hvor en del av midlene vil gå til klima- og miljørelatert forskning.

"Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, mener at Regjeringen generelt har lagt fram et godt budsjett for forskningen (Foto: Forskningsrådet)"
"Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, mener at Regjeringen generelt har lagt fram et godt budsjett for forskningen (Foto: Forskningsrådet)"

– For å bygge sterke forskningsmiljøer på disse områdene, kreves også nasjonal innsats, mener Arvid Hallén.

Det mener også Tore Furevik.

–  Mange av de klimaspørsmålene vi vil ha svar på er spesifikk for Norge og norsk natur. Det er derfor mange studier som bør gjøres nasjonalt. Vi kan ikke forvente at denne forskningen skal foregår nede i Europa, sier han.

Kristin Halvorsen mener det er riktig å satse på virkemidler som gjør at norske forskere henter hjem mer penger fra EU. Men hun er spent på hvilke rammebetingelser det får for forskningen her i landet.

– Det er vanskelig å få oversikt over de faktiske konsekvensene av at mye forskning skyves fra nasjonalt til europeisk nivå, mener hun.

Håper på langtidsplanen

Flere forskning.no har snakket med, påpeker på at det er vanskelig å få oversikt over det samlede bildet av satsningen på klimaforskning i dette budsjettet.

I tillegg må satsningene ses i sammenheng med pengene departementene gir i forbindelse med langtidsplanen for forskning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier regjeringen vil satse mer på hav- og klimaforskning i langtidsplanen for forskning og høyere utsanning. Det er to av seks prioriterte områder de neste ti årene.

Arvid Hallén mener at langtidsplanen for forskning har lagt et grunnlag for opptrapping de neste årene.

Også Kristin Halvorsen har et håp om at denne planen kan gi mer penger til klimaforskningen.

– Jeg er glad for at regjeringen følger opp den tiårige langtidsplanen for forskning. Klima og klimatilpasninger er en vesentlig del av denne langtidsplanen. Som et tverrfaglig forskningsinstitutt kommer vi i CICERO til å nyttiggjøre oss de mulighetene som ligger både i EU og i langtidsplanen, sier Halvorsen.  

Norge faller ut av Copernicus

Øystein Hov, forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt, er bekymret for at Norge ikke lenger skal delta i et viktig miljøovervåkningsprogram.  (Foto: Meteorologisk institutt)
Øystein Hov, forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt, er bekymret for at Norge ikke lenger skal delta i et viktig miljøovervåkningsprogram. (Foto: Meteorologisk institutt)

Øystein Hov, forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt, er skuffet over at regjeringen i dette statsbudsjettet ikke prioriterer norsk deltagelse i EUs miljøovervåkingsprogram Copernicus. Dette er en stor satsing fra EU på satellittbaserte observasjoner og tjenester. Den er viktig for vær-, hav- og isvarsling, klimaanalyser, atmosfærisk forurensning og samfunnsikkerhet.

Norske fagmiljøer har i snart ti år deltatt i oppbyggingen av tjenestene som nå skal settes i operativ produksjon gjennom Copernicus-programmet.

Til nå har utviklingsarbeidet vært finansiert gjennom rammeprogrammene for forskning, der Norge deltar.

– Spesielt viktig for oss er at vi har ansvaret for hav-, is- og værvarslingen i Arktis i den marine delen av Copernicus, og samarbeider med Nansensentret for miljø- og fjernmåling og havforskningsinstituttet i Bergen om dette, sier Hov.

Alvorlig at vi ikke deltar

Hov mener det er alvorlig at vi ikke skal delta i programmet lenger.

– Vi kan ikke levere disse tjenestene som vi hadde planlagt. Dette blir overlatt til andre land. Det kan også bety at vi ikke får ta del i viktige satellittdata for å drive videre forskning og presis værvarsling.

Powered by Labrador CMS