Den nye regjeringen la nylig fram sine forslag til endringer på neste års statsbudsjett.

For eksempel vil de trekke fra 10 millioner i tilskudd til internasjonal landbruksforskning og legge til 20 millioner for å øke norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.

Men hvor mye er en forskningsmillion? forskning.no har spurt prodekaner for forskning på ulike fakulteter, om hvor mye de kan få for en million kroner der de jobber.

En prodekan for forskning har ansvar for planlegging av og budsjett for forskning og forskerutdanning på fakultetet.

Svarene viser at at det er store forskjeller på hva en forskningsmillion kan brukes til og hvor langt den rekker.

Tilleggsutgifter

En ting er prodekanene enige om uansett hvilken vitenskap de tilhører – en million holder til et forskningsårsverk, grovt regnet. På humanistisk fakultet holder det omtrent til en professor, eller en og en halv stipendiat.

Litt mer må man beregne av utstyr til for eksempe en arkeolog som skal jobbe i felt og med laboratorium.

Noen fag som bruker laboratorier eller forsker i felt kan en stipendiatstilling eller postdoc-stilling koste nesten 300 000 mer enn i rent teoretiske fag, og enkeltprosjekter kan være langt dyrere. Det er ikke bare dyrt å kjøpe inn utstyret, men også å bruke det.

Det sier Jarl Giske ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen.

- Det som gjør at prisen er høyere er at forskeren trenger tilgang til kostbart utstyr som man må man må nedskrive – altså erstatte, i tillegg til driftsmidler som kjemikalier, og støtte fra teknisk personale, sier han.

Dyr båt, billig blyant

På hans fakultet er havforskning i felt blant den dyreste forskningen man driver med. For en million kroner kan man bare drifte en havforskningsbåt i ti dager. Hvert døgn ruller 100 000 kroner ut av lommeboka.

Også forskning på biomedisin, molekylærbiologi og biokjemi har så kostbart utstyr å drifte ti masterstudenter kan svi av en million kroner på et år i forbruksvarer, ifølge Giske.

Dette står i kontrast til forskning som i sin natur krever mindre og billigere utstyr. Slik billig forskning finner vi både i de tradisjonelt harde og myke vitenskapene.

Selv en fysiker og en biolog kan komme langt med hjernekraft, ifølge Svein Stølen ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo.

- Vi har teoretikere som kan klare seg med store datamaskiner. Det kan til og med tenkes at det er nok med blyant og viskelær, sier han.

Stølen er imidlertid bekymret for at forskningen ved fakultetet i økende grad drives i en teoretisk retning, fordi det koster mindre enn store eksperimenter.

Store, dyre spørsmål

Et eksempel på knalldyr forskning der norske forsker er involvert er fysikkeksperimentene på laboratoriet CERN utenfor Génève.

En million kroner holder knapt til skrue og mutter i den sammenhengen. Fire steder på store sirkulære partikkelknusertunnelen under bakken sitter detektorer som fanger opp det som skjer når partikler kolliderer i stor fart.

Én av disse, ATLAS-detektoren, har kostet omtrent 3,6 milliarder norske kroner, og det er bare i materialutgifter.

- En million kroner kunne ha bidratt til en kvart promille av materialkostnadene som ga årets Nobelpris i fysikk knyttet til Higgs-partikkelen, sier Svein Stølen.

I den sammenhengen ser selv de 27,3 millionene som Språklaboratoriet ved UiO nylig fikk til en ny språkdatabase ut som en knuslete pengesum.

Bøker, reiser og pc

- De vanligste tilleggsutgiftene ved det humanistiske fakultet er bøker, reiser og datautstyr, sier Camilla Serck-Hanssen ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hvis vi tillater oss å dele opp den tenkte millionen i hauger med 50 000 kroner, ville hver av dem ha betalt én av forskerne på fakultetet til Serck-Hanssen alt hun trengte av bøker for et helt år, i tillegg ti en fin bærbar pc, en reise og vel så det.

Mest penger går med andre ord til ansattutgifter som gjelder på et hvilket som helst arbeidssted.

- Vi er et fakultet som bruker 90 prosent på personalkostnader, sier Gunnar Nerheim ved humanistisk fakultet på Universitetet i Stavanger.

Forskningen svart på hvitt

Nerheim er en av få som forskning.no har spurt som drister seg til anslå hvor mye publisert forskning man bør forvente å få for en million kroner på fakultetet.

- Hvis en forsker fikk den gaven i fanget at hun ikke behøvde å undervise noe, burde vi kunne forvente to publikasjonspoeng for en million.

- For en historiker som skriver bok, bør vi kunne forvente 150 sider for en million kroner.

Å kunne forske på heltid forutsetter at forskeren blir frikjøpt fra å undervise studenter, noe som er et tap for de som sitter i forelesningssalene.

Frikjøp er dessuten en stor økonomisk investering, og hvor mye forskning som kommer ut av det, avhenger av hvilken forsker som blir frikjøpt, mener Geir Asheim ved samfunnsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo.

For en million ville han kunne frikjøpe en forsker fra undervisningen i to år, fordi undervisning utgjør halve stillingen.

Hvis en million brukes til å frikjøpe en gjennomsnittlig forsker, fører dette til tre ekstra publikasjonspoeng. Hvis pengene brukes til å frikjøpe en superforsker hos oss, kan dette føre til nærmere 20 ekstra publikasjonspoeng, sier han.

Drømmemillionen

Og det er nettopp et slikt frikjøp av forskere fra undervisning at flere av prodekanene sier de ville ha brukt pengene på, dersom de fikk en ekstra million uten øremerking, som en engangssum.

Mye går direkte til instituttene som ligger under fakultetene.

Det er altså ikke slik at fakultetet kan få en million å bruke på hva enn de begjære. Men de forskning.no har snakket med, tillater seg likevel å drømme litt om hva de kunne ha gjort for millionen.

Hilde Nebb ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo anslår hvor mange kurs for hun kunne ha fått for million.

- Vi kan gjøre forskerutdanningen enda bedre ved å lage flere og bedre kurs. Vi kan for eksempel invitere internasjonale forskere til å holde kurs på spesifikke områder.

- For en million kunne vi ha fått omtrent fire ukeskurs med internasjonale foredragsholdere.

Penger til avl av penger

En forsker ville nok helst brukt en million kroner å ansette en ekstra hjelpende hjerne på prosjektet sitt, eller til utstyr, dersom det manglet eller var dårlig.

Men som prodekan for forskning ved et fakultet, må man vurdere det litt annerledes.

Frikjøp av glupe forskere til å forske effektiv og skrive søknader om å få enda flere millioner, hadde kanskje vært den beste måten å bruke en million på, mener Serck-Hanssen ved UiO.

- Det siste er kanskje mest interessant. Vi ser alltid etter nye muligheter for å få inn penger.