Nærings- og handelsdepartementet kaller budsjettforslaget en ”Historisk innsats på forskning”.

Økningen i bevilgningen i 2009-forslaget var på 1,6 milliarder, så slik sett er det ikke snakk om noen overveldende økning sammenlignet med fjoråret.

”Når ein inkluderer Skattefunnordninga, blir anslaget (…) 23,6 milliardar kroner, noko som tilsvarer 0,97 prosent av BNP”, skriver Kunnskapsdepartementet i en av flere pressemeldinger. 

- Dette viser at den rødgrønne regjeringen følger opp de nye målene i stortingsmeldinga Klima for forskning med en solid økning i bevilgningene, uttaler en positiv  forskningsminister Tora Aasland.

Universitetet i Bergen og rektor Sigmund Grønmo deler ikke ministerens begestring for 2010-forslaget til statsbudsjett.

Der i gården kaller de forslaget det “strammeste universitetsbudsjett siden hvileskjæret” - en henvisning til regjeringstiden til Aaslands forgjenger, Øystein Djupedal.

- Vi får langt færre studieplasser enn forventet, og plassene er bare halvfinansierte. Samtidig får vi kutt i basisbevilgningen. Dermed kan budsjettet svekke kvaliteten i norsk forskning og utdanning, advarer Grønmo.

- En stor utfordring

Rektorkollega Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo, landets største, er også bekymret for 2010: 

- Neste år blir det en stor utfordring å opprettholde kvaliteten på undervisningen og forskningen, sier Ottersen til forskning.no

UiB-rektor Grønmo sier at han hadde forventet et langt mer offensivt og framtidsrettet budsjett for universitetene.

Og; han mener det er veldig alvorlig at “regjeringen i tillegg kommer med reelle kutt i basisbevilgningene sammenlignet med 2009”, som det formuleres i en pressemelding.

– Universitetene må nå gå i dialog med regjeringen om den vanskelige økonomiske situasjonen for norsk forskning og utdanning. Vi har ikke sett et like stramt budsjett siden hvileskjæret i 2007, sier Grønmo.

Treprosentmålet

Økningen på 1, 7 milliarder til tross; fortsatt er man heller ikke innenfor målsettingene for det mye omtalte treprosentmålet. Opprinnelig skulle det offentlige sørge for at 1 prosent av BNP gikk til forskning innen 2010, mens to prosent skulle komme fra privat sektor.

Målet er skjøvet lengre fram i tid i den nye forskningsmeldingen - tilsynelatende ut i det berømmelige blå.

- Vi er i bunn og grunn meget bekymret for konsekvensene av dette budsjettet, fortsetter UiO-rektor Ottersen overfor forskning.no.

Han mener det er noen få lyspunkter i satsningen på enkelte forskningsfelter, som energi og klima, men understreker at det ikke er noen økning i basisbevilgningene til universitetene.

-  I stedet er det faktisk reelle kutt, hvis man ser nærmere på budsjettet. Dette er bekymringsfullt. Basisbudsjettet er det som skal holde eksisterende drift flytende.

- Regjeringen vil øke antall studieplasser, og vi vet at det blir mange flere studenter i løpet av ganske kort tid, og hvordan vi skal bygge opp beredskapen for å ta i mot disse, har jeg vanskelig for å se, sier han.

Ottersen understreker at dette krever ressurser, og han hadde derfor håpet på en styrkning.

- Studentene hadde også en styrkning av basisbudsjettet på topp på sin ønskeliste.

Forskningsrådet: - Gleder og skuffelser

Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet er glad for forslag om økte bevilgninger til fornybar energi, klimaforskning og infrastruktur.

Samtidg beklager han at ordningene for næringsliv og grunnforskere ikke styrkes, og at universitetene holdes på stedet hvil, ifølge en pressemelding fra Forskningsrådet.

- En av våre største utfordringer er å styrke kunnskapsutvikling og innovasjon i norsk næringsliv. Vi hadde håpet at hele veksten gjennom tiltakspakken ble opprettholdt. Nå svekkes denne ordningen rettet mot næringslivet.

- Tilsvarende svekkes den frie prosjektstøtten for grunnforskning gjennom manglende vekst. Forskningsrådet har løftet disse prioriteringene høyt i vårt budsjettforslag. Det er beklagelig at vi ikke har fått gjenomslag på disse punktene, sier Hallén i meldingen.

Regjeringen vil for øvrig øke bevilgningen til Forskningsrådet med rundt 70 millioner kroner (til 1,3 milliarder kroner) sammenlignet med 2009. Dette er en økning på 6 prosent.

Nye studieplasser og boliger

Regjeringen vil opprette 2 600 nye studieplasser. Sammen med de 3 000 studieplassene som ble tildelt ved revidert nasjonalbudsjett i mai, vil det dermed bli 5 600 flere plasser i 2010.

– Det kommer overraskende få studieplasser i forslaget til statsbudsjett. Særlig sett i lys av ambisjonene i Soria Moria 2 og at regjeringen selv har varslet kraftig studentvekst i en egen utdanningsmelding, sier rektor Sigmund Grønmo ved UiB.

Samtidig legges det opp til 1 000 nye studentboliger i budsjettforslaget.

– Vi vet at studentene bruker en stor del av pengene sine på å bo, og derfor er studentboliger viktige for at alle skal ha en reell lik rett til utdanning.

-  Med denne satsingen holder vi fremdekes trykket oppe på studentboligbyggingen, mener Tora Aasland.

Basisstøtten til studenene skal stige fra 87 600 kroner i undervisningsåret 2009-10 til 89 000 kroner i undervisningsåret 2010-11.

Vil satse på næringsrettet forskning

Samtidig foreslår de rødgrønne at forskningsfondet tilgodeses med ytterligere 5 milliarder kroner, slik at fondet nå utgjør til sammen 77 milliarder kroner.

Den rødgrønne regjeringen har dermed økt kapitalen i fondet med til sammen 41 milliarder kroner, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Ellers ser næringsrettet forskning ut til å være et uttalt satsingsområdet i det rødgrønne trekløverets andre regjeringsperiode.

Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett skal 2,18 milliarder kroner gå til forskning i 2010, lyder forslaget. Dette er en økning på 13 prosent sammenlignet med fjoråret.

Humaniora i bakleksa? 

Satsningene i 2010 er i følge KD klimaforskning, forskning på fornybar energi og karbonfangst og lagring, i tillegg til at man vil satse på at Norge skal bli med i romforskningen i Europa.

- Er det fare for at humaniora kommer i bakleksa?

- Det har vært vår bekymring helt fra forskningsmeldingen kom. Der var jo heller ikke humaniorafagene noe særlig inne.

- Dette er en bekymring, fordi vi er svært opptatt av balansen mellom satsning på humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, og naturvitenskapelige og medisinske fag, sier rektor Ole Petter Ottersen ved UiO. 

- Hva kan man eventuelt gjøre for å sikre denne balansen i årene framover?

- En måte er å kanalisere mer ressurser gjennom Forskningsrådet. De frie midlene er veldig begrensede for disse forskningsområdene, så der må man få til en løsning.

Satsingen på Innovasjon Norge blir ellers oppjustert med 310 millioner kroner, til i overkant av 1, 5 milliarder kroner på kommende års budsjett.

Også lånerammene for Innovasjon Norge skal økes, melder NTB.

Les mer:

Kunnskapsdepartementet: Aukar forskingsfondet til 77 milliardar

Kunnskapsdepartementet: 5600 fleire studieplassar og 1000 nye studentbustader

Kunnskapsdepartementet: - Styrkjer kunnskapsnasjonen Noreg