Norge er forskningsjumbo i Norden

Målt mot brutto nasjonalprodukt (BNP) og folketall kommer de norske investeringene til forskning dårligst ut i Norden. Utgifter til forskning og utvikling utgjorde bare 1,6 prosent av BNP her hjemme i 2001.

Publisert

Veksten har vært lavest i Norge, mens Svenskene befester sin posisjon som Nordens stormakt innen forskning og utvikling (FoU).

Felles for alle de nordiske landene er at næringslivet står for den største veksten, viser tallene som presenteres av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

- Det har vært en veldig forsiktighet når det gjelder offentlig satsning på forskning i Norge. Vi har ligget nokså høyt, men det er andre land som tør satse mer, sier seksjonsleder Kirsten Wille Maus ved NIFU.

- Enkelte spør kanskje hvorfor vi skal forske så mye, men alle studier viser at forskning er lønnsomt, fortsetter hun.

På stedet hvil

For 20 år siden var FoU-nivået omtrent likt i Norge, Danmark og Finland. På 1990-tallet har imidlertid utviklingen vært svært ulik: FoU-utgiftenes andel av BNP i Finland har økt sterkt, mens Norge ikke har hatt noen vekst, og Danmark har ligget i en mellomposisjon.

- Det har nok en del å gjøre med at vi ikke har så store industrilokomotiver som Danmark og Sverige har; for eksempel innen verkstedsprodukter som kjøretøyer eller kommunikasjonsutstyr, og ellers innen medisin og farmasi. Det er kanskje lettere for slike store selskaper å satse med høy risiko, sier Wille Maus.

Hun mener Norge burde ha flere gode bein å stå på enn olje og havbruk.

- I oljesektoren begynner det nå en utflating og nedgang. Hva er det da vi har innen forskning som gjør at vi kan satse på andre områder? spør seksjonslederen.

Dårlig signal

Hun var ikke spesielt imponert over politikernes behandling av statsbudsjettet for 2003.

- I budsjettet er det en realvekst på under én prosent i de offentlige bevilgningene til forskning og utvikling. Alle partiene sier at forskning er viktig, men etter forhandlingene om statsbudsjettet i oktober ble bevilgningene til forskning likevel kuttet med 100 millioner kroner, sier hun.

- Det var et signal som ikke var så bra. Man spør seg kanskje om man har muligheten til å satse i dårligere tider, selv om det er akkurat da man burde satse, sier Wille Maus.

- Selge forskning til utlandet

"Kunne Norge solgt sin kompetanse på brobygging til utlandet? Her fra Atlanterhavsveien."
"Kunne Norge solgt sin kompetanse på brobygging til utlandet? Her fra Atlanterhavsveien."

Siden Norge er et land med et relativt høyt utdanningsnivå, mener hun at man i større grad skulle vært villig til å satse på nyetableringer og kompetansebaserte bedrifter.

- Kunne man for eksempel eksportert mer forskningsresultater til utlandet? Når det gjelder forskningen ved universitetene blir svært lite - bare to prosent - finansiert fra utlandet, sier Wille Maus.

Hun trekker frem den norske kompetansen på stål, betong, fjellhaller og broer som eksempler på en type ekspertise som kanskje kunne vært solgt til utlandet.

- Det er noe med å bruke den kompetansen vi har. Vi er et så lite land, at vi kanskje ikke klarer å sette forskningen ut i livet, fordi det er for få norske bedrifter som trenger det, sier Wille Maus.

4,3 prosent av BNP i Sverige

Sverige har i hele 20-årsperioden ligget langt over de andre nordiske landene. Med en stor økning i FoU-utgiftene de siste årene, nådde den svenske forskningens andel av BNP hele 4,3 prosent i 2001.

- Det undrer meg litt at Sverige har kommet så høyt. Tallet er større enn jeg hadde regnet med, sier Wille Maus.

Fra midten av 1990-tallet har Finland nærmet seg Sverige, men veksten har dabbet av litt de siste årene. Andelen av BNP i 2001 var 3,4 prosent i Finland.

Sterkest vekst på Island

Inntil midten av 1990-tallet var det Island som hadde den laveste andelen forskning i Norden, men i hele perioden sett under ett står landet for den sterkeste veksten, og FoU-utgiftene utgjorde 3,0 prosent av BNP i 2001.

I Danmark var FoU-andelen 2,4 prosent i 2001. Norge skiller seg ut fra de andre nordiske landene med omtrent samme FoU-andel av BNP siden 1987.

- Riktignok har Norge hatt en betydelig vekst i BNP, men forskningen har jevnt over hatt lavere vekst enn i andre land, sier Wille Maus.

Utgifter per innbygger

Norge ligger også på sisteplass når forskningsutgiftene måles mot folketallet i de nordiske landene.

Sverige utførte FoU for 10 300 norske kroner per innbygger i 2001. I Finland var summen per hode 8 100 kroner, i Danmark 6 500 kroner og i Norge 5 400 kroner.

Den samlede FoU-innsatsen i Norge utgjorde 24,5 milliarder kroner i 2001. Dette er en økning på nærmere 4,2 milliarder i forhold til 1999, men størstedelen av økningen er det næringslivet som står for (3,1 milliarder).

- Næringslivet øker mest

"Er vi litt for skeptiske til bioteknologi i Norge?"
"Er vi litt for skeptiske til bioteknologi i Norge?"

Næringslivet i Norge sto for nærmere 52 prosent av FoU-utgiftene i 2001, mot 47 prosent i 1999. For første gang blir altså mer enn halvparten av FoU-utgiftene brukt i næringslivet.

De samlede FoU-utgiftene økte med nesten ti prosent i Norge i 2001 i forhold til 1999. Finland hadde den samme realveksten, mens utgiftene økte med 20 prosent i både Danmark og Sverige. Island hadde den største veksten med over 30 prosent.

Vi er nølende til bioteknologi

- Island har satset mye på bioteknologi. Vi er kanskje litt nølende til dette her i landet. Det skjer ikke spesielt mye forskning i Norge innen bioteknologi, sier Wille Maus.

Nordmenn kan trøste seg med at en vekst på nesten fem prosent i året ikke har funnet sted siden midten av 1980-tallet.

- Vi ble ganske stolte når vi først så tallene for Norge, men ble slått i bakken da vi så tallene for de andre landene i Norden, sier Wille Maus.

Henger etter OECD-gjennomsnittet

Økningen av FoU-utgiftene i den norske næringslivssektoren var på 22 prosent i 2001, universitets- og høgskolesektoren hadde en nedgang på 2,1 prosent, mens instituttsektoren hadde en realøkning på 1,2 prosent.

Nedgangen i universitets- og høgskolesektoren skyldes lavere investeringer i bygg og anlegg - når det gjelder FoU-utgifter til lønn og annen drift var det en realøkning på 3,5 prosent.

- Og det regnes som ganske mye, sier Wille Maus.

Henger etter i OECD

I forhold til OECD-gjennomsnittet sakker Norge likevel ytterligere akterut i 2001. I gjennomsnitt utgjorde OECD-landenes FoU-utgifter 2,21 prosent av BNP i 1999, og andelen for 2000 er foreløpig anslått til 2,24 prosent.

- Egentlig er målsetningen om å komme opp på OECD-nivå ganske forsiktig. Man kunne sagt at vi burde sammenligne oss med de andre nordiske landene, og sikte mot et enda høyere tall, sier Wille Maus.

SkatteFUNN

Hun har tro på at den nye fradragsordningen SkatteFUNN, som skal øke næringslivets interesse for FoU-innsats og nyskaping, kan bidra til å gi norsk forskning et lite løft.

- Det kan kanskje får frem fra underskogen aktiviteter som har ligget der lenge - utviklingsarbeid som ikke har blitt fanget opp. Det vil motivere, og kanskje få hevet innsatsen og motivasjonen og næringslivet til å bruke ressurser på denne typen risikoaktiviteter, sier Wille Maus.

Lenker:

NIFU: Norsk FoU-innsats lavest i Norden
NIFU: Ny FoU-statistikk for 2001: Betydelig økning i FoU-ressursene