Regjeringen foreslår å bruke 45,4 milliarder kroner til universiteter og de statlige og private høyskolene i 2024 i statsbudsjettet for neste år.

Det er 1,6 milliarder mer enn i revidert budsjett for 2023.

Neste år vil regjeringen bruke 48,6 milliarder kroner på forskning og utvikling. Det er omtrent 4,6 milliarder kroner mer enn i 2023.

– Dette er en rekordhøy bevilgning til forsking og utvikling, sier forskings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding på Kunnskapsdepartementets sider. 

Mangel på kompetanse 

– Over hele landet melder næringsliv og kommuner om den samme utfordringen: mangel på kompetanse. Vi mangler blant annet teknologer, lærere og sykepleier, sier Borch i pressemeldingen.

Samtidig får vi en stadig eldre befolkning, økende behov for helsetjenester og vi står overfor store omstillingsbehov.

Regjeringen møter denne utfordringen ved å satse på studieplasser og kompetanse i hele landet, ifølge Borch.

– Forsking og høyere utdanning spiller en avgjørende rolle for å ruste Norge for framtida, sier hun i pressemeldingen. 

Ikke nok til å møte utfordringer

Forskerforbundets leder Guro Lind sier hun er enig med Borch i at Norge står i en krevende omstilling. Men Lind er uenig i at regjeringens forslag til statsbudsjett er nok for å møte denne utfordringen. 

– Dette forskningsbudsjettet er for lite ambisiøst, særlig når det gjelder grunnforskningen, skriver Guro Lind i en e-post til forskning.no.

Forskerforbundet organiserer studenter og ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Forbundet har 25.000 medlemmer.

Norges krevende omstilling tilsier at vi burde investere en større andel av inntektene våre i forskning, ifølge Lind.

Reduserer langsiktig grunnforskning

I regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres blant annet post 52 til langsiktig grunnleggende forskning med 3,7 prosent, ifølge Forskerforbundet.

– Dette er jeg særlig bekymret over, sier Lind, som selv er kreftforsker.

Lind trekker fram flere poster i statsbudsjettet som samlet sett gir bekymring for forskningsinnsatsen: 

• 0,7 prosent nedgang i bevilgningene til universiteter og høyskoler
  
  
• Langsiktig grunnleggende forskning reduseres med 3,7 prosent
  
  
• Kutt i driften av Norges forskningsråd
  
  
• Avvikling av de regionale forskningsfondene (pengene flyttes til kommunebudsjettene).

Frykter det blir mindre forskning

Disse endringene skjer samtidig med at forskningsinsentivene for universiteter og høyskoler er tatt bort. 

Insentivene for utdanning bevares. 

– Aldri har det vært så mange tilgjengelige studieplasser som i år, sier forskings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Lind er redd det samlede resultatet blir lavere forskningsinnsats.

Norge satser minst i Norden

FoU-andelen av bruttonasjonalproduktet(BNP) går riktignok litt opp, blant annet på grunn av økt kontingent til Horisont Europa.

Medregnet den statlige støtteordningen Skattefunn, er FoU-bevilgningene på om lag 52 milliarder kroner.

– Så bildet er sammensatt. Jeg er likevel bekymret for midlene til fri forskning og for forskningsinnsatsen ved universiteter og høyskoler. Vi vet at forskningstiden til de vitenskapelig ansatte allerede er under press, sier Lind.

Norge er i dag det landet i Norden som investerer minst i forskning og utvikling som andel av BNP og ligger på snittet for OECD, ifølge Forskerforbundet.

Flytter mer penger til grunnbevilgninger 

Men Lind har også skryt til regjeringen. I budsjettet flyttes nemlig om lag 330 millioner kroner fra konkurransebaserte arenaer, over til institusjonenes grunnbevilgninger. 

– Dette er et positivt taktskifte. Over år har vi sett at grunnbevilgningenes andel har gått ned, mens andelen konkurransebaserte midler har økt. Det er gledelig at regjeringen nå går motsatt vei, og tar løftet i regjeringserklæringen om økte grunnbevilgninger på alvor, sier Lind. 

– Likevel blir det økonomiske handlingsrommet for universiteter og høyskoler likevel mindre, på grunn av andre kutt, kommenterer Lind i Forskerforbundet.

Regjeringen mer optimistisk enn Norges Bank

Ifølge regjeringen utgjør den foreslåtte økningen til forskning og utvikling en realvekst på 5,6 prosent sammenlignet med 2023.

Regjeringen har riktignok lagt til grunn en prisvekst neste år på 3,8 prosent.

Dette er lavere enn den Norges Bank legger til grunn, som forventer en prisvekst på 4,8 prosent neste år.

LES OGSÅ:

Bergen-forskere får millioner til ME-forskning

Regjeringen setter av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!