Vil opprette Holberg-pris
Det holder nok neppe å konkludere med at "Mor Nille er en stein" for å få den nye nordiske prisen for forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora.
Fordi det er nok ikke de mer tvilsomme vitenskapelige ferdighetene til Ludvig Holbergs karakter Erasmus Montanus som er grunnlaget for at regjeringen nå vil opprette en nordisk forskningspris i forfatterens navn.
Selv om vi kanskje kjenner Holberg best for hans mange komedier, bestod store deler av hans forfatterskap av faglige skrifter, blant annet betydelige verker innenfor europeisk og dansk-norsk historie, juss og statsvitenskap.
200 millioner kroner
Det er foreslått å sette 200 millioner kroner i minnefondet med Ludvig Holbergs navn. Regjeringen ønsker at prisen skal deles ut første gang i 2004 i forbindelse med at det da er 250 år siden Ludvig Holberg døde. Prisbeløpet vil være omtrent 5 millioner kroner.
- Jeg ønsker med denne prisen å øke oppmerksomheten omkring samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H).
Hun håper prisen kan styrke rekrutteringen særlig til språkfagene.
Historiker og komediant
Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684 og døde i 1754. Han var professor i metafysikk og latin, senere i historie og geografi i København. Av hans historiske produksjon finner vi verk som Introduktion til de fornemste europæiske rigers historie (1711), Natur- og folkeretten (1716), Bergens Beskrivelse og Danmarks historie.
Etter å ha gitt ut det satiriske heltediktet Peder Paars i 1719?20, kom komediene ut som perler på en snor. Best kjent er nok Den politiske kandestøber (1722), Jeppe paa Bierget (1722), Den stundesløse (1726), Erasmus Montanus (1731). Holberg har også skrevet Den utopiske roman Niels Klims underjordiske rejse (1741), essaysamlingen Moralske tanker (1744) og Epistler I-V (1748?54).