Kronikk: Ingen satser på kunnskap om seksuell vold

Seksuell vold bekymrer oss, men forskningen på feltet mangler kraft, helhet og finansiering, skriver May-Len Skilbrei, Ingrid Smette og Kari Stefansen i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Med jevne mellomrom vekker tilfeller av seksuell vold stor oppmerksomhet og bekymring i det norske samfunnet. Eksempler de siste årene er overfallsvoldtekter og myndighetspersoners seksuelle misbruk av mindreårige.

Samfunnet møter ikke bare fenomener som dette i retten, men også gjennom forebygging og assistanse til ofrene. Vet samfunnet og institusjonene og profesjonene som er involvert i dette arbeidet nok til å møte seksuell vold på en god måte?

Vi har sammen redigert et temanummer av tidsskriftet Sosiologi i dag om seksuell vold som kommer ut i disse dager. Vi ønsket å løfte fram nyere forskning på feltet og reise faglig debatt om hva seksuell vold er og hva vi vet om det. I prosessen har vi reflektert mye over kunnskapsbehov og -huller.

Mye oppmerksomhet, lite satsing

Vår konklusjon er at vi er i en nokså paradoksal situasjon: Mens seksuell vold får mye oppmerksomhet både fra myndighetene og i ikke minst mediene, er det en påfallende mangel på satsing på forskning om seksuell vold.

Vi vet at det foregår forskning om seksuell vold ved norske forskningsinstitusjoner. Forskningen tar også for seg viktige tema, som rettens behandling av voldtekt, voldtekt i krigs- og konfliktområder, og ulike hjelpetiltak for utsatte.

Men forskningsfeltet er lite institusjonalisert. Det finnes ingen egne forskningsmiljøer og forskningen er først og fremst knyttet til enkeltpersoner.

Begge deler kan henge sammen med mangelen på større satsinger på forskning om seksuell vold fra myndighetenes side.

Mens det tidligere velferdsforskningsprogrammet i Forskningsrådet finansierte flere studier av seksuell vold som har vist seg å gi viktig kunnskap samfunnet har kunnet bruke, inneholder ikke programnotatet til den største samfunnsvitenskapelige forskningssatsingen i dag, Forskningsrådets VAM-program, ordet vold.

Bør bekymre

Mangel på satsing på kunnskap om seksuell vold er dårlig nytt for forskere som ønsker å bidra til kunnskapsutviklingen på feltet, men det burde også bekymre myndighetene.

Forebygging og straffeforfølging av seksuell vold og assistanse til ofre, bør etter vårt skjønn være forankret i en solid kunnskapsbase. I en slik kunnskapsbase bør forskningsbasert kunnskap om seksuell vold ha en selvfølgelig plass.

Gjennom forskning kan vi få kunnskap om hvor omfattende problemet med seksuell vold er, om risikofaktorer og konsekvenser, om hvordan ulike grupper ofre opplever den hjelpen de får og møtet med politi og rettssystem – for å nevne noen svært viktige temaer.

Vi vil derfor oppfordre den nye regjeringen til å styrke forskningen om seksuell vold. Ikke minst ønsker vi studier hvor seksuell vold settes inn i en større samfunnsmessig kontekst, der klasse, etnisitet, og marginalisering trekkes inn, ikke bare kjønn.

Vold er sosialt skjevt fordelt

Kjønnsperspektivet har av gode grunner vært viktig i forskning og tenkning om seksuell vold: Kvinner er betydelig mer utsatt enn menn, og det er godt dokumentert at seksuell vold ofte er et viktig element i det som er blitt kalt patriarkalsk terrorisme i parforhold. Men vi vet også at seksuell vold, som annen vold, er sosialt skjevt fordelt.

Lite utdanning og dårlig økonomi, er kjente risikofaktorer. Hvilke mekanismer som ligger bak slike sammenhenger vet vi mindre om. Kvalitative studier er åpenbart viktig her.

Vi vet også svært lite om utviklingen i forekomst – både i befolkningen generelt og i særlig sårbare grupper, som kvinner i prostitusjon og tunge rusmiljøer: Er den seksuelle volden blitt mer eller mindre utbredt? Har den samme karakter som før? Er fordelingen mellom «nære» og «fjerne» utøvere den samme som før, og rammer den like sosialt skjevt som før?

Behov for forskningsprogram

Å få fram slike oversiktsbilder krever at det gjennomføres gjentatte studier av det samme utsnittet av befolkningen, med samme metode og måleinstrumenter. Uten slike studier er vi henvist til å spekulere. Statistikk over anmeldelser hjelper lite – den fanger kun inn de tilfellene som er rapportert til politiet.

Den avgåtte regjeringen Stoltenberg annonserte et eget forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Det er en god idé, og vil kunne bidra til ny kunnskap om seksuell vold i parforhold og familier, og om forbindelsen mellom seksuell vold og annen vold i nære relasjoner.

Samtidig er det gode grunner for en egen forskningssatsing om seksuell vold. Seksuell vold skjer på tvers av relasjoner og er en særegen form for vold.

Powered by Labrador CMS