Humaniora er akademiske fag som historie, språk, filosofi, teologi og medievitenskap. Humanister har også ansvaret for mange museer og kulturinstitusjoner.

Av de seks store vitenskapelige fagområdene i Norge er humaniora det som får minst penger. Mange har pekt på situasjonen for humanistene som alvorlig. I fjor svarte regjeringen med en egen stortingsmelding kalt «Humaniora i Norge».

Nå åpner altså Forskningsrådet pengesekken for humanistene.

Den økte pengebruken er en direkte oppfølging av regjeringens humanioramelding.

Innen 2022 skal fem prosent av Forskningsrådets bevilgninger gå til humaniora – noe som tilsvarer en økning på 176 millioner fra dagens nivå.

Er humanister lite relevante?

Norges forskningsråd sin finansiering av norsk forskning skjer ofte gjennom store programmer rettet mot dagens samfunnsutfordringer. Men for humanistenes del er det en forsvinnende liten del av pengene til forskning som kommer gjennom slike samfunnsrelevante programmer.

Når humanister får finansiert forskning, kommer kronene først og fremst gjennom grunnbevilgningen som ble gitt til universitetet eller høyskolen der forskeren er ansatt.

Hos Forskningsrådet får humaniora-forskere først og fremst penger gjennom det som kalles Fri prosjektstøtte, en ordning hvor det er ekstra hard kamp om pengene. Enkelte humanister er også knyttet til sentre for fremragende forskning. Penger fra EU-forskningen kan humanister stort sett se langt etter.

Når så få er interessert i å finansiere humanistisk forskning, skyldes det at dagens humanistiske fag er så lite samfunnsrelevante? I stortingsmeldingen som kom i fjor antyder regjeringen nokså klart at svaret er ja.

Det er iallfall sikkert at humanister ofte er usynlige både for offentlige myndigheter og for næringslivet. De forventer lite av humanister. Humanister har det også ofte tøft på arbeidsmarkedet, siden det er lite kjent hva humanister egentlig kan bidra med.

Penger til migrasjon og klima

Nå varsler Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen at de nye pengene til humanistisk forskning først og fremst skal gå til forskere som retter seg mot de aktuelle spørsmålene migrasjon, konflikter, teknologiskifter, klima og miljø.

Røttingen vil også at mer av humaniora-forskningen skal skje innenfor Forskningsrådets tematiske programmer:

– Skal vi lykkes med denne opptrappingen, må de humanistiske fagmiljøene mobilisere mot de tematiske satsingene. Det fordrer at vi får søknader med høy kvalitet, og vi ønsker særlig å stimulere til tverrfaglige prosjekter hvor humanistiske perspektiver inngår som en del av en større helhet, sier Røttingen i en artikkel på Forskningsrådets nettsider.