I en ny rapport fastholder Nærings- og handelsdepartementet sitt mål om tre prosent av bruttonasjonalproduktet til forskning innen 2010. Urealistisk, mener noen forskere. Nå gjentas løftet, og vi må velge å tro på det, sier Forskerforbundets leder Bjarne Hodne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Genforskning er blant de høyest prioriterte satsingsområdene i EUs sjette rammeprogram."
Rapporten er en sammenfatning av Norges økonomiske vekst, sysselsetting og konkurranseevne sammenlignet med EUs tilsvarende strategi - den såkalte Lisboa-strategien.
På et EU-toppmøte i Barcelona i mars 2002 ble målet satt om at medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer skal være tre prosent av BNP innen 2010.
I årets rapport fastholder Nærings- og handelsedepartementet Regjeringens målsetning fra forslaget til statsbudsjett 2007: Norge skal gjøre denne EU-målsettingen til sin egen.
På side 74 i rapporten heter det:
Norge har etter framleggelsen av st.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning samme målsetting som EU når det gjelder samlet FoU-innsats. Regjeringens mål er å heve den samlede FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 1 pst. skal komme fra offentlige kilder og 2 pst. fra næringslivet og andre kilder.
Skepsis til målsetningen
"EUs Lisboastrategi i et norsk perspektiv, rapport fra Nærings- og handelsdepartementet"
“Det norske Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP la i fjor høst fram en utredning hvor de var skeptiske til denne målsetningen.
Oppdaterte beregninger gjør at BNP-målet framstår som mer urealistisk og misvisende enn noen gang, lød ett av de oppsummerende punktene.
Forsker Egil Kallerud hadde skrevet utredningen, og i en artikkel i forskning.no hevdet han at BNP var et dårlig utgangspunkt for å måle størrelsen på bevilgninger til forskning.
I Norge varierer BNP fra kvartal til kvartal. Dessuten er vårt BNP svært høyt på grunn av oljevirksomheten. Norge vil derfor komme dårligst ut av å bruke et BNP-mål, hevdet Kallerud.
Må velge å tro på målsetningen
Nå gjentar altså Regjeringen treprosent-målet i en ny rapport.
- Det er nødvendig med 2,5 milliarder kroner i årlig økning hvert år fram til 2010 for at den offentlige forskningsinnsatsen skal utgjøre en prosent av bruttonasjonalproduktet, sier Forskerforbundets leder Bjarne Hodne i en pressemelding.
På spørsmål om han anser dette målet for realistisk, svarer Hodne at siden regjeringen nå gjentar målsetningen, må han velge å tro at Regjeringen vil bevilge pengene som er nødvendige for å nå målet.
Også Djupedal fastholder
"Øystein Djupedal"
Det er ikke bare nærings- og handelsdepartementet som fastholder treprosent-målet.
I en tale i forskerforbundet 7. november i fjor sa utdannings- og kunnskapsminister Øystein Djupedal: … det blir enda mer krevende å nå det vedtatte 3 prosent-målet innen 2010.
Treprosent-målet er en konkretisering av en strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. Denne strategien ble vedtatt av Det europeiske råd i Lisboa i mars 2000.
Annonse
Gjennom en friere bevegelse av forskere, ideer og teknologi i EU-området skal EU bli ledende innen blant annet genforskning og bioteknologi, IKT, nanoteknologi og romforskning.
Norge deltar i denne forskningssatsingen gjennom Utdannings- og kunnskapsdepartementet.
