Regjeringen fastholder forskningsløfter

I en ny rapport fastholder Nærings- og handelsdepartementet sitt mål om tre prosent av bruttonasjonalproduktet til forskning innen 2010. Urealistisk, mener noen forskere. Nå gjentas løftet, og vi må velge å tro på det, sier Forskerforbundets leder Bjarne Hodne.

Publisert
"Genforskning er blant de høyest prioriterte satsingsområdene i EUs sjette rammeprogram."
"Genforskning er blant de høyest prioriterte satsingsområdene i EUs sjette rammeprogram."

Rapporten er en sammenfatning av Norges økonomiske vekst, sysselsetting og konkurranseevne sammenlignet med EUs tilsvarende strategi - den såkalte Lisboa-strategien.

På et EU-toppmøte i Barcelona i mars 2002 ble målet satt om at medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer skal være tre prosent av BNP innen 2010.

I årets rapport fastholder Nærings- og handelsedepartementet Regjeringens målsetning fra forslaget til statsbudsjett 2007: Norge skal gjøre denne EU-målsettingen til sin egen.

På side 74 i rapporten heter det:

Norge har etter framleggelsen av st.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning samme målsetting som EU når det gjelder samlet FoU-innsats. Regjeringens mål er å heve den samlede FoU-innsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 1 pst. skal komme fra offentlige kilder og 2 pst. fra næringslivet og andre kilder.

Skepsis til målsetningen

"EUs Lisboastrategi i et norsk perspektiv, rapport fra Nærings- og handelsdepartementet"
"EUs Lisboastrategi i et norsk perspektiv, rapport fra Nærings- og handelsdepartementet"

“Det norske Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP la i fjor høst fram en utredning hvor de var skeptiske til denne målsetningen.

Oppdaterte beregninger gjør at BNP-målet framstår som mer urealistisk og misvisende enn noen gang, lød ett av de oppsummerende punktene.

Forsker Egil Kallerud hadde skrevet utredningen, og i en artikkel i forskning.no hevdet han at BNP var et dårlig utgangspunkt for å måle størrelsen på bevilgninger til forskning.

I Norge varierer BNP fra kvartal til kvartal. Dessuten er vårt BNP svært høyt på grunn av oljevirksomheten. Norge vil derfor komme dårligst ut av å bruke et BNP-mål, hevdet Kallerud.

Må velge å tro på målsetningen

Nå gjentar altså Regjeringen treprosent-målet i en ny rapport.

- Det er nødvendig med 2,5 milliarder kroner i årlig økning hvert år fram til 2010 for at den offentlige forskningsinnsatsen skal utgjøre en prosent av bruttonasjonalproduktet, sier Forskerforbundets leder Bjarne Hodne i en pressemelding.

På spørsmål om han anser dette målet for realistisk, svarer Hodne at siden regjeringen nå gjentar målsetningen, må han velge å tro at Regjeringen vil bevilge pengene som er nødvendige for å nå målet.

Også Djupedal fastholder

"Øystein Djupedal"
"Øystein Djupedal"

Det er ikke bare nærings- og handelsdepartementet som fastholder treprosent-målet.

I en tale i forskerforbundet 7. november i fjor sa utdannings- og kunnskapsminister Øystein Djupedal: … det blir enda mer krevende å nå det vedtatte 3 prosent-målet innen 2010.

Treprosent-målet er en konkretisering av en strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. Denne strategien ble vedtatt av Det europeiske råd i Lisboa i mars 2000.

Gjennom en friere bevegelse av forskere, ideer og teknologi i EU-området skal EU bli ledende innen blant annet genforskning og bioteknologi, IKT, nanoteknologi og romforskning.

Norge deltar i denne forskningssatsingen gjennom Utdannings- og kunnskapsdepartementet.

Lenker

Lisboa-strategirapporten fra Nærings- og handelsdepartementet (pdf)
Om EUs satsning på forskning på Kunnskapsdepartementets nettsider