Fremdeles motstand mot fusjon i Tromsø

En fusjon mellom Universitetet og Høgskolen i Tromsø er blitt diskutert i snart 15 år. I juni 2006 ble det vedtatt en intensjon om fusjon - men her har ingen tenkt å gi seg uten sverdslag

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"200 fremmøtte debatterte fusjon i Tromsø"

De tradisjonelle skillene mellom høgskoler og universiteter er i ferd med å bli brutt ned, og over hele landet føres en knallhard kamp for universitetsstatus. Ofte står hele regionen bak. Universitetsutbygging blir sett som en forutsetning for at regionen skal få ta del i kunnskapssamfunnet.

En fusjon mellom Universitetet og Høgskolen i Tromsø vil ikke bare føre til bedre studietilbud og bedre fagmiljøer, hvilket er viktig i kampen om de beste studentene og fagpersonene, en fusjon vil også styrke Tromsø i kampen om forskningsmidlene, kan vi lese på nettsidene til Universitetet i Tromsø.

Likevel møter planene motstand, blant annet fra ansatte ved Det medisinske fakultet og Det samfunns-vitenskapelige fakultet, hvor seks institutter så langt har gått ut med sin motstand mot en sammenslåing.

Nesten 200 personer hadde møtt opp på debattmøtet om fusjonsprosessen, tirsdag 6. februar.

Fusjonsmotstander og sosiologiprofessor Willy Guneriussens hovedargument mot fusjon var at de to institusjonene er for forskjellige. Han frykter at det vil danne seg A- og B-lag innenfor de sammenslåtte fagmiljøene:

- Noen vil bli ekskludert, mente han.

Andre har gått enda litt lenger, og karakterisert den mulige fremtidige sammenslåingen som en kamp mellom et eliteserielag og et fra 5. divisjon.

- Dette er argumenterer for status quo, ut fra en blanding av akademisk arroganse og paternalistisk omsorg for høgskolen, sa førsteamanuensis Peter Arbo i universitetets styre.

Guneriussen kontret ved å påpeke at universitetet vil måtte bruke enormt mye ressurser på å kvalifisere staben. Han mente derfor at UiT heller må bruke krefter på egen forskning.

Nils Aarsæther ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning støttet motstanderne. Han mente derfor at fusjonsdebatten flytter fokus vekk fra det som virkelig er problemet: Publiseringsfrekvensen ved Universitetet.

Noe av argumentasjonen for en fusjon har vært at Universitet i Tromsø har produsert for lite forskning.

- Vi har noen få miljøer som er eksellente, men ellers ligger vi ikke spesielt godt an sammenlignet med andre universiteter, sa Guneriussen.

Han fikk støtte fra professor Nils Aarsæther ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning.

- Vi ligger akterut i vår egen forskningsinnsats sammenlignet med andre.

Spørsmålet blir da om fusjonen vil styrke eller svekke Tromsøs forskningsinnsats.

Powered by Labrador CMS