Norske bedrifter kutter forskning

Bedrifter med mer enn 200 ansatte brukte ti prosent mindre penger på forskning og utvikling (FoU) i 2002 enn i 2001.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De mellomstore selskapene viser på sin side en FoU-vekst på nærmere 30 prosent, men dette kan ikke oppveie nedgangen som finner sted blant de store aktørene.

Det er innsatsen i de store foretakene som dominerer satsningen på FoU i norsk næringsliv.

I desember 2003 skrev forskning.no at FoU-utgiftene ved universiteter og høyskoler økte med vel 0,5 milliarder kroner fra 2001 til 2002. I næringslivet var det derimot en nedgang på 200 millioner kroner.

Langt igjen til OECD-gjennomsnitt

Norske myndigheter har lenge vært bekymret for det lave nivået på FoU i næringslivet. Uten at næringslivet drar sin del av lasset, blir det vanskelig å komme opp på gjennomsnittet for OECD-landene.

Du kan lese mer om utviklingen fra 2001 til 2002 og den manglende satsningen i sakene Næringslivet sviktet på forskning og Norge er forskningsjumbo i Norden.

Regjeringen har som mål at FoU-andelen av BNP skal opp på OECD-gjennomsnitt innen 2005. Gjennomsnittlig bruker OECD-landene 2,3 prosent av sitt BNP på FoU-utgifter.

I Norge økte FoU-utgiftene fra 1,60 prosent av BNP i 2001, til 1,67 prosent av BNP i 2002.

- Prioriterer å betale ned gjeld

Stadig mindre av pengene til store norske selskaper går nå til FoU - målt etter andelen av driftsinntekter. Selskapene sakker akterut sammenlignet med internasjonale konserner, melder Aftenposten.

Tendensen bekreftes av tallene for utført FoU som selskapene selv rapporterer i sine årsmeldinger for 2001-2003. Tallene kommer fra en analyse utarbeidet av forskningsinstituttet NIFU STEP i samarbeid med ukebrevet Mandag Morgen.

- De store selskapene tjener gode penger, men prioriterer å nedbetale gjeld fremfor å investere for fremtiden. Det er bare noen få av selskapene på Oslo Børs som synes å ha en klar retning, og det kan nok forklare hvorfor det satses så lite på FoU, sier sjefstrateg Peter Hermanrud i First Securities til Mandag Morgen.

Hvor mye forklarer næringsstrukturen?

Enkelte mener norske bedrifter opptrer i bransjer som er mindre forskningsintensive enn de bransjene som dominerer i for eksempel Sverige og Finland. Vi har for eksempel ikke noe som kan måle seg med IKT-industriene og biotekindustriene i de andre nordiske landene.

NIFU STEP viser at dette ikke er hele forklaringen, og hevder norske bedrifter skulle ha brukt 45 prosent mer på FoU om de skulle hatt den samme forskningsinnsatsen som svenske bedrifter i samme næringer.

- Sammenlignet med Sverige burde vi satset mer, men Sverige ligger øverst av alle land i OECD. Sammenlignet med andre land kunne nok næringsstrukturen forklart det meste av forskjellen, sier Svein Olav Nås ved Senter for innovasjonsforskning i NIFU STEP til forskning.no.

- Både et strukturproblem og et kulturproblem

Oslo Børs’ styreformann Harald Norvik mener det er alvorlig at storbedriftene forsker mindre.

- Det bekrefter at vi både har et strukturproblem og et kulturproblem. Etter min mening ligger hovedoppgaven i å finne nye arenaer og former for allianser mellom akademia og bedriftene. Helsesektoren er bare et av flere områder der vi burde ha muligheten til å legge grunnlag for ny næringsvirksomhet, men den blir ikke utnyttet fordi ingen tar ansvar for å bringe sammen aktører på tvers, sier Norvik.

Mindre offentlige penger til næringslivsrettet forskning

I tillegg til at de store norske bedriftene bruker mindre av sine egne penger til forskning, har ikke det offentlige bidraget til næringslivsrettet forskning holdt tritt med bevilgningene til forskning ellers.

I perioden 2002 til 2004 økte de samlede offentlige bevilgningene til forskning fra 12,2 til 14,2 milliarder kroner. Potten til næringsrettet forskning steg relativt sett langt mindre, og det er universitetene og småbedriftene som står igjen som vinnerne, skriver Aftenposten.

Ifølge Mandag Morgen etterlyser norske næringslivsledere en klyngesatsing: ressursene må satses på færre områder dersom nye industrilokomotiver skal skapes.

Norges forskningsråd utreder nå en helt ny modell for å lokke flere bedrifter til å legge FoU- aktiviteter til Norge.

Lenker:

Mandag Morgen: Mandag Morgen nr. 32, 2004
Aftenposten: Norske bedrifter kutter forskning
Statistisk sentralbyrå: Stagnasjon for forskning og utvikling i næringslivet

Powered by Labrador CMS