- Språk, litteratur og historie har også vært viktige forskningsområder, særlig under landets kamp for selvstendighet og oppbygging av nasjonal identitet de første tiårene i forrige århundre, forteller Islands forskningsminister, Þorgerður K. Gunnarsdóttir.

Forskning innenfor helseområdet har de siste årene erstattet marine- og fiskerirelatert forskning og trekker til seg den største delen av forskningsressursene, i alt 35 prosent.

Det skyldes først og fremst den store innsatsen fra legemiddelfirmaet DeCode Genetics innenfor klinisk genforskning.

Islandsk forskning
		Forskningspolitikken koordineres og gjennomføres av Ministeriet for undervisning, forskning og kultur. Under seg har departementet Islands forskningsråd (RANNIS) som i 2005 hadde et budsjett på ca en milliard islandske kroner. Det er i dag ni universiteter og høgskoler i Island, og 20 institutter og andre forskningsinstitusjoner. Omregnet til norske kroner ble det bevilget i underkant av en milliard offentlige kroner over statsbudsjettet i 2005. Til sammenlikning troner Sverige på topp i Norden med 24 milliarder norske statlige kroner samme år. Island ligger derimot på topp i Norden når det gjelder forskningskroner per innbygger: 3 190 kroner, mot tilvarende 2 220 kroner i Danmark, som ligger på bunn. Også sett i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP) ligger Island godt an. Det statlige bevilgningene til forskning utgjorde i 2005 0,95 prosent av BNP. Det gir en god andreplass etter Finland med 1,04 prosent.

Gunnarsdóttir: Klinisk forskning gir størst uttelling i form av internasjonale publikasjoner og et stigende antall patentsøknader til EPO (The European Patent Office) og USPTO (United States Patent and Trademark Office).

Her ligger vi tett på verdenstoppen i forhold til innbyggertall. Til tross for dette vil jeg samtidig si at forskning på fiskeri og marine ressurser fortsatt er svært viktig for oss for å kunne foreta en bærekraftig utnytting av havets ressurser.

Av andre viktige fagområder vil jeg også nevne geovitenskap sett i forhold til energiutvikling (særlig geotermi) og overvåkning av naturkatastrofer (tektonikk, seismikk, vulkanisme, avalanser).

Her ligger vi langt fremme i internasjonal sammenheng, noe som bekreftes av publiseringsaktivitet, siteringer og av den klare betydningen dette har hatt for livsvilkårene i landet og utnyttingen av fornybare energikilder.

I de senere årene har ny teknologi, særlig informasjonsteknologi og bioteknologi, begynt å spille en større rolle for oss.

Satsinger på 1980-tallet har siden 1995 bidratt til en stadig større eksport av kunnskapsbaserte produkter og tjenester og nesten en eksplosiv globalisering av vår økonomi, med hjelp av dyktig entreprenørskap i internasjonal finans etter dereguleringen av banksektoren.

Større vekt på konkurranse

forskning.no: Hva tror du vil være de viktigste virkemidlene for å kunne skape islandsk forsking i verdensklasse?

Gunnarsdóttir: Vi har besluttet å øke den delen av de offentlige forskningsmidlene som går via forskningsfond til prosjekter basert konkurranse.

Konkurranse om kvalitet blir avgjørende. Vi bygger nå opp forskerutdanningen innenlands hvor vi tidligere stolte på omverdenen.

Vi må likevel passe godt på å bevare den sterke internasjonale karakteren av vår høyere udannelse, blant annet ved å internasjonalisere vårt eget tilbud av forskerutdanning på områder hvor vi internasjonalt sett har faglig styrke.

forskning.no: Forskning har i Norden stort sett vært et offentlig ansvar. Nå snakkes det stadig mer om å få inn mer privat kapital. Hvordan ser du på det? Er du redd for at for mye privat kapital kan dreie forskningen mot kortsiktige prosjekter?

Gunnarsdóttir: Vår erfaring er ikke at islandsk forskning har blitt mer kortsiktig med økt innsats fra næringslivet. Tvert om. Det stilles nå større krav til offentlige institusjoner, og den store innsatsen fra noen nøkkelbedrifter innenfor bioteknologi og delvis innenfor informasjonsteknologi, er tegn på langsiktige ambisjoner.

DeCode og flere bioteknologibedrifter her i landet satser nå på grunnleggende kunnskap om menneskets genetiske egenskaper og svært avansert bioinformatikk for å oppklare de mange komplekse, miljøbestemte sykdommer som kjennetegner den vestlige verdens helseproblemer.

Finansieringen stammer i høy grad fra internasjonale kilder.

Marel AS er godt kjent i Norges fiskeindustri og er ledende internasjonalt i produksjon og markedsføring av automatiske produksjonslinjer for fisk og kjøtt.

Denne ledende stillingen bygger på en langtidssatsning på kunnskap om signalbehandling og utvikling av avanserte algoritmer til håndtering av komplekse signaler.

Mye i startgropen

forskning.no: Hvilke temaer vil bli prioritert i årene som kommer?

Gunnarsdóttir: Vi ser postgenomisk forskning som meget viktig, hvor vi kan bygge på nasjonal styrke og vi håper på å bli internasjonale aktører på dette område i fremtiden.

Nanoteknologi står fortsatt meget svakt hos oss, men kan få økende betydning for mange tradisjonelle og nye virksomheter. Vi må nå bygge opp og samle vår kompetanse på dette området. Jeg har nylig satt i gang et flerårig forskningsprogram på disse områdene.

Det er klart at klimaendringen og konsekvensen av den på vårt næringsliv og hele tilværelsen her høyt oppe i Nordatlanteren, skaper store utfordringer for oss.

Vi kommer til å delta aktivt i de kommende år i forskningssamarbeidet om endringene i Nord, ikke minst omkring de menneskelige konsekvenser som vi faktisk kjenner godt til fra tidligere epoker med voldsomme klimaendringer.

forskning.no: Har man på Island noen oppskrift for å styrke forskerutdanningen?

Gunnarsdóttir: Forskerutdanningen er blitt en svært viktig sak, men vi er i oppbygningsfasen av rekrutteringsprogrammer. Jeg har nylig lagt fram til Alltinget et lovforslag om universitetene som stiller tydeligere krav til kvalitet og resultater enn tidligere, med oppfølgning og regelmessig evaluering.

Lovforslaget åpner muligheten til å godkjenne masters- og doktorsgrader med internasjonale kvalitetskriterier. Med utgangspunkt i dette har vi utarbeidet regler om godkjenning av doktorgrader.

Vi kommer i løpet av året til å endre loven om forskerutdanningsfondet og samtidig styrke det finansielt.

Vi ønsker å ta vare på den sterke internasjonale tradisjonen i vår høyere utdanning, derfor vil vi sikkert internasjonalisere vårt eget tilbud om forskerutdanning på områder hvor vi har faglig styrke på internasjonalt nivå.

Jeg regner også med at næringslivet i høyere grad kommer til å delta i styrking av forskerutdanningen enn det har vært tradisjon for i andre land.

Lite språk, stort marked

forskning.no: Dere bruker mest penger per innbygger på forskning i Norden. Hva er bakgrunnen for det - og hva er målet?

Gunnarsdóttir: Havforskning med flere forskningsskip på et meget stort havområde er en dyr virksomhet for et lite land. Målet er en bæredyktig forvaltning av ressursene og overvåkning og forståelse av endringer i det marine miljøet over lang tid.

Satsingen på genforskningen er også en ganske stor og kostbar utfordring. Målet er en forbedret helsetjeneste ved hjelp av ny medisinsk kunnskap og en aktiv deltakelse i en global konkurranse om verdiskaping på dette området.

forskning.no: På hvilken måte ønsker Regjeringen å styrke interesse for forskning i hele befolkningen? Er det noen interesse for populærvitenskap på Island?

Gunnarsdóttir: Ved opinionsmålinger viser islendinger stor interesse for og tiltro til vitenskap og ny teknologi. Populærvitenskap utgjør en meget stor del av alt som utgis her i landet, med flere ambisiøse kvalitetsverker hvert eneste år.

Egentlig overraskende i forhold til vårt lille språkmarket.

RANNIS (Islands forskningsråd) har blant annet lært av Norges forskningsråds meget vellykkede populariserings- og formidlingsaktiviteter. RANNIS deltok aktivt i det europeiske forskeråret i fjor.

Vi hadde blant annet en serie av “vitenskapelige kveldskafeer” hvor forskere møtte publikum på kafeer i Reykjavik og fortalte om deres arbeid og svarte på kritiske og aktuelle spørsmål.

Dette vakte en utrolig stor interesse hos publikum, kafeene var ofte stappfulle med kø helt ut av døra!

Internasjonal strategi på beddingen

forskning.no:Hva vil Regjeringen gjøre for å tiltrekke seg de beste internasjonale “hoder” i årene som kommer?

Gunnarsdóttir: Nå har vi ikke lagt opp noen internasjonal rekrutteringsstrategi ennå. Men vi mener at Island er et interessant, “naturlig laboratorium” for forskning og utvikling på mange fagområder innenfor naturvitenskap, helseforskning, samfunnsforskning, humaniora og forskjellig typer teknologi.

Landets og miljøets spesielle karakter og den korte avstanden mellom forskere og brukere av forskningsresultater, er en klar fordel for Island.

Vårt tre år gamle Vitenskaps- og teknologiråd, hvor forskere og representanter fra næringslivet sitter sammen med oss ministere, arbeider hardt for å skape gunstige forhold for kunnskapsbasert utvikling i landet.

forskning.no: Hvilke land/regioner mener du Island bør samarbeide mest med?

Gunnarsdóttir: De nordiske landene var lenge våre viktigste samarbeidspartnere. Norden ble vårt springbrett til EU-samarbeidet på 1990-tallet, hvor islandske forskere siden har hatt stor suksess med søknader og stort utbytte av samarbeidet.

Tradisjonelt har våre forskere i høy grad utdannet seg ved mange av USAs fremragende universiteter. Hele 50 prosent av doktorgradene fram til 2001 er avlagt i USA.

USA har i de senere år blitt en meget viktige samarbeidspartner, spesielt innen biomedisin og geovitenskap. Det voksende arktiske forskningssamarbeidet kommer sikkert til å at dreie islendinger mot vest også i fremtiden, men vi håper at det nordiske samarbeidet kan skape en sterk plattform for dette.

forskning.no: Hvor viktig er EUs rammeprogram for islandsk forskning? Klarer også små og mellomstore bedriftene (SMB) å få noe ut av det?

Gunnarsdóttir: Det er meget viktig for oss. De forskningssterke små og mellomstore bedriftene som bygger på avansert teknologi, har hatt en stor suksess, mens teknologisk svage bedrifter nok har hatt langt mindre suksess.

Problemene med rammeprogrammets instrumenter og byråkratiske prosesser er at de rammer SMB hos oss som i andre land.

Norden en sterk region

forskning.no: Hvilke generelle tanker har du om nordisk forskningssamarbeid?

Gunnarsdóttir: Nordisk forskningssamarbeid bør etter min mening absolutt styrkes betraktelig ut i fra dagens nivå og skape en sterk plattform for deltakelse i den stigende, globale konkurranse.

Vi her i nord teller kun 25 millioner mennesker blant verdens seks milliarder, og det er klinkende klart at det nordiske samarbeidet - ved hjelp av kulturell identitet og felles verdier, erfaringsutveksling og utvikling av effektive løsninger på alle mulige områder - har gitt oss en fremragende stilling i det globale samfunn.

De nordiske landene står oftest blant “Ti på topp” innenfor mange områder. Utdannings- og forskningssamarbeidet har uten tvil spilt en grunnleggende rolle i denne utviklingen.

forskning.no: Hvordan kan Island bidra til suksess for NordForsk og Noria?

Gunnarsdóttir: Vi gjorde vårt beste for å skape en positiv innstilling og enighet bak NORIA-visjonen om “Norden som ledende region for forskning og innovasjon i et globalt perspektiv”, og i opprettelsen av NordForsk for å realisere denne visjonen.

Vi vil gjerne arbeide for at vi utnytter NordForsk som et kraftsentrum til å mobilisere det nordiske forskersamfunn og nasjonale institusjoner for å skape slagkraft på forskjellige områder basert på fremstående nordisk vitenskapelig og teknisk kompetanse.

Vi vet av erfaring at det er gode forutsetninger for dette hvis man enes om denne målsetningen.

forskning.no: Tror du en åpning av nasjonale forskningsprogrammer kan være en vei å gå for å styrke nordisk samspill?

Gunnarsdóttir: Jeg tror vi kommer i stadig større grad til å åpne de nasjonale forsknings- og utdanningssystemene, som en konsekvens av den stigende interessen for økt samarbeid.

Det er mer et spørsmål om tid og ordninger som må på plass for å få det til. Island har alltid dratt nytte av økt internasjonalt samarbeid og åpenhet mellom utdanningssystemer og forskningssystemer.

Stoler på at Norge følger opp

forskning.no: Er du villig til å gjøre deg til talsmann for nasjonale investeringer i nordiske forsknings- og innovasjonsinitiativ?

Gunnarsdóttir: Ja! For eksempel kan jeg godt tenke meg en sterkere nordisk koordinering av satsinger på forskning og utvikling omkring klimaendringer og konsekvensene av disse i nord.

Jeg tok i 2004 initiativ til den første ministerkonferanse mellom utdannings- og forskningsministrene i Arktisk Råds medlemsland. Det var stor tilslutning fra alle de ministrene som deltok og deres representanter til den erklæringen vi fikk godkjent.

Jeg stoler på at Norge følger opp denne erklæringen under sitt nåværende formannsskap i Nordisk Ministerråd og under det kommende formannskapet i Arktisk Råd. Det er viktig å utnytte denne muligheten.

forskning.no: Ser du for deg at man kan gjøre den nordiske forskningspolitikken til en del av den nasjonale forskningspolitikken?

Gunnarsdóttir: Vi har alltid tatt hensyn til den nordiske dimensjonen i vår nasjonale forskningspolitikk og deltatt så aktivt som mulig i det nordiske samarbeidet.

Det gjør vi på grunn av egeninteresse, men også for å fremme det nordiske samarbeidet. Men nordisk forskningspolitikk kan ikke på noen måte ses på som overordnet den nasjonale.

Vi samarbeider på de områder hvor vi har sammenfallende interesser, og jeg ser gjerne at vi definerer flere områder enn færre hvor dette er tilfellet.

forskning.no: Ser du nytten av et styrket nordisk samarbeid som plattform for nordisk suksess i en globalisert verden?

Gunnarsdóttir: Jeg har tror på denne strategien men landene må bil enige om en visjon før den kan realiseres på en troverdig måte.

Norsk modell

forskning.no: Hvordan ser du på norsk forskning og forskningspolitikk? Hva virker positivt og hva negativt?

Gunnarsdóttir: Politikk, og dermed forskningspolitikken, er alltid situasjonsavhengig. Jeg kan ikke bedømme politikken i Norge, men ser at Norge satser, relativt sett, ikke fullt så sterkt på forskning og utvikling som de fleste andre nordiske land.

Det hører også med til bildet at vi fikk vår modell for organisering og styring av forskningen først og fremst fra Norge.

Det spilte en vesentlig rolle for oss fra 1960-årene, blant annet ved oppbygning av institusjonssektoren, og helt fram til 1990-årene da vi slo sammen våre to forskningsråd og etablerte Islands forskningsråd i 1994, altså året etter fusjoneringen av alle forskningsrådene i Norge.

Siden midten av 1990-årene har vi imidlertid sett mer mot Finland for å lære hvordan vi bedre kan koordinere vitenskapelige ambisjoner med næringslivets og samfunnets behov og politiske målsetninger.