Forskning har stor betydning for innovasjon og fornyelse både av næringsliv og offentlig sektor. Så langt har forsknings- og innovasjonspolitikken begrenset seg til å støtte utviklingen av nasjonalt næringsliv og norsk offentlig sektor. Norske forskningsmiljøer derimot har kompetanse og kapasitet som kan bidra til innovasjon og utvikling som langt overgår det som det nasjonale næringslivet kan ta unna.

For å utnytte potensialet som ligger i de norske forskningsmiljøer, bør man legge bedre til rette for at norske forskere skal kunne samarbeide med internasjonalt næringsliv om innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Gjennom å øke samarbeidet med internasjonalt næringsliv kan forskning i seg selv bli en betydelig eksportnæring for Norge.

Norge har behov for å etablere nye eksportrettede næringer og det må satses på etablering av næringer som utnytter de forutsetninger og konkurransemessige fortrinn landet har. Fram til i dag har det i hovedsak vært satset på råvarebasert industri. Norge har de siste 50 årene gjennomgått store strukturelle og sosiale endringer og det er viktig at det nå satses på etablering av næringer i nye sektorer.

Den nordiske modellen

Internasjonale undersøkelser viser at produktivitetsveksten i Norge og Norden for øvrig er høyere enn i land vi ofte sammenligner oss med. Mange bruker den såkalte “nordiske modellen” som forklaring på dette fenomenet. Et typisk kjennetegn ved den nordiske modellen er at det er relativt liten forskjell i lønn mellom lavtlønnede yrkesgrupper og høytlønnede arbeidstakere.

Som konsekvens av dette blir norsk arbeidskraft kostbar og ikke konkurransedyktig innenfor næringer som krever stor manuell innsats og innenfor næringer hvor det ikke er nødvendig med høyt utdanningsnivå. Lønnsnivået for norske forskere, derimot, er mer på nivå med det en har i Europa for øvrig. Dette gjør norske forskere konkurransedyktige også i internasjonal sammenheng.

Mer penger tilgjengelig

Forskningen blir stadig mer internasjonal. EU øker sine bevilgninger til forskning, flere nasjonale forskningsprogrammer åpnes for internasjonale søknader og det skjer en økt internasjonalisering av næringslivets oppdragsforskning. På den måten blir det mer penger tilgjengelig som norske forskningsmiljøer kan konkurrere om.

Kvalitet er det viktigste konkurransefortrinnet norske forskningsmiljøer har. Tall fra Norges forskningsråd viser at norske forskere hevder seg svært godt i den internasjonale forskningsdivisjonen. Norge var “beste nasjon” i EUs 6. Rammeprogram for forskning (2002-2006) (6 RP). Vel 26 prosent av søknadene med norske partnere ble innvilget. Gjennomsnittet for EU var drøyt 18 prosent. Norge bidrar med to prosent av finansieringen av rammeprogrammet, men var med på hver tiende søknad som ble innvilget.

Norske forskere i EU

Norske forskere lyktes godt i 6 RP fordi norsk forskning er gjennomgående av god kvalitet, norske forskere har sterkt fokus på internasjonalisering, de etablerer nettverk internasjonalt og de er vant til å delta i internasjonalt samarbeid.

Med utgangspunkt i resultatene fra 6 RP kan man forvente at norske forskningsmiljøer vil hevde seg godt også i 7 RP. I perioden 2007 til 2013 skal EU investere drøyt 50 milliarder euro (i overkant av 400 milliarder norske kroner) i forskning og utvikling. Dette gir en økning på 60 prosent sammenlignet med 6 RP. Norske forskningsmiljøer kan konkurrere om disse midlene på like vilkår med institusjoner i EU-landene.

Selv om 7 RP er verdens største forskningsprogram utgjør det etter EUs egne beregninger kun mellom fem og ti prosent av de samlede forskningsinvesteringene i Europa. Europas totale forskningsinvesteringer vil ligge et sted mellom 4.000 og 8.000 milliarder norske kroner. En betydelig del av dette vil være tilgjengelig for norske forskningsmiljøer.

Målrettet bruk av virkemidlene

Økte offentlige bevilgninger vil i seg selv ikke gjøre forskning til en konkurransedyktig eksportnæring for Norge. Det man trenger er mer målrettet bruk av de virkemidlene man allerede har tilgjengelig eller utvikler.

For å sikre høy kvalitet på forskningen må man rekruttere høyt kvalifiserte personer til forskerstillinger. Dette må skje både gjennom utdanning av norske forskere og rekruttering av dyktige forskere internasjonalt.

Satsingen må starte allerede i grunnskolen og barn og unge med sterke faglige interesser og nysgjerrighet bør gis anledning til å utvikle sine talenter. I tillegg må universitetenes forskning styrkes gjennom økte bevilgninger til grunnforskning, opprettelse av flere stipendiatstillinger og postdoktorstillinger.

Det bør også avsettes midler til flere store nasjonale forskningsprosjekter som fremmer samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv.

Forskerutveksling

Norske forskningsmiljøer må i større grad enn i dag aktivt rekruttere topp forskere internasjonalt. Det offentlige må bidra med lov- og regelverk som gjøre det lettere for høyt utdannede arbeidssøkere å få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, samt legge til rette for hurtig etablering og integrering i det norske samfunnet.

Sabbatsopphold og gjesteforskeropphold for norske forskere ved utenlandske institusjoner og vice versa er et annet viktig virkemiddel som bidrar til å forbedre kvaliteten på norsk forskning. Det vil i tillegg bidra til å styrke samarbeidet med internasjonale forskningsmiljøer og gjøre norske miljøer til aktører i den internasjonale forskingsallmenningen.

På grunn av familie- og jobbstrukturen i Norge, er det for få yngre forskere som reiser ut. For å rette på dette må det utvikles målrettede virkemidler som gjør det enklere og mer attraktivt for norske forskere å oppholde seg utenlands en periode.

I dag drives det forskning ved et stort antall universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter spredt utover landet. Man har mange små og sårbare forskningsmiljøer som verken har kapasitet, nettverk eller faglig kompetanse som gjør dem i stand til å konkurrere internasjonalt.

For å kunne konkurrere sterkere på det internasjonale oppdragsmarkedet, må man styrke utvalgte forskergrupper både kvalitets- og kapasitetsmessig slik at de framstår som troverdige og attraktive samarbeidspartnere for internasjonale “kjøpere” av forskningstjenester.

Fremragende forskningssentre

De fleste forskningsmiljøene har små grunnbevilgninger. Det gjør at det er vanskelig for fagmiljøene å tenke langsiktig og strategisk. Det blir nesten umulig å bygge opp robuste forskergrupper som kan etablere seg på det internasjonale oppdragsmarkedet. Man har etter hvert fått etablert en ordning med “Center of Excellence”. Dette er et godt virkemiddel som gjør det mulig for gode forskergrupper å bygge seg opp faglig, bli robuste og etablere seg i den internasjonale forskningsfronten. Ordningen bør utvides.

Den teknologiske utviklingen skjer meget raskt innenfor mange sektorer og det er stort behov for nytt utstyr ved mange forskningsinstitusjoner. Topp moderne utstyr og velutstyrte laboratorier er en forutsetning for at forskningsmiljøene skal kunne orientere seg mot internasjonale kunder. Finansieringen av forskningsutstyr har vært relativt svak i mange år og det trengs et kraftig løft for å få infrastrukturen og utstyret ved norske institusjoner opp på et høyt internasjonalt nivå.

Det nytter ikke å bare arbeide med utvikling av praktiske virkemidler. Det må også bli mer attraktivt å bli forsker. De fleste unge ønsker å jobbe i sektorer som er i kontinuerlig utvikling og som gir muligheter for videreutdanning og endringer i jobben. Det er få yrker som gir bedre muligheter til nettopp dette enn forskeryrket.