Oppussing og nybygg til halv mrd.
470 millioner kroner øremerkes til opprusting innen universitets- og høyskolesektoren. Dessuten varsles flere stipendiatstillinger, og mer penger til klimaforskning.
Det går fram av den rød-grønne regjeringens tiltakspakke, som ble lagt fram mandag 26. januar.
Tiltak for å øke aktiviteten i byggenæringen, i håp om å få de norske økonomiske hjulene til å gå fortere, kommer også forskningssektoren til gode.
Regjeringen vil både renovere, pusse opp og bygge nytt ved norske forskningssinstitusjoner for nær en halv milliard - i et forsøk på å begrense dønningene etter den internasjonale finanskrisen.
Samtidig vil i alt 57 nye stipendiatstillinger fordeles på matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Klimaforskningen foreslås styrket med 75 millioner kroner, blant annet rettet mot offshore vindkraft.
Det legges dessuten opp til 75 millioner ekstra til bygging av studentboliger, hvilket vil gi 321 nye slike boliger.
– Jeg har registrert at mange har hatt forventninger til nye studieplasser i denne krisepakken. Dette er en utfordring vi vil komme tilbake til i forslag til revidert statsbudsjett og etter at vi har sett vårens søkertall på opptak til høyere utdanning, sier statsråd Tora Aasland i et presseskriv.
Enormt oppussingsbehov
Mange universiteter og høyskoler her til lands har bygninger som mildt sagt trenger oppussing, eller så er de ikke tilpasset den moderne tids krav til utforming eller for eksempel utstyr.
Nå forsøker regjeringen å gjøre noe med dette enorme behovet, med et forslag om å bevilge 131,5 millioner kroner i 2009 til vedlikehold over Statsbyggs budsjett.
– Denne tiltakspakken gjør oss bedre forberedt på framtida. Med disse tiltakene bidrar regjeringa til tre ting på en gang: å løse finanskrisen, å løse miljøkrisen og å bygge opp kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Dette foreslår regjeringen:
- 65 millioner kroner i startbevilgning til byggeprosjektene for samlokalisering av Høgskolen i Bergen - og nytt sentralbygg ved Høgskolen i Sogn og Fjordane; 15 millioner kroner.
- 20 millioner kroner i økt bevilgning i 2009 til bygg for odontologi ved Universitetet i Bergen (i tillegg til vedtatt startbevilgning på 60 millioner kroner).
- 15 millioner kroner mer til rehabilitering av sykepleierutdanningen, Patologibygget ved Høgskolen i Oslo ( i tillegg til bevilgning for 2009 på 20 millioner kroner).
Se fordelingen av tiltakspakken på de ulike fylkene.
- 120 millioner kroner til renovering av bygninger ved NTNU knyttet til ECCSEL-prosjektet, etableringen av en internasjonal forskningsinfrastruktur knyttet til karbonfangst og lagring.
- 50 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering ved Universitetet i Oslo. Samtidig foreslås det å bevilge 30 millioner til UiB, som har behov for renovering, ombygging og oppgradering av arealer i tilknytning til Bergen Museum.
- 15 millioner kroner i 2009 i prosjekteringsmidler til Statsbygg for raskere planlegging av samlokaliseringen av Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet på Ås og Universitetet for miljø- og biovitenskap.
- 8 millioner kroner for planlegging av nytt utstillingsveksthus på Tøyen for Universitetet i Oslo. Midlene skal benyttes til å ferdigstille forprosjektet og bidra til en raskere klargjøring, heter det i presseskrivet.
- 40 millioner kroner til et nytt bygg på Blindern som skal huse et oppdatert datarom for Meteorologisk institutt.
Stipendiatstillinger og nærings-phd
De 57 nye stipendiatstillingene som foreslås, skal prioriteres til ”høyskoler og universiteter i områder med klynger av kompetansebedrifter som er særlig utsatt for virkningene av finanskrisen, samt tiltak ved universiteter som kan bidra til å fange opp tilgjengelig høykompetent arbeidskraft”, skriver departementet.
Regjeringen vil videre styrke ordningen med såkalt nærings-phd med 25 millioner.
Nærings-phd innebærer at bedriftene får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 prosent av stipendiatsatsen i en treårsperiode, slik at en ansatt kan ta doktorgraden.
– Denne ordningen vil bidra til å gjøre det lettere for bedrifter, som midlertidig reduserer egen forskningsaktivitet, å beholde og øke egen forskningskompetanse, samtidig som den bygger opp næringslivets langsiktige forskningsevne og styrker samarbeidet mellom næringslivet og akademia, sier Tora Aasland i pressemeldingen.