- Øker kvaliteten på norsk forskning

Norsk forskning skal planlegges for 10 år av gangen. - Viktig at vi gjør mer for å utvikle forskningsmiljøer av internasjonal toppklasse, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Sentrale tiltak i meldingen:

Slik oppsummerer Statsministerens kontor de viktigste tiltakene:

Innføre prøveordning for innstegstillinger for særlig talentfulle, yngre forskere i matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi.

Bidra til at institusjonene som driver grunnleggende forskning får et sterkere insentiv for å skaffe seg gaver fra private gjennom en gaveforsterkningsordning.

Utrede en ordning for flere doktorgrader i offentlige virksomheter tilsvarende nærings-ph.d.

Vurdere om den helhetlige finansieringen  av universiteter og høyskoler er hensiktsmessig.

Bidra til at det etableres infrastruktur og støttesystemer for forskning og utvikling i det kommunale og fylkeskommunale tjenesteapparatet.

Sørge for at forskningsresultater gjøres tilgjengelig og formidles i et språk som legger til rette for at brukere kan anvende kunnskapen.

Etablere en plan for reduksjon av midlertidighet.

Satse mer på å kople forskning og utdanning, blant annet gjennom studentaktiv forskning.

Både Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen ankom Bergen i et strålende solskinn fredag formiddag.

Målet med visitten var å legge fram den nye forskningsmeldingen, Lange linjer, kunnskap gir muligheter.

Begge var klare på at innføringen av en langtidsplan på 10 år vil øke både kvaliteten og forutsigbarheten for forsknings- og utdanningssektoren.

Ved siden av langtidsplanen foreslås disse hovedsatsingene:

Mer penger til forskning, styrke rekruttering av unge forskere, sikre åpenhet og kunnskapsflyt - samt å heve kvaliteten på de ulike utdanningene.

Store forventninger

Forventningene i deler av akademia har vært store i forkant av denne forskningsmeldingen.

Noe av grunnen til det er nok at Halvorsen i november luftet tankene om en langtidsplan på et seminar i regi av Forskerforbundet.

Slik sett innfridde hun forskingssektorens forventninger med nyheten om nettopp 10-års-nyvinningen.

- Mange har vært opptatt av et langt perspektiv. Nå er vi veldig glade for at vi kan presentere et system for dette, sier Halvorsen.

- Tydelig prioritert

Den første planen skal legges fram høsten 2014, og vil legge føringer for investeringer innen både bygningsmasse, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser.

- Vi er avhengige av at innsatsen for forskning og høyere utdanning er langsiktig, og tydelig prioritert, sier Halvorsen.

Kunnskapsministeren understreker ellers at forskningsmeldingen rommer flere momenter enn langtidsplanen.

Hun er klar på at den legger sterkere vekt på undervisning, kvaliteten på utdanning, og på studenter enn det som har vært tilfelle tildligere. (Se faktaboks til høyre for artikkelteksten, for oppsummering av tiltak).

- Sentral plass for Forskningsrådet

I planleggingsarbeidet framover er det meningen at både forskningsinstitusjoner og Norges forskningsråd skal være representert.

- Vi vil ha et system der vi inviterer de som jobber med forskning inn til oss for å si hva det er hva som skal planlegges.

- Det er naturlig at forskningsrådet skal ha en sentral plass i dette, sier Halvorsen.

Både statsråden og statsministeren var tydelige på at bevilgningene til forskning skal økes i årene framover. 

Men Stoltenberg minnet om at hensikten med en forskningsmelding verken er å konkretisere hvor mye penger som skal bevilges, eller eksakt hvor de skal brukes.

- En stortingsmelding forteller om retninger, pengemengden kommer i budsjettene, forklarte han.

Samtidig håper de en langtidsplan også vil inspirere til dristighet og nyskapning. 

- Langtidsplanen skal gi rom for nytenkede og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt, sier Halvorsen.

Fornøyd UiB-rektor

Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen var blant dem roste innføringen og muligheten for å komme i dialog om satsinger og prioriteringer i langtidsplanen.

Rektor Sigmund Grønmo, UiB. (Foto: Andreas R. Graven)
Rektor Sigmund Grønmo, UiB. (Foto: Andreas R. Graven)

I sin innledning håpet han forskningsmeldingen vil gi de vilkår og handlingsrom som trengs for å gjøre Norge til en foregangsnasjon innen forskning.

Etter framleggelsen til Stoltenberg og Halvorsen oppsummerte han kort og enkelt:

- Jeg synes det er grunn til å være fornøyd på en dag som denne, meldingen rommer mange positive tiltak.

Powered by Labrador CMS