Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning, legger fram et 2012-budsjett som vil gi en offentlig forskningsinnsats på samme nivå som i år.

De rødgrønne øker bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) med 3,2 prosent i forhold til 2011-budsjettet, men dette vil i all hovedsak spises opp av forventet kostnadsvekst.

SV-statsråden foreslår å bruke ialt 24,2 milliarder kroner på FoU i statsbudsjettet. Når effekten av skattefradrag for FoU i næringslivet plusses på, blir totalsummen 25,5 milliarder kroner.

Det har tidligere vært et mål å øke FoU-andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP). Offentlig finansiert FoU beregnes med de foreslåtte bevilgningene å utgjøre 0,92 prosent av BNP i 2012. Det vil være på samme nivå som i dag.

Fri forskning

Innenfor det stramme budsjettet gir Aasland forskerne friere tøyler ved at bevilgninger til frie forskningsprosjekter økes med 100 millioner kroner. I tillegg utløses ytterligere 100 millioner kroner til samme formål over universitetenes budsjetter.

- Dette fellesløftet sikrer finansiering til de kvalitativt beste forskningsmiljøene og bidrar til forskningsmangfold, sier statsråd Tora Aasland i en pressemelding.

Økningen kommer etter år med kritikk av at forskningsbehov defineres for smalt og presses inn i forhåndsbestemte programområder.

- De er gledelig at det nå kan bli mer midler til den frie forskningen, sier professor Lars Walløe ved UiO.

Vanskeligere for noen

Han ledet i 2008 utvalget som la fram rapporten ”Evne til forskning – Norsk forskning sett innenfra”.

En hovedkonklusjon i rapporten var at mange gode forskningsprosjekter faller utenfor den sterke målstyringen av norsk forskning. Walløe mener konklusjonen er vel så aktuell i dag.

- På tross av midlene til forskning i Norge har økt de siste ti-femten år, så har det blitt vanskeligere å få finansiering for noen gode forskere, sier Walløe.

Han mener at det er mye god forskning som ikke naturlig hører hjemme i de ulike forskningsprogrammene.

Walløe vil ikke kommentere om den foreslåtte økningen er tilstrekkelig, men slår fast at den uansett er gledelig.

Mangler klimasatsing

Administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd er positiv til økningen for fri prosjektstøtte, og sier at dette vil representere en betydelig vekst på mer enn tjue prosent i forhold til dagens nivå.

Samtidig er Hallén skuffet over at andre hovedprioriteringer fra Forskningsrådet ikke er fulgt opp.

- Vi mener at forskning burde vært gitt en tydelig realvekst også på et stramt budsjett, sier han til forskning.no.

Hallén sier at Forskningsrådet har foreslått økt satsing både på energi- og miljøteknologi og på ren klimaforskning, men må bare konstatere at forslagene ikke er fulgt opp.

Genforskning

Innenfor bioteknologi og genforskning blar Aasland opp 85 millioner kroner til videreføring av det såkalte FUGE-programmet som nå skal avsluttes. Programmet har gitt viktige resultater på et av de mest spennende forskningsfeltene i verden akkurat nå.

Aasland varsler at regjeringa vil legge fram en ny strategi for bioteknologi i løpet av høsten.

De rødgrønne legger ned Forskningsfondet, som ble opprettet i 1999. Hensikten med fondet var å binde politikerne til masta og sikre stabil og forutsigbar finansiering over tid ved at avkastningen av fondet var øremerket forskning.

Regjeringa viser til at lavere rente har gitt lav avkastning og lover å kompensere for bortfallet av avkastningen fra fondet gjennom ordinære bevilgninger.

- Forskningsfond til universiteter

Det står i dag en pen sum penger - i størrelsesorden 80 milliarder kroner - på fondet.

Norsk Tjenestemannslag (NTL), LO-forbundet som organiserer ansatte i forskning og høyere utdanning, foreslår å beholde dem i sektoren.

Anita K. Solhaug, første nestleder i forbundet, sier at NTL alltid har vært kritisk til forskningsfondet og beklager derfor ikke at det legges ned. Det er imidlertid viktig å følge med på hvor det blir av pengene, mener hun.

- Når fondskapitalen skal føres tilbake, kan den brukes til økt grunnfinansiering av universitetene og høgskolene, sier hun til forskning.no.

Solhaug sier at det er et stort behov for en ny finansieringsmodell for universitetene og høgskolene og foreslår å bruke forskningsfondet til å øke statens grunnfinansiering til 80 prosent.

Går til Sigbjørn

Milliardene vil imidlertid etter alt å dømme ende i den store pengebingen til finansminister Sigbjørn Johnsen.

Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet gir ingen forhåpninger om at pengene kan beholdes i sektoren. Han peker på at dette går inn i en debatt om bruken av oljepenger i norsk økonomi.

Selve fondet i har i motsetningen til avkastningen aldri vært øremerket forskning, påpeker han.

- Kapitalen blir ført tilbake til statskassen, sier Lekve til forskning.no, men legger til at han har forståelse for ønsket om en bedre grunnfinansiering av universitetene og høgskolene.