- Kunnskapsdepartementet bør gi større frihet til institusjonene gjennom mindre detaljstyring og mindre øremerking av midler.

Det anbefaler utvalget som har laget den nye rapporten om universiteter og høyskolers handingsrom, med Marianne Harg i spissen.

Dessuten anbefaler utvalget å øke bevilgningene til doktorgradsstipendiater og postdokstillinger, og å fullfinansiere nye studieplasser i to år.

Statsråd Tora Aasland sier i en uttalelse fra Kunnskapsdepartementet at hun er fornøyd med utvalgets forslag.

Samtidig mener hun utvalget har vært for lite modig i forhold til å gi universiteter og høyskoler sin del av ansvaret for økonomiske problemer som bidrar til innskrenking av handlingsrommet.

Dette handler mye om at forholdet mellom departement og universitets- og høyskoleledelse ikke er helt avklart, og at det trenger tid på modnes, mener Harg, som også er president i Tekna.

- Tillit gir gjennomslag i institusjonen

Mens forholdet modnes må departementet vise ledelsene i sektoren mer tillit og frihet, mener hun.

- Hele måten sektoren styres på er jo ganske ny, og autonomien må få tid til å sette seg, ikke bare på sektorens side, men også fra departementets – jeg tror at det å tørre å vise tillit til at styrene kan greie jobben med å prioritere på sin egen institusjon er viktig.

- Jeg tror at ryggmargsrefleksen til å ville ha kontroll er ganske stor, men det er viktig for ledelsene å få gjennomslag i egen institusjon, og det får de gjennom å ha støtte og tillit fra departementene.

- Ikke overrasket over reaksjon

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, har også vært med i utvalget bak rapporten. Han er ikke overrasket over at Tora Aasland mener at rapporten gir sektoren for lite ansvar.

- Vi hadde vel forventet en slik tilbakemelding, men dette blir å kaste skylden på hverandre. Universiteter og høyskoler gjør nå hva de kan for å gjøre strategiske prioriteringer, men det er vanskelig uten et finansielt grunnlag å gjøre det på, sier han til forskning.no.

- Dessuten mener jeg at rapporten faktisk legger stor vekt på beskrivelsen av institusjonenes eget ansvar, sier han.

Aasland peker på at det bør settes i gang tidsbruksundersøkelser på institusjonene for å kartlegge hvor byrdene ligger. Dette blir å kaste bort dyrebar tid, mener Ottersen.

- Jeg synes vi nå bør prioritere å gjøre noen grep – det er det som haster i stedet for å ha utredning etter utredning, sier han, og foreslår i stedet å sette seg ned i ro og mak og diskutere rapporten.

- Det viktige er en positiv dialog om budsjettene, med balanse mellom grunnfinansiering og de øremerkede tiltakene, mener Ottersen.

Færre rekrutteringsstillinger?

Forskningsministeren vil ikke love mer penger til institusjonene, mindre øremerking, eller å fullfinansiere nye studieplasser i to år, som utvalget ønsker.

Derimot åpner hun for, i tråd med utvalgets anbefalinger, at det kan fires på rapporteringskravene fra institusjonene til departementet.

I tillegg sier hun at det kan være en mulighet å redusere måltallene om hvor mange rekrutteringsstillinger som skal opprettes, og i stedet legge mer penger i de eksisterende.

Dette er i og for seg positivt, mener Ottersen.

- Det er klart at hvis ikke økningen i rammene er der, må man redusere antallet stipendiater fra Kunnskapsdepartementet, sier UiO-rektoren.

- Det er fullfinansiering som er nøkkelen her. Når sektoren blir pålagt oppgaver, så må de være fullfinansierte, sier han til forskning.no.

Tiltak fra sektorens side

Aasland påpeker i pressemeldingen fra departementet at sektoren ikke får nok av ansvaret. Harg mener det er mye institusjonene kan jobbe med og at tiltak allerede er i gang.

- Jeg tror egentlig at de tiltakene som ligger på institusjonene selv er ganske gjennomgripende.

- Det går mye på god ledelse og god ressursutnyttelse og prioriteringer på instituttnivå. Jeg vet at Universitets- og høyskolerådet har satt det høyest på agendaen, sier hun til forskning.no.

- Men likevel mener Aasland at sektoren ikke får nok ansvar. Hvorfor det?

- Hun ønsker nok at sektoren skal si at vi tar ansvaret. Men jeg synes at sektoren er flink til å ta tak i seg selv, jeg, for eksempel med aktiviteter mot utlandet – det er utrolig mye dyktige folk som får til mye, sier hun.

- Så situasjonen er ikke fastlåst mellom departementet og institusjonene?

- Dette er ikke lett. Vi sitter i det dilemmaet at det er populært for politikerne å satse på konkrete områder for forskning på nasjonalt plan, som ikke nødvendigvis støtter den langsiktige strategien i hver institusjon, som sektoren trenger, sier hun. 

Ellers positiv til Aaslands respons

Marianne Harg er imidlertid generelt positivt overrasket over punktene som Aasland har satt opp som respons til utvalgets rapport.

- Dette er faktisk i overkant av hva jeg hadde håpet på at hun turte å ta tak i innledningsvis – det er ganske konkrete områder, sier hun.

Harg føler blant annet at utvalget har blitt hørt når statsråden vil være med å gå ordentlig inn i hva studieplasser og stillinger faktisk koster, slik at beregningene blir realistiske.

Et annet viktig punkt dreier seg blant annet om, i tråd med utvalgets anbefalinger, å utarbeide konkrete tiltak for hvordan man skal få ned antallet midlertidige stillinger i sektoren.

Tora Aasland presenterer hvordan man skal arbeide videre med dette, i slutten av mars.

Kilder: 

Pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet

Pressemeldingen fra Forskerforbundet