Walløe-utvalget presenterte i går rapporten “Evne til forskning - Norsk forskning sett innenfra”.  Rapporten tar for seg tilstanden i norsk forskning og er bestilt av styret i Det Norske Videnskaps-Akademi.

På møte i Videnskaps-Akademiet i går la Lars Walløe fram hovedkonklusjonene og utvalgets forslag til tiltak.

I en fullsatt sal under vakre lysekroner, med finanskrisens grimme virkninger på behagelig avstand, ble norsk forskning diskutert og problematisert.

Walløe-utvalget mener at de økte overføringene i forskningsbudsjettene siste år, kun har kommet et fåtall forskere til gode. Senterne for fremragende forskning har fått gode vilkår, men de som ikke faller under prestisjeordninger har fått langt dårligere vilkår.

Fortsatt må mange problemstillinger forfølges av enkeltforskere. Ikke all forskning skjer mest effektiv i store systemer, men krever færre, men tilstrekkelige, driftsmidler og kanskje en stipendiat eller to, mente Walløe.

Samtidig er forskerhverdagen blitt tøffere. Med en ny insentivbasert finansieringsmodell og kvalitetsreform som krever mer ressurser til undervisning, blir det for trange vilkår for selve forskningsarbeidet.

Undervisning, veiledning, søknadsskriving og administrativt arbeid er tidstyvene, i følge Walløe-utvalget. Den faglige ledelsen ved forskningsinstitusjonene beskrives som svak, og bidrar ikke til gode samarbeidsvilkår.

Walløe-utvalget er også bekymret for rekrutteringen. Forskningens kvalitet bestemmes i stor grad av kvaliteten på forskerne, heter det i rapporten.

Lars Walløe avlyste det mye diskuterte generasjonsskiftet ved norske universiteter. Utvalgets undersøkelser tyder på at dette vil bare inntreffe på enkelte fag. Derfor må det satses målrettet og bevisst på rekruttering av yngre talenter, og institusjonene må holde på de gode forskertalentene innenfor egne vegger.

Walløe-utvalget foreslår følgende tiltak for norsk forskning framover:

• En økning i offentlig midler til forskning. Økningen må komme alle typer forskere til gode, ikke bare kanaliseres inn til elitegrupper. Utvalget vil satse på grunnforskningen og ønsker seg et løft på 30 prosent i årlige offentlige bevilgninger, dvs en økning på 1,7 milliarder kroner.
   
• Norges forskningsråd må gi mer midler til mindre søknader og prosjektstøtte som ikke faller innunder større program.
   
• Alle publiserende forskere tildeles et personlig minimumsbeløp i driftsmidler – uten at det er behovsprøvd og uten at forskningsfeltet må falle innunder prioriterte fagområder og problemstillinger. Utvalget antyder et beløp på kr 100.000 per forsker.
   
• Det må være en tydeligere sammenheng mellom oppnådde resultater og tildelinger av midler i Norges forskningsråd. Utvalget kritiserer Forskningsrådet for å legge for mye vekt på søknadens utforming heller enn resultater.
   
• Selv om utvalget er kritisk til at for mye av forskningsmidlene tilfaller senterne for fremragende forskning, er de allikevel ikke negative til en videreføring av ordningen. Men utvalget legger vekt på at senterne må få en rimelig størrelse og at det de sikres finansiering videre etter at den tiårige støtten tar slutt.
   
• Faglig ledelse på mellomnivå må styrkes, for det er instituttlederne som best kjenner kvaliteten på forskningen i miljøene. Det bør derfor innføres faglige insentiver for å gjøre det mer attraktivt for gode forskere å ta på seg faglige lederverv: som stipendiat- eller postdocstillinger og økte driftsmidler.
   
• Utvalget ønsker større forutsigbarhet og bedre karriereutsikter for de som ønsker å satse på forskning. Walløe vil øke antallet postdoktorstillinger, opprette stipend for unge forskere, og midlertidige stillinger som blir faste om forskerne oppfyller satte krav (tenure tracks)

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Jens Revold berømmet Walløe-utvalget for godt arbeid. Han forsikret at Regjeringen jobber for en jevnlig økning i forskningsbudsjettet og synes at forslaget om økt fri forskningsstøtte til enkeltforskere og små forskningsgrupper var spennende. Revold uttrykte også bekymring for dagens store antall midlertidige stillinger.

Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd, slo fast at senterne for fremragende forskning har fungert positivt og at resultatene er gode, men at konsentrasjonen har ført til at det blir for lite igjen til fordeling av midler til forskning i andre former. Derfor vil fri prosjektstøtte være en satsning for Forskningsrådet framover.

Hallén la også til at en bedre ressursstyring på institusjonene kan oppnås gjennom bedre ledelse, et ansvar som ligger hos institusjonene selv.

Walløe-utvalgets undersøkelser antyder at en tredjedel av norske forskere ikke har publisert i løpet av de siste tre årene. Det vil si at med 24.000 forskere i landet i dag, er det 8.000 som ikke gjør det som er forskningens hovedprodukt: vitenskapelig publisering.

Men Lars Walløe avsluttet møtet med å advare mot at dette skal brukes firkantet til å dele inn i gode og dårlige forskere. Forskere har mange roller, og mange av ikke-publiserende forskere kan drive viktig utviklingsarbeid, mente Walløe.

Les mer:

Rapporten lastes her:
http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=39980