De deler en høythengende pris. Den ene har gode kår for sin grunnforskning hos et multinasjonalt selskap. Den andre er universitetsansatt, men måtte selv skrape sammen penger å forske for.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kavli-prisvinner Donald Eigler trives og har stor frihet i IBM. Nadrian Seemans prisvinnende forskning fikk ikke offentlige penger.
- Jeg liker å være i IBM av flere grunner. Noe har med friheten å gjøre, noe har å gjøre med mangfoldet av aktiviteter jeg blir engasjert i, sier Donald Eigler til forskning.no. Han var i Oslo for å motta Kavli-prisen for nanovitenskap.
Donald M. Eigler ved IBM Almaden Research Center, San Jose, USA. (Foto: IBM)
- I arbeidsmiljøet mitt har alle et ansvar for å sikre selskapet finansiell suksess, sier Eigler. Men han opplever ikke dette som et press. Snarere føler han at det er stimulerende å måtte oppnå resultater.
Liker utfordring
- Jeg liker utfordringen ved teknologi. Det er fantastisk å arbeide et sted hvor jeg gjør grunnforskning i mitt laboratorium, og som nabo har jeg en annen forsker som arbeider med noe svært nytteorientert, sier Eigler.
Mesteparten av forskningen i IBM er oppdragsforskning med klare nyttemål og en tidshorisont på fra to til fem år, forteller han. Og den lille grunnforskningen som gjøres, velges ut fordi den virker kommersielt lovende.
Men dette er altså ikke noe problem for Eigler, snarere tvert imot.
- Utfordringene er ganske like, enten vi driver med grunnforskning eller utvikler en teknologi, og det grunnleggende grepet er å dra fordel av begge, fortsetter han.
Måtte låne fra andre prosjekter
Eigler har fått Kavli-prisen i nanovitenskap for sitt arbeid med å manipulere enkeltatomer og utvikle prototyper av datakretser basert på nanoteknologi.
Donald Eigler (t.v.) og Nadrian Seeman mottar Kavliprisen i nanovitenskap av kong Harald i Oslo konserthus 7. september 2010. (Foto: Arnfinn Christensen)
Hans med-prisvinner Nadrian Seeman arbeider ved New York University, og har blant annet brukt fragmenter av arvestoffet DNA til å lage ørsmå strukturer og maskiner.
Seeman har arbeidet med offentlige midler gjennom amerikanske statlige organisasjoner som National Science Foundation, omtrent tilsvarende Norges forskningsråd.
Da skulle man tro at han var sikret rundhåndet støtte. Grunnforskningen er først og fremst offentlig finansiert i USA, ifølge tall fra National Science Board. Som presidenten av Kavli foundation, Robert W. Conn sa ved prisutdelingen 7. september:
- Det vi ser nå er resultatet av enorme investeringer i grunnforskning i USA de siste 60-70 årene etter Annen verdenskrig.
Likevel har Seeman opplevd å måtte låne penger fra andre prosjekter for å kunne drive sin prisvinnende forskning, som nå viser seg å kunne få stor nytteverdi blant annet innen medisin.
Tungt å få støtte
Annonse
Nadrian Seeman (Foto: Arnfinn Christensen)
Seeman forteller om hvordan han dro til Washington for å orientere om sitt arbeide med molekylære maskiner.
En mann fra det offentlige National Institute for Health (NIH) kom bort til ham og sa: Du vet vel at du aldri kommer til å få denne forskningen finansiert av NIH?
- Jeg måtte trekke i trådene i mange år før jeg fikk finansiering som var direkte beregnet på denne forskningen, sier Seeman til forskning.no.
Forretningsmann støtter grunnforskning
Kavli-prisen var anledningen som førte de to forskerne Nadrian Seeman og Donald Eigler sammen i Oslo. Den er innstiftet av sivilingeniøren Fred Kavli, den norske immigranten som gjorde stor suksess i USA med produksjon og salg av elektronikk til blant annet biler og fly.
Likevel har forretningsmannen Kavli flere ganger betont grunnleggende nysgjerrighet som en drivkraft for ham selv og for forskningen. Seinest på pressekonferansen før prisutdelingen i Oslo 7. september fortalte han om undringen han følte når han så stjernehimmelen over sin barndomsbygd Eresfjord.
- Vi gir penger til institutter som ikke kan få offentlig finansiering, institutter som ikke kan skrive søknader og begrunne at regjeringer skal bruke penger på dem. Forskningen deres kan være verdifull og fruktbar, men det koster penger å finne ut om den er fruktbar eller ikke, sier Kavli i et videointervju med Alan Alda fra 1997.
Fundamentet viktig
Kavli ville altså tre støttende til fordi han ikke forventet offentlig støtte til grunnforskning. En slik manglende tillit bekreftes også av amerikanske tall fra National Science Board. Fra 2004 til 2007 gikk den offentlige støtten til forskning ned.
Men fra 2008 har støtten igjen økt, og seinest i slutten av mai 2010 vedtok Kongressen en dobling av bidrag til grunnforskning i løpet av de neste 10 årene.
Flere av forskerne på pressekonferansen sa da også at uten et solid fundament av tidligere grunnforskning ville ikke firmaene vært der de er i dag.
- Jeg kan snakke ut fra erfaring, fordi jeg er forsker i et selskap som heter Genentech, sa prisvinner Richard Scheller på pressekonferansen.
Annonse
- Vi er verdens største leverandør av kreftmedisin, og grunnlaget for alt vi gjør er grunnforskning. Hver dag jeg går på jobb, så støttes jeg av de siste 50 års grunnforskning.
- Jeg er spesielt sensitiv til grunnforskningens rolle, fordi jeg arbeider i et privat firma hvor vi gjør relativt lite grunnforskning, sa Eigler fra IBM på pressekonferansen.
- Jeg ser på grunnforskningen som en pyramide. Når du gjør grunnforskning, bygger du grunnflaten til pyramiden. Hvor høyt du når, er avhengig av hvor stor den grunnflaten er, sa Eigler.
