Norge er aktivt med i EUs forskningssamarbeid, et samarbeid som er utpekt som et strategisk viktig virkemiddel for internasjonalisering av norsk forskning.

Nå rammes dette ved at flere av de mest aktive forskningsaktørene har fått krav om tilbakebetaling av millionbeløp. EU-kommisjonens revisjon godtar ikke tallene norske institutter har levert inn.

Kravene er knyttet til EUs sjette rammeprogram for forskning som gikk i perioden 2002 til 2006. Flere norske forskningsinstitutter, inklusive SINTEF, Transportøkonomisk institutt, Norsk Regnesentral og Nofima er omfattet.

Tunge krav

Einar Risvik, konstituert administrerende direktør ved Nofima Mat, sier at hans institutt kan få krav på til sammen opp mot 20 millioner kroner fordelt på 19 ulike forskningsprosjekter. Nofima er et resultat av sammenslåing av forskningsinstitutter innenfor oppdrett, fiskeri og landbruk med virksomhet over hele landet.

- Må vi betale ut opp til 20 millioner så har vi et problem. Det vil i verste fall innebære nedbemanning, sier Risvik til forskning.no.

Den største aktøren i EU-samarbeidet er SINTEF med kontrakter på 42 millioner euro (342 millioner kroner) i bidrag fra EU knyttet til EUs sjette rammeprogram. I verste fall kan kravene på tilbakebetaling komme opp i 7-10 prosent av dette beløpet, tilsvarende inntil 34 millioner kroner.

Holder tilbake

SINTEF bestrider kravet, og har nektet å betale tilbake. Det har resultert i at EU har holdt tilbake utbetaling på andre forskningsprosjekter.

Prosjektregnskapene skal være godkjent av saksbehandlerne i kommisjonen, men ikke i den etterfølgende kontrollrevisjonen. Uenigheten går på hvordan timelønn for forskerne beregnes i forhold til faktiske utgifter.

EU-revisjonens holdning til disse spørsmålene ble først kjent tidlig i 2008.

- Problemet er at de har endret reglene underveis, sier konsernsjef Unni Steinsmo til forskning.no.

Hun sier at saken ikke er avgrenset til norske forskningsinstitusjoner, og at flere av SINTEFs europeiske samarbeidspartnere har fått tilsvarende krav fra EU-kommisjonen.

Vil diskutere

Statsråd Tora Aasland i Kunnskapsdepartementet kunne på et møte i går ikke love noen umiddelbar løsning. Hun viste til at også EU-land har reagert, og lovet en aktiv linje.

- Jeg har ikke tenkt å legge dette til side, sa hun.

Norges Forskningsråd vil nå tallfeste en kostnadsmodell for hvordan forskningsutgifter beregnes i Norge. Den skal på bordet hos EU-kommisjonen i Brussel. Hensikten med dette er primært å unngå tilsvarende kontroverser i nye samarbeidsprosjekter.

Dette vil ikke løse konflikten norske forskningsinstitutter nå er inne i.

Skaper usikkerhet

Ledelsen i både SINTEF og Nofima understreker at det ikke er noen vei tilbake fra samarbeid med EU, fordi dette samarbeidet bringer med seg viktig internasjonalisering av forskningen.

Likevel legger den uavklarte situasjonen en demper på ønsket om å gå inn i nye prosjekter.

- I Nofima Mat må alle forskere nå ha ledelsesgodkjenning for å sette i gang med EU-prosjekter, sier Risvik.

Daglig leder Gunnar Jordfald i samarbeidsorganet Forskningsinstituttenes fellesarena har ikke full oversikt over hvor mange institutter som har fått krav, men frykter at det samlede kravet kan bli et sted mellom 50 og 100 millioner kroner.

Rammer hardt

Han tror at dette kan ramme enkeltinstitutter hardt, spesielt de minste.

- Instituttene har ikke økonomi til å betale tilbake flere titalls millioner, sier Jordfald til forskning.no.

Norges innebetaling til EUs sjette rammeprogram var på nærmere tre milliarder kroner. Omlag 85 prosent kom tilbake i form av finansiering av norske forskningsprosjekter.

Norges innbetaling til det pågående sjuende rammeprogram anslås til å bli på ti milliarder kroner for perioden 2007 til 2013.