Regjeringen la i dag frem sin forskningsmelding ”Klima for forskning” og utsetter målet om å investere tre prosent av bruttonasjonalproduktet i forskning og utvikling.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Regjeringen tar sikte på å styrke forskningen på fornybar energi og karbonfangst og -lagring. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Regjeringens mål for norsk forskning
Regjeringen foreslår at forskningspolitikken skal rettes inn mot fem strategiske og fire tverrgående mål.
Regjeringes mål er at norsk forskningspolitikk skal bidra til:
- å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning.
- god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet
- forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker.
- et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet.
- næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi.
- høy kvalitet i forskningen.
- et velfungerende forskningssystem.
- høy grad av internasjonalisering av forskningen.
- effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene.
Målsetningen er den samme som EU har. Regjeringen fremhever klimaendringer som samfunnets og forskningens viktigste utfordring.
Én prosent skal komme fra staten, mens de resterende to skal komme fra næringslivet.
I den forrige forskningsmeldingen som kom i 2005, var målet å nå tre prosent av BNP innen 2010. Det går ikke, og treprosentmålet skyves nå fremover som en såkalt langsiktig målsetning.
I år vil de offentlige forskningsbevilgningene utgjøre 0,84 prosent av BNP. I 2007 brukte næringslivet 17,4 milliarder på egenutført forskning og utvikling (FoU), og står dermed for rundt halvparten av all forskning utført her i landet.
Positiv forskningsvekst
I Europakommisjonens siste rangering av de 1000 største FoU-bedriftene i verden står Norge oppført med åtte selskaper, noe som er flere enn noen gang.
I følge forskningsmeldingen ser den positive trenden ut til å fortsette, og foretakenes egne beregninger antyder en vekst på ytterligere seks prosent i 2008, men dette er avhengig av hvor hardt vi rammes av finanskrisen.
- Regjeringen svikter
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland at treprosentsmålet opprettholdes som en langsiktig målestokk, men ikke som styringsverktøy.
- Treprosentmålet har vist seg å være dårlig egnet som kortsiktig styringsverktøy i forskningspolitikken. Om vi har en god forskningspolitikk skal avhenge av om vi når de forskningspolitiske målene. Forskningspolitikken skal ikke gjøres til et produkt av oljeprisen, sier Aasland.
De første reaksjonene er blandede.
I følge Jan Henjesand i Abelia, NHOs landsforening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, svikter Regjeringen fullstendig når det gjelder å fastsette en klar og forpliktende opptrappingsplan med sikte på å nå målet.
- Forskningsministeren gjør et tappert forsøk på å definere mål som er større enn forskningen i seg selv.
- Dessverre knyttes ikke de overordnede målene til en tydelig ambisjon om at Norge må bli blant de mest attraktive lokaliseringene for framtidens globale, kunnskapsintensive næringsliv. Et slikt mål kunne ha bidratt til at forskningspolitikken faktisk hadde blitt ryggraden i Regjeringens politikk, sier Henjesand.
- En god oppdatering
Forskningsrådet skriver i en pressemelding at de er fornøyd med at forskningsmeldingen opprettholder treprosentmålet, og kaller den nye meldingen en god oppdatering av forskningspolitikken.
- Men det er uheldig at meldingen går bort fra mer konkrete opptrappingsmål for offentlig investering i forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.
