I den nye forskningsmeldingen vektlegger regjeringen blant annet at samspillet mellom forskning og næringsliv er viktig, og at man vil jobbe mer med hvordan doktorgradsstipendiater kan tilpasses en jobb i næringslivet.

Når det gjelder rekruttering innad for eksempel ved Universitetet i Oslo, og behovet for å redusere de mange midlertidige stillingene i sektoren, står situasjonen fremdeles i stampe, i følge universitetsledelsen og den såkalte Lausungeaksjonen.

- Dette med karriereplanlegging, og problematikken med midlertidige stillinger, er riktignok løftet tydelig fram. Det er fokusert på som et problem man må gjøre noe med.

- Men tiltakene er ikke koblet verken til stillingsstruktur, system for finansiering av forsknings-, eller til basisbevilgingene til institusjonene, sier historiker Jon Iddeng, på vegne av Lausungeaksjonen.

I desember i fjor leverte aksjonen sin Grasrotmelding til Stortinget, i håp om at deres påstander om en ulevelig situasjon for nyutdannede forskere skulle bli tatt til etterretning i forskningsmeldingen.

- Et pengeproblem

Forskningsrådet har uttalt at forskningsmeldingen er klar på at det er institusjonene selv som har ansvaret for å sikre gode rekrutteringsprosesser.

Men rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud, mener finansieringssystemet for forskerstillingene står i veien for at man kan opprette de stillingene man ønsker ved universitetet.

Han er, i likhet med Lausungene, ikke forsnøyd med den nye forskningsmeldingen her.

- Jeg savner en mye mer forpliktende holdning i forskningsmeldingen. Det virker som dette nå dyttes ut i nye utredninger om hva som bør gjøres, sier han til forskning.no.

Det er først og fremst universitetet i Oslo av landets universiteter som har vært misfornøyde forskningsfinansieringsordningene.

Under presentasjonen av forskningsmeldingen sist fredag, sa forskningsminister Tora Aasland at hun ønsket å samarbeide med Universitetet i Oslo om personalpolitikk og om hvordan man kan få mest mulig ut av stillingene som allerede eksisterer.

- Men dette er det er til syvende og sist et pengeproblem, mener Ellingsrud.

Åpner for å løse opp øremerking

- Vi er jo interessert i å ansette flere folk i faste stillinger, men da er vi tilbake til det vi har sagt lenge. Så lenge stipendiatstillingene våre er underfinansiert med relativt mange hundre tusen kroner, suger de penger ut av resten av organisasjonen.

- Vi har rundt 1038 stipendiater, og de har kommet øremerket alle sammen, sier Geir Ellingsrud.

- Hva hadde du håpet at skulle kommet med i forskningsmeldingen på dette punktet?

- Man kunne ha sagt at det er problemer som må rettes opp. Vi ikke har nok finansielle muskler, sier han.

- Men Forskningsmeldingen åpner for å gi høgskoler og universiteter mulighet til å gjøre noen stipendiatstillinger om til postdocstillinger. Er ikke det bra?

- Jo, det er definitivt et skritt i riktig retning. Jeg mener også at det burde kunne frigjøres flere midler til faste stillinger. Vi mener jo at denne øremerkingen av midler er et problem.

Savner fremdeles en helhetlig plan

Både Ellingsrud og Iddeng er enige om at langt fra alle med et doktorgradsstipend skal få videre jobb i akademia.

Men for å kanalisere utdannede forskere ut i resten av samfunnet, burde regjeringen utarbeide en helhetlig plan – en oversikt over den norske forskerbestanden, mener Ellingsrud.

- Jeg savner i forskningsmeldingen en analyse av behovet både kvantitativt og kvalitativt - hvilke fagområder som samfunnet trenger fremover - en mer gjennomgripende plan.

- Gjerne en plan for opptrapping av doktorgradsstipendiater, men med en oppfølging gjennom postdoc-stillinger - og til slutt å sette universitetene i stand til å ansette fast, sier han.

- En positiv ting er at forskningsmeldingen legger vekt på kvaliteten på doktorgrader. Det gis nå doktorgrader svært mange steder i samfunnet, for eksempel på høgskoler, sykehus, og i næringslivet.

- Denne spredningen er en trussel for kvaliteten. Hvis de klarer å komme fram til en grundig analyse av dette, hadde det vært kjærkomment.

- Frykter du at mer ”nærlingslivsrettede doktorgrader” innad på universitetene, men med større innflytelse fra privat sektor, vil kunne få en lavere kvalitet også?

- Så lenge de skjer i tett samarbeid med oss, og så lenge vi har en god kontroll med kvalieten, så er jeg ikke så redd for det, sier Geir Ellingsrud til forskning.no.

Føler seg hørt - men det er ikke nok

- Det er mye positivt om rekruttering og forskerutdanning i forskniningsmeldingen, og det er bra at vi blir tatt alvorlig, sier Jon Iddeng.

Han opplever også at han har sett en holdningsendring i sektoren generelt, i forhold til problemet med for eksempel årelange midlertidige ansettelser ved Universitetet i Oslo.

- Vi har gjennom aksjonen og fagforeningene hamret dette inn hos arbeidsgiverne, og vi mener å oppfatte en endring i holdningene, sier han.

Men han tror ikke at den nye forskningsmeldingen tar kraftig nok tak i problemene til at man vil se noen store endringer.

- En del kan gjøres lokalt, men uten strategiske grep knyttet til finansieringsstrukturen, er jeg redd for at vi ikke kommer så mye lenger, sier Jon Iddeng på vegne av Lausungeaksjonen.