Frykter for fransk forskning

Det er en het høst i fransk forskningssektor. Forskere protesterer mot markedsretting av forskning og høyere utdanning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er usikkerhetens tempel, okkuper det!

Nei, dette er ikke et slagord fra Paris i mai 1968. Det ble ropt ut av en demonstrant før noen hundre forskere forrige uke okkuperte lokalene til ANR (Agence nationale de la recherche), et av de viktigste forskningsorganene i den franske hovedstaden.

Sauvons l'Université er én av organisasjonene som protesterer. Demonstranten på bildet holder en plakat hvor det står "Redd CNRS". (Foto: Patricia Tutoy/Sauvons l'Université)

Selv om vinteren er kommet til Frankrike en måned tidligere enn vanlig, er det likevel en het høst innen forskningssektoren.

Franske forskere anklager kort sagt den franske regjeringen for å bygge ned offentlige forskningsinstitusjoner, som ledd i en markedsretting av forskning og høyere utdanning.

Lang strid

Anklagene er ikke nye. De utgjør siste kapittel i en strid som har preget forskningssektoren siden Nicolas Sarkozy ble valgt til president våren 2007.

Regjeringen anklages blant annet for å avvikle dagens franske forskningssystem.

I sentrum for siste runde i striden står CNRS (Centre national de la recherche scientifique). Dette er den største offentlige forskningsinstitusjonen i Frankrike, med rundt 30 000 ansatte, hvorav 26 000 faste ansatte.

Da flere tusen forskere forrige uke demonstrerte over hele Frankrike, var det nettopp med anklager om at regjeringen vil bygge ned den viktige institusjonen.

Starten på slutten?

Demonstrasjonene torsdag forrige uke ble gjennomført i forbindelse med at den administrative ledelsen ved CNRS samme dag var samlet for å vedta budsjett for 2009, samt en planlagt omorganisering av institusjonen.

Franske forskere hadde på forhånd varslet at de ville okkupere salen der møtet skulle avholdes, hvilket førte til at ledelsen ved CNRS flyktet til et annet lokale, under politibeskyttelse.

Møtet ble imidlertid avholdt, og budsjettet og omorganiseringen vedtatt.

Omorganiseringen medfører kort sagt at CNRS vil bli delt inn i ni institutter, som skal erstatte dagens avdelinger ved institusjonen.

Av forskerne omtales dette som ”forspillet til avviklingen” av CNRS.

Anklagen er at omorganiseringen som ble vedtatt torsdag, er starten på en større omorganisering som ikke bare omfatter CNRS, men også andre offentlige forskningsinstitusjoner.

Forskerne varsler etter møtet at de vil fortsette protestene mot regjeringen.

Vil ha en institusjon

Franske forskere har på kort tid gjennomført to demonstrasjoner, etter at det i starten av november ble presentert en rapport med anbefalninger for omorganisering innen forskningssektoren.

Et av forslagene fra komiteen er at det skal etableres en enkelt institusjon for forskning innen blant annet biovitenskap og helse.

Dette vil ifølge demonstrantene bety slutten for en rekke offentlige institusjoner, deriblant CNRS og det nasjonale instituttet for helse og medisinsk forskning (INSERM).

Lang strid

Striden mellom forskerne og regjeringen startet altså ikke med omorganiseringen innen CNRS.

Mens regjeringen hevder den satser mer på forskning enn noen gang, svarer forskerne at resultatet av politikken vil bli kutt i antall faste stillinger og en rasering av dagens system for finansiering av forskning.

Forskningsorganet ANR, som torsdag ble okkupert av franske forskere, har blitt et symbol på en utvikling mange forskere hevder vil bane vei for at stadig mer forskning gjøres på kortvarige kontrakter.

ANR ble opprettet av regjeringen i 2005, med ansvar for å skaffe offentlig og privat finansiering av forskningsprosjekter.

Den siste tiden har mellom tre og fire tusen ansatte skrevet under et opprop der det blant annet heter at ANR vil bidra til å undergrave universitetene og de offentlige forskningsinstitusjonenes kontroll over forskningen.

Pécresse

De siste protestene kommer ett år etter at universiteter over hele Frankrike ble lammet av blokader i regi av forskjellige studentbevegelser.

Blokadene rettet seg den gang mot den omstridte Pécresse-loven, oppkalt etter forskningsminister Valérie Pécresse. Det uttalte målet med loven er å gi universitetene større autonomi.

Ifølge loven skal alle universitetene bli selvstyrte, blant annet i forhold til budsjettene, innen fem år. Mens universitetenes rektorer får utvidet makt, åpnes det for ekstern representasjon i styrene, deriblant fra næringslivet.

Det legges også opp til at universitetene skal etablere fond for å trekke til seg privat kapital.

Mens ledelsen ved mange universiteter støttet loven, ble den møtt av protester fra fagbevegelsen, ansatte innen akademia og av forskjellige studentbevegelser.

Anklagene mot loven har blant annet vært at den vil føre til at staten gradvis vil trekke seg tilbake fra universitetene, at universitetene blir mer avhengige av privat kapital, og at dette vil legge store føringer på forskningen.

Powered by Labrador CMS