- Vi gikk og ventet på den planlagte rekrutteringsmeldingen fra regjeringen, men den ble utsatt og til slutt avlyst.

- Når det ikke kom fram noe nyttig om rekruttering på budsjettet heller, måtte vi foreta oss noe, sier Jon Iddeng i aksjonsgruppa Lausungene 2008, som står bak Grasrotmeldingen.

Gruppa består av unge forskere som ikke får fast ansettelse i akademia. De mener for mange nyutdanna forskere i Norge må nøye seg med midlertidig ansettelse i mange år, og at sjansene er små for å få jobb når ansettelsestiden er ute.

Et opprop som ”Lausungene” organiserte, samlet over 3000 underskrifter fra universitet og høyskole.

I Grasrotmeldingen krever forskerne at regjeringen former en mer helhetlig politikk for å rekruttere nye forskere og, og øker bevilgninger for å få til dette. Meldingen er ikke nådig i prognosen for norsk forskning i framtiden:

”Norsk forskning vil i økende grad miste de beste hodene, og mange av de fremste talentene vil ikke engang vurdere akademia som karrieremulighet. Alle de som ikke har penger, motivasjon og tålmodighet til å utstå tiår med midlertidighet, usikkerhet og relativt svak lønnsutvikling vil velge seg andre karrierer.”

- Demotiverende situasjon

En av forskning.nos bloggere, partikkelfysiker Bjørn Harald Samset, er blant de unge forskerne som ennå ikke har fast stilling i akademia.

Han har fullført doktorgraden, hatt forskningsopphold i utlandet, og har nå en postdoktorstilling som går ut i 2010.

- Det er blitt sånn at det ikke er de flinkeste som får en eventuell utlyst stilling på universitetet, men de som holder ut lengst med midlertidig ansettelse, kanskje dropper andre jobbtilbud og utsetter familiestiftelse, sier Samset.

Om halvannet år tar den midlertidige ansettelsen slutt. Etter dette, vet ikke partikkelfysikeren hvilken retning karrieren hans vil ta. Selv ønsker Samset sterkt å fortsette forskningen sin.

- Det hadde vært veldig synd å slutte nå. Jeg er såpass inne i systemet og har bygget opp mye kompetanse. Hadde bare vært meg, hadde kanskje dette hørtes litt sytete ut, men jeg ser så veldig mange som opplever det samme.

- Jeg forventer ikke å få drømmejobben i fanget, men jeg vil at systemet kunne gi meg en jobb å slåss for. Kontinuiteten i faget stopper når det står en hel tropp fullutdannede forskerne uten en eneste stilling å søke på, sier han til forskning.no.

Aasland overrasket

Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, har lest meldingen som overleveres Stortinget i dag. Hun er overrasket over situasjonsbeskrivelsen Grasrotmeldingen gir.

- Jeg syns det er overraskende at de tegner et så dystert bilde av situasjonen. Det bildet deler jeg ikke. Hvis de ønsker en bedre rekruttering til forskningsstillinger, tror jeg det virker litt mot sin hensikt å sende et så negativt signal ut, sier hun til forskning.no.

Noe av kritikken Grasrotmeldingen gir myndighetene, er at det gis bevilgninger til doktorgradsstipendiater, uten å ha en helhetlig planlegging for videre forskning og stillinger, etter personen har fullført doktorgraden.

- Vi mener jo det er postivt at vi har bevilget mer til doktorgrader, og det er heller ikke meningen at alle med doktorgrad skal videre i akademia. Det trengs doktorgradsutdannede på mange andre arbeidsplasser i Norge, sier Aasland.

Vil bruke meldingen som innspill

- Enkelte unge forskere vi har snakket med, sier det er helt tomt for stillinger å søke på i akademia, og at det ved et institutt gikk rundt ti professorer av med pensjon, bare tre stykker erstattet dem. Resten har midlertidige ansettelser. Hva vil du si til dem?

- Jeg mener jo at når en professor går av med pensjon, bør man få en ny inn.

- Vi opererer ikke med tallet på 25 prosent midlertidige ansettelser i akademia, som aksjonsgruppa gjør. Vi har regnet med omtrent 15 prosent. Men vi er opptatt av å få ned antallet midlertidig ansatte, sier hun.

Aasland har lenge stått fast på at personalforvaltning og karriereoppfølging er universitetenes og høyskolenes eget ansvar, og dette ser hun heller ikke annerledes på nå, men hun avviser heller ikke at man kan vurdere dagens regelverk.

- Vi vil selvsagt ta med Grasrotmeldingen som et innspill til utformingen av den nye forskningsmeldingen, sier hun til forskning.no.

Forskningsrådet med i ordskiftet

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, satte i en kronikk 20.november i år søkelys på det han mener er paradoksal rekrutteringspraksis fra universitetenes side:

”I dag går mange talentfulle unge forskere på usikre kontrakter i årevis. Dette framstår som et stort paradoks. Selv der man vet at man i løpet av få år vil trenge betydelig nyrekruttering, holdes også fremragende kandidater på gress. Mange er sterkt motivert og holder ut, men faren er at denne praksis lett skaller av de beste kandidatene.”

Han antyder også at det må nytenking til i forskningsinstitusjonenes rekrutteringsarbeid, og at ansettelsesprosesser tar for lang tid.

”Universitet- og Høyskole-sektoren må (…) diskutere hvordan den kan bli mer proaktiv, langsiktig og effektiv i rekrutteringsarbeidet. Det må avklares hvor mye av stengslene som ligger i tradisjonelle arbeids- og tenkemåter og hvor mye som skyldes faktiske rammevilkår.”

Litt optimistiske lausunger

- Det er bra at det bevilges penger til doktorgradsstipendiater og postdoktor-stillinger, men myndighetene har også et ansvar for å følge opp stillingene de bevilger penger til, sier Iddeng.

- Men det kan jo hende at noen av de som ikke får jobb, rett og slett ikke er flinke nok?

- Vi har aldri sagt at alle må få jobb på universitetet, men når det ikke er en eneste stilling som venter i den andre enden av et doktorgradsstipend, må vi spørre oss; hva er det vi utdanner til?

- Men vi ser også at både politikerne og andre har blitt mye mer klar over problemet etter vår aksjon.

- Det er godt å få fram hva vi mener, og at Grasrotmeldingen nå kan bli lest av Kunnskapsdepartementet, på universitet og Stortinget. Vi håper at saken vår ikke blir glemt, og at den blir fulgt opp i Forskningsmeldingen, sier Jon Iddeng til forskning.no

Les mer:

Grasrotmeldingen

Kronikken til Arvid Hallén