- Vi har fått tilbake de pengene som tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal tok fra oss med ”hvileskjæret”. Vi har også fått en bedre finansiering av stipendiatstillinger, selv om de ikke er fullfinansiert, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.

Han har stått i spissen for det såkalte rektoropprøret, som kom sterkt til uttrykk i fjor, da landets universitetsrektorer gikk sammen om å presentere hard kritikk mot Regjeringens forskningsfinansiering.

I dag er tonen mindre krass, og gleden over 60 millioner til nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen er stor. Men bortsett fra det, kommer det ingen jubel over årets forslag til statsbudsjett.

- Langt igjen

- Hovedproblemet med årets budsjett er at det ikke bringer situasjonen noe nærmere regjeringens ambisjoner. Målsettingen er at det offentlige skal stå for en forskningsfinansiering som utgjør én prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Med dette kommer vi ikke nærmere enn 0,75 prosent, sier Grønmo til forskning.no.

- Det er langt igjen til Regjeringen innfrir løftene om forskning og høyere utdanning som ble gitt i Soria Moria-erklæringen, sier rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo.

- Med dette er vi tilbake på 2006-nivå for grunnfinansieringen av undervisning og forskning. Vi hadde imidlertid håpet på et betydelig løft, i tråd med de ambisiøse målene som regjeringen la i Soria Moria-erklæringen, sier Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU.

I 2005 brukte Norge tilsammen 1,53 prosent av BNP på forskning. Det offentlige stod for 0,68 prosent.

I Soria Moria-erklæringen er målsettingen at forskningsinnsatsen skal økes til tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) allerede innen 2010. Ifølge målet skal det offentlige stå for én prosent, mens næringslivet skal stå for resten.

- Ikke i nærheten

Årets budsjett inneholder rundt 200 nye rekrutteringsstillinger. Det vil si stpiendiat-, postdoktor og nærings-Ph.D-stillinger.

- Samlet sett er ikke dette i nærheten av hva som trengs for å utdanne så mange forskere som nødvendig for at regjeringens ambisjoner skal realiseres, sier Grønmo.

- Vi har mye godt å si om statsråd Tora Aasland, men nå står hun overfor sin største og viktigste utfordring i tiden som kommer: nemlig å bidra til avklaring om hvordan Soria Moria-erklæringen skal realiseres, sier rektoren.

- Vi ser for oss at det må skje senest i sammenheng med forskningsmeldingen som skal legges fram våren 2009. Universitetet i Bergen er innstilt på å bidra aktivt i en slik avklaring, sier han.

BNP-målet har de siste årene blitt kritisert for å være urealistisk og misvisende.

- Det er helt klart at tre prosent av BNP innen 2010 er urealistisk, men det er regjeringen selv som har satt opp denne målsettingen, det er ikke noe som universitetene har funnet på, sier Grønmo.

- Nå må vi i dialog med regjeringen om utsiktene til opptrapping av forskningen, sier han.

- Går for seint

Fra NTNU kommer lignende reaksjoner:

- Dette er et budsjett med mange gode signaler for norsk forskning og høyere utdanning. Bevilgninger til vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur og oppfølging av klimaforliket er gode grep, men langt fra i den størrelsesorden som nasjonen trenger, sier rektor Torbjørn Digernes i en pressemelding.

- Vi savner fortsatt en reell, offensiv satsing på forskning og utdanning som et strategisk grep for verdiskaping i Norge, slik vi har sett både Finland og Danmark har gjort, sier han.

- Det er nå vi må legge kunnskapsgrunnlaget for å fylle verdiskapningsgapet, som oppstår når pensjonsutgiftene øker og petroleumsinntektene avtar.

- Vi er tilbake på rett kurs - men kjører fortsatt bare i førstegir, oppsummerer Digernes.

- Invester i infrastruktur

Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 80 millioner til forskningsinfrastruktur i 2009, og 190 millioner fra 2010.

- Regjeringen skal ha honnør for langsiktig tenking. Og dette er sannsynligvis den mest lønnsomme investeringen i hele statsbudsjettet, sier Digernes.

- Men det reelle behovet, for å etablere grunnlaget for langt mer avansert forskning i Norge på viktige samfunnsområder som energi og klima og sikre velferdssamfunnet, er i størrelsesorden 800 millioner årlig i den neste tiårsperioden, påpeker Digernes.

Ja til flere kvinner

Universitetene har tidligere meldt et betydelig behov for nyrekruttering av forskere, og beklaget sterkt at den varslede rekrutteringsmeldingen ble trukket tilbake i juni.

- Nå blir våre bange anelser dessverre innfridd, sier Digernes.

Regjeringen foreslår å opprette 200 rekrutteringsstillinger. Av disse får NTNU 35.

- Dette kan ikke kalles satsing. For å møte det kapasitetsbehovet som kommer av nye satsinger på miljø og klima, og det generasjonsskiftet vi vet kommer om få år, trenger vi det mangedobbelte, sier NTNU-rektoren-

Han er derimot er fornøyd med at satsene økes for de nye stipendiatstillingene.

Regjeringen foreslår at 15 prosent av de nye stillingene skal brukes til å tilsette kvinner.

- Det er et viktig og riktig signal. For NTNUs del har vi for lengst tallfestet at vi må tilsette kvinner i halvparten av de nye stillingene som krever doktorgrad, om vi skal nå våre egne mål for likestilling, sier NTNUs rektor.

Klimasatsing

NTNUs rektor er glad for at regjeringen følger opp løftene innen klimasatsingen, og i alt bevilger 300 millioner kroner.

For forskningsmiljøene i Trondheim får det stor betydning at klimaforliket følges opp gjennom etablering av nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi. Planen er at fem til sju sentre etableres tidlig i 2009, og regjeringen har lagt til grunn at det skal brukes 110 millioner kroner i året til sentersatsingen.

- NTNU og SINTEF er med på 12 av 17 søknader som er aktuelle for finalen. Med landets ledende forskningsmiljø på fagfeltet energi og miljø, blir vi nå rustet til å møte denne viktige, nasjonale satsingen og bidra at Norge når sine ambisiøse klimamål, sier Digernes.

- Hadde håpet på reell økning

Ved Universitetet i Oslo er rektor Geir Ellingsrud glad for at Universitetet i Oslo har fått 38 nye stipendiater, og at disse er bedre finansiert enn tidligere. For første gang på mange år er det dessuten bevilget 12 nye postdoktor-stillinger.

- Dette er positivt i en situasjon der universitetet står foran et stort behov for rekruttering av vitenskapelige stillinger, blant annet fordi mange går av i løpet av få år, heter det i en pressemelding fra universitetet.

Her påpekes det også at det såkalte ”hvileskjæret” er reparert, men grunnbevilgningen har reelt sett ikke økt siden 2006.

– Vi er så langt glad for dette. Men vi hadde håpet på en reell økning av universitetets grunnbevilgning. Det er vi avhengig av for å klare våre forpliktelser, sier Ellingsrud.

– Det er viktig å få på plass behovet for nytt vitenskapelig utstyr, men dette er langt mindre enn det behov som er kartlagt av Norges forskningsråd, nemlig en avsetning av 20 milliarder til et utstyrsfond.

Rektor Ellingsrud ser positivt på at regjeringen har bevilget 1000 nye studentboliger. Det hjelper på i forhold til en situasjon som har vært krisebetont de siste årene. 

Lenker:

Universitetet i Bergen: Jubler for nytt odontologibygg

Universitetet i Oslo: Langt igjen til Soria Moria-løfter blir innfridd

NTNU: - Gode grep, men det går altfor seint