- I løpet av regjeringstida til George W. Bush har vitale deler av USAs forskning blitt skadet. Vår velstand er satt på spill, skrev 61 bekymrede nobelprisvinnere før valget. Nå håper amerikanske forskere på ”change”.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Barack Obama snakker i Houston, Texas. (Foto: Tim Bekaert, Wikimedia Commons)
Igjennom hele valgkampen snakket presidentkandidat Barack Obama om forandring, og nettopp denne lovnaden gikk nok rett til hjertet på mange amerikanske forskere.
I løpet av åra med Bush-administrasjonen, føler mange at viktige områder innen forskning er blitt nedprioritert eller ignorert.
I september gikk 61 tidligere nobelprisvinnere ut med et åpent brev som oppfordret folk til å stemme på Barack Obama.
Nobelprisvinnerne skrev at den sittende regjeringa ikke bare har skadet landets forskningsvirksomhet med kutt i budsjettene. Den har også ignorert og forvrengt forskningsresultater som ikke passer med dens politiske ideologi.
- Bush-administrasjonen har systematisk forsøkt å manipulere forskning på klimaendringer og har villedet både beslutningstagere og allmennheten med hensyn til farene ved global oppvarming, konkluderte for eksempel House Oversight and Government Reform Committee etter en gransking av mistanker om forsøk på politisk styring av forskningen.
- Resultatet er at vår tidligere dominerende posisjon i vitenskapens verden er svekket og vår velstand er satt på spill, står det i brevet fra nobelprisvinnerne.
- Vi har mistet avgjørende tid for utviklingen av nye veier til å skaffe energi, behandle sykdommer, reversere klimaendringene, styrke sikkerheten og forbedre økonomien, skriver de, og sikter nok ikke minst til presidentens veto mot forskning på nye linjer av humane embryonale stamceller – celler som hentes ut fra befruktede menneskeegg.
Stor optimisme
Nå har disse forskerne altså fått ønsket sitt oppfylt, og flere rapporterer om stor optimisme i forskningsmiljøene.
"Nils Christian Stenseth."
Professor Nils Christian Stenseth fra Universitetet i Oslo deltok på et symposium i Colorado da resultatet kom, og opplevde reaksjonen til sine amerikanske forskerkollegaer:
- Det er meget god stemning blant forskerne her - en lettet og fornøyd atmosfære.
- Jeg synes det lover godt at en nyvalgt president i USA til og med nevner vitenskap i seierstalen, kommenterer Stenseth, og siterer Obama:
“A man touched down on the moon, a wall came down in Berlin, a world was connected by our own science and imagination.”
Glemmer grunnforskning
Det er ingen tvil om at det fremdeles forskes i USA. Selv om forskningsmidlene har krympet, har Bush-administrasjonen i teorien vært positiv til satsning innen en rekke områder.
Annonse
Men mange vitenskapsfolk er bekymret for at det stadig fokuseres mer på anvendt forskning som sikter mot umiddelbare praktiske resultater – for eksempel mer energieffektive biler eller bedre våpen.
Samtidig synker interessen for grunnforskning – forskning som ikke er rettet mot å utvikle produkter eller teknikker som kan anvendes til praktiske formål.
Grunnforskningen er i utgangspunktet ikke så salgbar. Den lover ingen ny kreftkur eller miljøvennlig bil, men kan likevel være vel så viktig på lang sikt.
- Et av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved vitenskap er at vi ofte ikke vet hvor det neste praktiske gjennombruddet, det som kan få dramatisk innvirkning på livene våre, kommer fra, sier Lawrence M. Krauss, professor ved Arizona State University, i en kronikk i Los Angeles Times.
Men dette er ikke kjent for alle, og det er lett å kritisere det folk ikke forstår.
Både John McCain og Sarah Palin forsøkte å latterliggjøre grunnforskning ved flere anledninger i løpet av valgkampen.
- Meningsløs forskning
- Dere har hørt om noen av disse prosjektene, sa for eksempel Palin i en tale i Pittsburgh, 24. oktober 2008.
Palin i Dover, New Hampshire, 15. oktober 2008. (Foto: Roger H. Goun/Wikimedia Commons)
- De gir virkelig ikke særlig mye mening, og noen ganger går dollarene til prosjekter som gjør lite eller ingenting godt for folk. Som fruktflueforskning i Paris, Frankrike. Jeg tuller ikke.
Det Palin åpenbart ikke ante, var at det omtalte prosjektet dreide seg om forskning på en olivenfruktflue som truer olivenindustrien i California. Samarbeidet med franske forskere skyltes at dette europeiske miljøet hadde jobbet med problemet i flere tiår, skriver Krauss.
Visepresidentkandidaten visste antageligvis heller ikke at nettopp fruktflueforskning ved University of North Carolina nylig viste at proteinet neurexin er nødvendig for at kontaktpunktene mellom nerveceller skal utvikle seg og fungere på riktig måte.
Annonse
Denne kunnskapen kan blant annet føre til en helt ny innsikt i lidelser som autisme – en av sykdommene de republikanske kandidatene selv har vært opptatt av.
Men etter år med klager og tenners gnidsel i forskningsmiljøene, kan forskerne altså stå ansikt til ansikt med ”change”.
Store forventninger
- Når det kommer til vitenskap, har seieren til Barack Obama og Demokratene skapt en enorm følelse av forventning, skriver David Goldston, prosjektdirektør ved Bipartisan Policy Center i Washington, i en kronikk i Nature.
Nå oppsummerer forskere og skribenter Obamas lovnader i artikler, kommentarer og blogger.
Den nye presidenten planlegger å drive USA framover ved hjelp av forskning og teknologi, skriver forfatter David Ewing Duncan i magasinet Condé Nast Portfolio.
- Obama snakket om å sette i gang et initiativ for å skape fornybare energikilder på lignende måte som Apollo-programmet i 1960, som brakte menneskene til månen.
- Styrke vitenskapelig utdannelse og gjenopprette lederrollen som USA har hatt innen forskning og teknologi.
- Reetablere National Aeronautics and Space Council (lagt ned i 1993 av George Bush senior), for både å føre oss lenger ut i rommet og forbedre livene våre her på jorda.
- Redusere utslippene av drivhusgass til 1990-nivå innen 2020, og utvide budsjettene til forskning på energikilder som reduserer utslipp.
- Støtte forskning på biomedisin, både for å finne ut mer om sykdommer og å bedre kunne takle biologiske terrorangrep.
- Oppheve restriksjonene som George W. Bush innførte i stamcelleforskningen.
Det siste punktet kan komme til å bety mye for grunnleggende stamcelleforskning, som de siste åra har vært vanskelig for amerikanske forskere.
"Ronald M. Green håper på mer forskning på stamceller under Obama-administrasjonen."
- Jeg har tro på at president Obama vil søke råd og veiledning hos ledende forskere, bioetikere og eksperter i forskningspolitikk. Jeg håper vi vil gå i gang med temaer som stamcelleforskning, global oppvarming og forbedring av forskerutdanning, sier Ronald M. Green, direktør for Ethics Institute ved Darthmouth College, til forskning.no.
Annonse
Han jobber blant annet med etiske spørsmål rundt stamcelleforskning.
- Jeg håper Obama går fram bevisst, men forsiktig. Det er fremdeles store splittelser i samfunnet vårt når det gjelder stamcelleforskning, sier Green.
Spørsmålet er bare om den nye presidenten kan innfri alle forventningene, fra både stamcelleforskere og andre vitenskapsfolk rundt i USA. Landet er tross alt midt i ei økonomisk krise, og tradisjonelt har Republikanerne satset mer på forskning enn Demokratene.
Forsiktig håp
- Atmosfæren av forventning i nasjonens laboratorier og fakultetsklubber er ikke ubegrunnet; faren er at den blir overdreven, skriver Goldston, og minner om at Obama bare er en vanlig dødelig, som alle andre presidenter.
Men flere har forståelse for at det ikke kommer til å inntreffe noen stor forandring umiddelbart.
Gro V. Amdam. (Foto: Håkon Sparre)
- Jeg tror det vil bli mer midler til forskning, men dette vil ta tid, siden finanskrisa må stabiliseres, sier Anthony Atala, direktør for Institute of Regenerative Medicine ved Wake Forest University i USA til forskning.no.
Gro Amdam, professor ved både Universitetet for miljø- og biovitenskap og Arizona State University, observerer også at forventningen til hva den nye presidenten kan utrette er dempede.
- Det er et stort håp om økonomisk og sosial endring. Men det er likevel ingen avsindig optimisme med hensyn til forskningsprioriteringene til Obama-administrasjonen, sier hun.
- Landet er rimelig langt nede når det gjelder økonomi og helse- og sikkerhetspolitikk, og vi innser at andre felt enn forskning sannsynligvis må prioriteres først.
Og når alt kommer til alt, er det nok mer enn løftene om flere ressurser til forskning som har gledet så mange forskere i dette valget.
Det er gjort!
Annonse
- Som mange amerikanere, er jeg svært begeistret. Vi har ikke bare stemt for å legge bak oss de siste forferdelige åtte åra, med alle deres misforståtte politiske linjer, men også vår mye lengre historie av rasisme, sier Green til forskning.no.
- Vi valgte personen som mange anså for å være den beste kandidaten, uten tanke på hudfargen.
Stenseth i Colorado stemmer i.
- Jeg ser på dette valgresultatet som helt fantastisk av generelle og prinsipielle grunner. USA har lenge såkalt likestilt svarte og hvite, men det har egentlig ikke vært slik i praksis. Nå er det gjort!
- Jeg snakket med en del taxisjåfører da jeg var her under primærvalget. Det er jo et begrenset utvalg av folk, men de prater med utrolig mange mennesker.
- Jeg fikk inntrykk av at svært mange støtta Obama og mente han burde bli president. Men de håpet likevel at Hillary skulle vinne primærvalget. De trodde rett og slett ikke Obama hadde en sjanse til å vinne presidentvalget. Men det gjorde han.
