– Det optimale er egen minister

Norge ser ut til å miste statsråden for forskning og høyere utdanning. Rektor ved UiO ønsker ikke endringen, og forskningspolitisk talsmann i FrP mener det er trist om Norge nå får en barnehageminister med ansvar for forskningen.

Publisert

Tora Aasland er Norges første og eneste statsråd med forskning og høyere utdanning som eget avgrenset ansvarsområde.

Ministerposten ble opprettet i 2007, etter at daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal ble kritisert for å være ”barnehageminister”, med for lite fokus på de øvre delene av utdanningsløpet.

Nå er den tiden over:

Tora Aasland skal ifølge NRK ut av regjeringen. Kristin Halvorsen, som i dag er kunnskapsminister med det administrative ansvaret for hele Kunnskapsdepartementet, tar sannsynligvis over Aaslands ansvarsområder.

– Vi mener det optimale er en egen minister som har spesifikt ansvar for forskning og høyere utdanning, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitet i Oslo, til forskning.no.

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Berømmer Aaslands innsats

– Tora Aasland har vært en minister som virkelig har stått på, jeg må berømme hennes innsats som statsråd, sier Ottersen.

– Hun har vært tydelig på å tale forskningens og den høyere utdanningens sak, og hun har stilt opp på viktige arrangementer som for eksempel Vitenskapsåret og Universitetets 200-årsjubileum i fjor. Vi ser det dessuten som en fordel å ha en minister som helt spesifikt taler vår sak inn i regjeringen.

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU i Trondheim, har tidligere vært kritisk til Aaslands innsats som statsråd.

Han mener likevel to ministre er den mest fornuftige løsningen:

– Jeg kunne nok ha tenkt meg at det fortsatt var to ministre, jeg tror det best sikrer den politiske representasjonen på øverste nivå, sier han til forskning.no.

Trenger sterkere satsing, uansett minister

– Jeg mener det har fungert bra i den perioden vi har bak oss, vi har hatt god dialog med departementet, sier Digernes.

"Torbjørn Digernes (Foto: NTNU)"
"Torbjørn Digernes (Foto: NTNU)"

– Jeg tror nok vi har hatt større tilgang på ministeren etter at posten ble delt i to. Det har vært flere arenaer der vi har hatt anledning til å møtes, og dermed har vi hatt en mer omfattende dialog.

Han mener likevel Norge sakker akterut, sammenlignet med våre naboer:

– Jeg kommer akkurat fra en samtale med generalsekretæren det tyske universtets - og høgskolerådet, og han kunne fortelle at de nettopp har utlyst 90 nye forskningscampuser rundt om i Tyskland, sier Digernes.

– Den norske regjeringen må berømmes for det de har gjort, de har tatt et godt grep om miljø- og energifeltet, men på for eksempel IKT-området har vi en alt for svak nasjonal satsing.

– Skal vi få utnyttet mulighetene, er det viktig at det er kapasitet på det politiske ledelsesnivået til å ha oppmerksomhet på forsknings- og utdanningspolitikk, og at regjeringen stiller seg bak en offensiv politikk. Det vil Norge tjene på, avslutter han.

– Alarmerende signal fra SV

– For min egen del mener jeg det er oppsiktsvekkende og også litt trist at ”kunnskapspartiet” SV mener en kunnskapsnasjon som Norge er tjent med å ha én felles minister for både barnehager og forskning, sier Tord Lien i Fremskrittspartiet.

Han er forskningspolitisk talsmann for partiet og andre nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– SV har jo selv lagt vekt på at det faktum at de har en forskningsminister er et signal om at SV prioriterer forskning og høyere utdanning. Så skal du legge deres egen tolkning til grunn så mener jeg dette er et alarmerende signal.

Tord Lien, FrP. (Foto: FrPMedia)
Tord Lien, FrP. (Foto: FrPMedia)

Lien mener nærings- og handelsminister Trond Giske, helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og olje- og energiminister Ola Borten Moe nå bør våkne opp.

– De leder jo departementene som er mest knyttet til forskningen i Norge. Halvorsen har vært en barnehageminister, og at en minister med det fokuset nå får ansvar for forskningen tror jeg ikke er bra, sier han.

Forskningsminister uten forskningsbakgrunn

Aasland har selv forskerbakgrunn, i motsetning til Kristin Halvorsen, og arbeidet blant annet som forsker ved Institutt for samfunnsforskning på 70- og 80-tallet.

Ottersen fra UiO mener imidlertid det ikke nødvendigvis er problematisk at ministeren for forskning ikke selv har forsket.

– Kristin Halvorsen har en veldig sterk interesse for utdanning, ikke minst innenfor pedagogikk.

– For oss er pedagogikken og lærerutdanning et viktig satsingsområde, og vi ser jo at Halvorsen er sterkt engasjert i det gjennom sine erfaringer i primærutdannelsen, og gjennom sin egen utdannelse. Så jeg tror ikke det er noe problem at hun ikke har forskerbakgrunn, sier han.

– Oppfyll Soria Moria II

Ole Petter Ottersen. (Foto: UiO)
Ole Petter Ottersen. (Foto: UiO)

Skulle Aasland nå gå av, og Halvorsen komme inn, har Ottersen én klar utfordring til Norges nye øverste ansvarlige for forskning og høyere utdanning.

– Vi ønsker at Halvorsen da blir like effektiv i å oppfylle de forskningspolitiske målene til regjeringen som hun var til å få gjennom full barnehagedekning, sier han.

– Vi mener tre prosent av BNP er et godt, kvantitativt mål og et viktig mål for samfunnet.

I regjeringens politiske plattform Soria Moria II er målet at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Én prosent av disse midlene skal komme fra offentlige kilder, ifølge forskningsmeldingen fra 2009.

Det målet er ikke nådd:

Ifølge en rapport fra NIFU Step var bevilgningene fra det offentlige på 0,88 prosent av BNP i 2011.

NB: Saken ble oppdatert 22. mars 2012 kl. 16.00