Mens den amerikanske økonomien ligger nede for telling, nærmer landet seg et nytt presidentvalg.

4. november 2008 skal amerikanerne bestemme hvem som tar over styringa etter George W. Bush.

Forskningspolitikk er ikke det mest aktuelle temaet i den amerikanske valgkampen. Krig, økonomi og personlige egenskaper tar mye mer plass.

Likevel vil den neste presidenten være med på å styre verdens mest innflytelsesrike forskningsagenda.

Begge lover økt satsing

De to ledende kandidatene er Barack Obama, Demokratenes kandidat, og John McCain som stiller til valg for Republikanerne. Den generelle oppfatningen synes å være at det vil bli bedre tider for amerikansk forskning uansett hvem av dem som vinner.

Både Obama og McCain lover økt satsing på forskning og vitenskap – men på den andre siden er det ikke godt å vite hvordan det skal gå med slike valgløfter i en økonomi som er i full fart i nedoverbakke.

Obama lover å øke finansieringen av grunnforskning slik at budsjettene dobles i løpet av det neste tiåret – innen områdene ”physical and life sciences”, matematikk og ingeniørfag.

McCain har også gitt løfter om å slåss for mer penger til forskning, men ikke like spesifikt. Han har imidlertid sagt at han vil fryse bevilgninger innenlands i en ettårsperiode hvis han blir valgt til president.

Hvordan skiller de to presidentkandidatene seg ellers fra hverandre i spørsmål som berører forskningsfeltet?

Ingen debatt

- Det meste av USAs ledende vitenskapelige etablissement har brukte våren på å agitere for en vitenskapsdebatt mellom de to kandidatene. Ikke overraskende fant debatten aldri sted; vitenskap har sjelden, om noen gang, vært et av de store temaene i de amerikanske presidentkampanjene, skriver tidsskriftet Nature på lederplass.

Det betyr imidlertid ikke at de to kandidatene ikke brenner for vitenskap og teknologi. Begge har i mange år vært opptatt av tema på disse samfunnsområdene.

Forventningen er at det vil komme store endringer uansett hvem av dem som tar plassen i Det hvite hus.

Begge kandidatene har for eksempel signalisert at de vil ta grep om klimapolitikken, sannsynligvis ved å innføre de første obligatoriske reguleringene av drivhusgassutslipp i USA.

Begge kan også komme til å heve begrensningene på forskning på menneskelige embryonale stamceller. I dag kan ikke denne typen prosjekter få føderale penger dersom cellelinjene er mindre enn sju år gamle.

- Frisk pust

Uansett hvem som vinner kommer nye mennesker til å ta plass i viktige maktposisjoner, for eksempel som presidentens vitenskapelige rådgivere, og som ledere for vitenskapsrelaterte organer.

- Dette vil være et friskt pust for forskere som anklager Bush-administrasjonen for å ha manipulert forskning for å nå politiske mål, fra rapporter om klimaendringer til lister over truede arter, skriver Nature i en nyhetsartikkel.

Amerikanske akademikere befinner seg for det meste på den amerikanske venstresida. En nasjonal studie som ble utført i USA i fjor, viste at mer enn halvparten av landets akademikere identifiserte seg selv som demokrater, mens bare 14 prosent kalte seg republikanere.

Mens det ser ut til at Obama eventuelt vil samle mange støttespillere fra akademia rundt seg, er det mye som tyder på at McCain vil plukke mer fra næringslivsledere og politiske ledere.

Klima og energi

Selv om vitenskap ikke er det temaet presidentkandidatene diskuterer mest, er de likevel opptatt av noen saker som er nært knyttet til forskning og vitenskap. Klima og energi er et gode eksempler.

McCain har for eksempel foreslått å skrote subsidier og faste priser på biobrensel.

I lengre tid har han også støttet et kvotesystem for å regulere utslippene av drivhusgasser, hvor myndighetene setter en øvre grense for utslipp, og deretter gir løyver til forurenserne, som i sin tur kan selge de løyvene de ikke bruker selv.

Obamas versjon av et slikt kvotesystem går ut på at utslippsløyvene auksjoneres ut fra starten. Han har også lovet 150 milliarder dollar til energiteknologi de neste ti årene, ifølge Nature.

Mens Obama sikter på CO2-utslipp som er 80 prosent lavere enn 1990-nivå innen 2050, sikter McCain mot 60 prosent lavere enn 1990-nivå.

Stamceller

Som senator stemte McCain to ganger for å fjerne restriksjonene på forskning på embryonale stamceller.

Hans valg av visepresidentkandidat har imidlertid fått flere til å tvile. Sarah Palin representerer i mye større grad den evangeliske kristne høyresida, og er motstander av embryonal stamcelleforskning fordi hun mener at embryoet er en person.

Hun er også abortmotstander i alle tilfeller bortsett fra der det handler om å redde mors liv. Hun har dessuten argumentert for at det bør undervises i kreasjonisme på amerikanske skoler. Palin har også fremstått som mer skeptisk til menneskenes rolle når det gjelder klimaendringer.

Det ser altså ut til at tospannet McCain og Palin må møtes på kammerset for å klare opp i noen av uenighetene seg imellom, i saker som er relatert til vitenskap og forskning.

Vil løfte forbud

Den siste tida har McCain vært mer uklar i spørsmålet om forskning på embryonale stamceller, og taler heller for forskning på voksne stamceller og andre teknikker, som såkalte induserte pluripotente stamceller, hvor forskerne ikke bruker embryo.

Obamas visepresidentkandindat Joe Biden tror riktignok også at et menneskes liv begynner ved unnfangelsen, men støtter likevel abortrettigheter og forskning på embryonale stamceller.

- Jeg vil løfte forbudet som dagens administrasjon har lagt på forskning på embryonale stamcellelinjer laget etter 9. august 2001, sier Obama til Nature.

Obama og Biden er også vært svært tydelig i sinee uttalelser mot intelligent design – kreasjonistenes angrep på evolusjonslæren.

- Jeg tror ikke det er hjelpsomt for våre studenter å tåkelegge diskusjoner om vitenskap med ikke-vitenskapelige teorier som intelligent design, som ikke er underlagt eksperimentelle undersøkelser, sier Demokratenes presidentkandidat til Nature.

McCain har sagt at han tror på evolusjon, men at han ser Guds hånd i det hele også.

Romfart

Hvordan amerikanerne klarer seg ute i verdensrommet er et av de forskningsrelaterte temaene som faktisk har fått noe fokus i denne valgkampen så langt.

Noe av det henger sammen med at dagens administrasjon har bestemt at romferga skal pensjoneres i 2010, for å omkanalisere pengene til utvikling av et nytt oppskytingsfartøy, og dermed står vippestaten Florida i fare for å miste mange arbeidsplasser.

Begge presidentkandidatene har uttrykt bekymring rundt denne avgjørelsen, særlig fordi det vil begrense amerikanske astronauters tilgang til den internasjonale romstasjonen.

Begge kandidatene signaliserer at de vil prioritere utforskningen av verdensrommet høyt.

- Jeg mener at USA trenger et sterkt romprogram for å bidra til å bevare landets ledende posisjon i rommet, men også her nede på jorda innen utdannelse, vitenskap, teknologi, miljø og nasjonal sikkerhet, sier Obama til Nature.

- Teknologi utviklet for romferder har blitt brukt til å forbedre alt fra datamaskiner og medisinsk teknologi, til barnemat og biler, sier han.

Obama støtter målet om å sende mennesker til månen innen 2020, som et utgangspunkt for den lengre reisen til Mars lengre frem i tid.

McCain har, ulikt Obama, lovet å bevilge penger til Constellation-programmet som skal erstatte dagens romfergeflåte. Han sier også at han vil bevare landets infrastruktur i rommet, inkludert menneskene som har arbeidsplassene sine knyttet til dette.

Budsjettfrys

Når alt kommer til alt er det likevel mange andre viktige faktorer enn presidentkandidatenes egen posisjon, for saker som berører forskning og vitenskap.

Den amerikanske kongressen bestemte for noen dager siden å ikke øke føderale budsjetter på så å si alle områder frem til mars 2009 – minst.

Uansett hvem som blir president, er det kongressen som må godkjenne bevilgningene, og den amerikanske økonomien går en mildt sagt usikker fremtid i møte.

- Selv om kampanjene peker mot bedre holdninger til forskning og vitenskap, bør ikke forskere håpe på så mye mer enn finansiering for den nye presidentens aller høyest prioriterte saker, skriver Nature på lederplass.

Lenker:

Nature: Obama outlines science spending boost
Nature: US Election: Questioning the candidates
Nature: US Election: Agencies of change
Nature: America’s fresh start
Science: U.S. Science Faces a Flat 2009
U.S. Senate: John McCain
U.S. Senate: Barack Obama