- Målet med å opprette en slik stilling er å styrke kontakten med russiske myndigheter og institusjoner.

Det opplyser statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskaps- departementet til forskning.no.

Å utvikle forbindelsene mellom forskere er også et klart mål.

En konsekvens kan være enklere arbeidsforhold for norske fagfolk som er involvert i prosjekter i Russland.

En annen kan være at Norge oppnår bedre kontakter i de ypperste russiske forskningsmiljøene, og eventuelt også tiltrekker seg flere flinke folk.

Stillingen som spesialutsending for utdanning, forskning og teknologisamarbeid skal etter planen være besatt fra 1. september i år.

Russland har varslet at de vil ha en tilsvarende stilling i Oslo fra 2013.

- Vanskeligere forhold

Lekve er politisk rådgiver for forskningsministeren. 

Han beskriver utviklingen i samarbeidet mellom russiske og norske høyere utanningsinstitusjoner som positiv.

- Det er viktig å styrke dette samarbeidet, og at man støtter denne utviklingen på myndighetsnivå, mener Lekve.

Samtidig har en del norske forskere den senere tid opplevd  mindre åpenhet og strengere regler i Russland.

- Styrke kontakten

Våren 2010 skrev forskning.no at flere forskere merket at det hadde blitt vanskeligere å arbeide med prosjekter i landet.

             Les mer: - Mer trøblete for norske forskere i Russland

En NGU-forsker fikk store vanskeligheter. Han ble nektet visum - og sågar anklaget for spionasje.    

             Les mer: Norsk forsker anklaget for spionasje

- Kan stillingen som spesialutsending gjøre arbeidsforholdene enklere for norske forskere i Russland?

- Dialog på myndighetsnivå er viktig for å legge forholdene til rette for samarbeidet mellom norske og russiske forskere.

- Spesialutsendingen skal bidra til å styrke kontakten mellom norske og russiske myndigheter og kan således bidra til enklere arbeidsforhold for norske forskere i Russland, sier Lekve.

Russiske forskningsfond

Opprettelsen av spesialutsendingen kommer i kjølvannet av at sentrale representanter fra Universitets- og høgskolesektoren i 2010 foreslo for forskningsministeren at Norge burde ha en person som vitenskapsråd i Moskva.

Også Forskningsrådet har i lengre tid ment at en slik type stilling bør opprettes.

- Blant annet fordi Forskningsrådet har innledet samarbeid med to viktige russiske forskningsfond, samt det russiske vitenskapsakademiet, som eier mange av forskningsinstitusjonene.

Det sier divisjonsdirektør Jesper Werdelin Simonsen til forskning.no.

- Kan bli bedre

Simonsen tror i likhet med statssekretær Lekve at arbeidsforholdene for norske forskere kan bli bedre ettersom samarbeidet styrkes og økes.

- Når vi nå bygger et mer omfattende avtaleverk og tettere samarbeid, som med vitenskapsakademiet og fondene, og ved opprettelse av spesialutsendingen, øker mulighetene for å unngå uheldige episoder, sier Simonsen.

- Jeg skulle tro at det fra russisk side ikke er noe ønske om et problematisk forhold til norske forskere. I en del tilfeller er det nok snakk om misforståelse, ikke vond vilje.

- Vi får håpe at økt samarbeid gjør at vi kan unngå eksempelvis visumproblemer eller trøbbel med innførsel eller utførsel av utstyr, fortsetter Simonsen.

Forskningsrådet har bidratt overfor departementet med faglige vurderinger i prosessen fram til det som nå er en nært forestående utlysning av stillingen.

Norge har tilsvarende spesialutsendinger i Brussel, Beijing og Washington.

Omfattende samarbeid

- Spesialutsendingen er et godt tiltak fra norsk side. Russland er et av de viktigste landene utenfor EU som vi samarbeider med om forskning, sier Simonsen.

- Dette samarbeidet har allerede vært omfattende i flere tiår på felter som petroleum, energi, naturressursforvaltning, og polarforskning. Samarbeidet et vil bare øke i omfang og viktighet i årene som kommer, fortsetter han.

            Les mer: Mener samarbeid med Russland må styrkes

Statssekretær Kyrre Lekve sier at Russland er et prioritert samarbeidsland for Norge innen både forskning og utdanning.

- Er samarbeidet på forskningssiden viktigere nå enn tidligere?

- I nordområdesammenheng er samarbeidet med Russland særlig prioritert. Norge og Russland er også i forhandlinger om en ny forsknings- og teknologiavtale.

Den gamle avtalen skriver seg fra 1998. Spesialutseningen skal bidra i disse forhandlingene - og i andre avtaler om utdanning og forskning.

Felles finansiering

Det er ellers et mål å etablere felles finansiering av samarbeidsprosjekter med russiske institusjoner.

Mens det for et par tiår siden var slik at Norge ga pengebistand til russisk forskning, er situasjonen i dag mer jevnbyrdig.

En spesialutsending kan forhåpentlig bidra til å samkjøre utlysninger og finansiering av prosjekter mellom forskere fra de to landene.

- Hente hjem mer kunnskap

- Hvilke effekter kan man forvente av en styrking og økning av forskningssamarbeidet?

- I likhet med annet internasjonalt samarbeid, bidrar samarbeidet med Russland til økt kvalitet og relevans i norsk forskning. Ved et styrket forskningssamarbeid med russiske forskere, kan norske forskere hente hjem mer kunnskap, sier Lekve.

- Videre kan nettverkene mellom norske og russiske forskere og institusjoner styrkes, noe man også kan dra nytte av ikke minst gjennom felles søknader til EUs rammeprogram for forskning.

Lekve tror også at et styrket forskningssamarbeid kan være positivt for norsk næringsliv.