Det var i oktober i fjor at en gruppe forskere sendte et åpent brev til den serbiske regjeringen, og samtidig satte i gang en underskriftskampanje for reform av forskningssystemet.

I skrivende stund har over 850 serbiske forskere sluttet seg til oppropet.

Det elleve sider lange brevet beskriver et system der belønningssystemet for publisering utnyttes med selvplagiering og overforbruk av siteringer. Dermed kommer enkelte forskere seg raskere opp og frem i kampen om faste stillinger.

• Les også: Kolleger skades av forskerjuks

En av de som har skrevet under på oppropet er Vladimir Cvetkovic, professor ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i Sverige.

– Systemet er fortsatt langt fra å ha de interne kvalitetskontrollene og den gjennomsiktigheten som man trenger, sier han til forskning.no.

Selvplagiering og vennetjenestesiteringer

Brevet tar utgangspunkt i en rapport fra forskningssenteret Center for Evaluation in Education and Science (CION/CEES) fra 2011.

Rapporten viste blant annet at hele 11 prosent av artiklene i den serbiske siteringsindeksen SCIndeks inneholder plagierte eller selvplagierte avsnitt.

Det kalles selvplagiering når en forsker publiserer en identisk eller nesten identisk tekst i to forskjellige artikler. Formålet for forskeren er å få ekstra publiseringspoeng, uten at det nødvendigvis er kommet frem nye resultater.

Oppropet beskriver hvordan noen forskere utnytter systemet, og særlig to tidsskrifter trekkes frem. De publiserer forskning på dårlig engelsk, uten såkalt doi-nummer og der forskeren selv betaler 1000 euro, eller om lag 7300 kroner, for å få publisert en artikkel.

Et doi-nummer er et ID-nummer for en artikkel – i motsetning til en URL-adresse, som bare viser plasseringen til artikkelen. Doi-numrene skal gjøre publisering i digitale kanaler mer pålitelig.

De to tidsskriftene siterer hverandre dessuten ”unaturlig mye, selv om de dekker to vidt forskjellige forskningsfelt”. Slik omtaler journalisten Mico Tatalovic saken i en bloggpost om den på Retraction Watch.

Utnytter system som belønner publiseringer

Serbiske studier i de omtalte tidsskriftene har langt flere medforfattere enn studier fra andre land, står det videre. Det gir forskere som ikke har bidratt til forskningen en ufortjent kreditering.

Det serbiske forskningssystemet belønner forskere – både på lønnsstigen og i kampen om faste stillinger – ut ifra antall siteringer og hvor viktige tidsskriftene de publiserer arbeidene sine i er. Sistnevnte måles som impact factor, som er et mål for antall siteringer en artikkel i et tidsskrift i gjennomsnitt har.

Dermed blir det å ha mange publiserte artikler som siteres mye, og i journaler som siteres mye generelt sett, det aller viktigste – ikke hva slags forskning du publiserer.

• Les også: Skal dobbeltsjekke andres forskning

Andre problemer forskerne peker på i brevet er hemmelighetsstempling av offentlig finansiert forskning, studenter som kopierer andres tekster uten at det fører til sanksjoner, og publisering av oppsummeringer av velkjent kunnskap for ekstra publiseringspoeng.

– Situasjonen er realistisk

Cvetkovic ved Högskolan i Stockholm forteller at han skrev under på oppropet som en støtte til forskerne som jobber i Serbia, og ikke fordi han har kjent problemene på kroppen selv.

– Serbia har en kort historie for kontroll av forskningskvalitet, og etter det jeg har hørt fra serbiske forskere er situasjonen slik den er beskrevet i brevet definitivt realistisk. Det store problemet er å skille mellom forskning av høy kvalitet og forskning av lav kvalitet, sier han til forskning.no.

Også EU er opptatt av forskningsetikk, og Serbia forhandler for tiden om medlemskap i EU.

For å bli medlem i unionen kreves det at landet følger unionens regler og standarder på en rekke områder - blant annen innen forskning.

Dermed kan en sak som dette bli et tema i forhandlingene, sier Michael Jennings. Han er talsmann for Máire Geoghegan-Quinn, som er EU-kommisjonær for forskning, innovasjon og vitenskap.

– I forhandlinger om medlemskap i EU vil det være mulighet for se nærmere på den serbiske forskningspolitikken, sier Jennings til forskning.no.

– I en slik prosess ville vi i så fall måtte forsikre oss om at landet følger EUs mål, og er i tråd med de etiske prinsippene for europeisk forskning.

Jobber med forbedringer

Brevet avsluttes med flere forslag til forbedringer:

Forskerne ønsker at regjeringen skal opprette et nasjonalt kontor for integritet i forskningen, og ombudsmenn for det samme ved universitetene. Dessuten krever de at all offentlig finansiert forskning blir fritt tilgjengelig under en open access-lisens.

Det serbiske departementet Ministry of Education, Science and Technological Development svarte på brevet et par uker senere, i november i fjor.

Statssekretær Radivoje Mitrovic skriver i svaret at det er problemer og ”noen uregelmessigheter” i belønningssystemet slik det ser ut nå, men at regjeringen arbeider med endringer for å forbedre disse.

Blant annet arbeides det med et nytt system for klassifisering av tidsskrifter, og for hvordan man skal vekte for eksempel siteringer, publiseringer og gruppearbeider når den enkelte forsker skal vurderes for opprykk.

• Les også: Gjemmer bort forskningsjuks

Gode forslag, men blir de gjennomført?

Cvetkovic mener det virker som at regjeringen går i riktig retning med dette svaret. Men, som han sier:

– Svaret er ganske kort, og det sier ikke så mye om detaljene i det de planlegger. Ut ifra det de sier ser det ut til at de anerkjenner en del av problemene, og at de forsøker å gjøre noe for å rette på dem.

– Men det er detaljene som er det viktige – hvordan dette etter hvert blir implementert i praksis. Det vet vi ikke noe om ennå, sier Cvetkovic.

Både brevet og regjeringens svar er per i dag kun tilgjengelig på serbisk. Er det et kjent tungemål for deg, kan du lese brevet her og regjeringens svar her.