I tidligere saker har Peter Kierulf opptrådt nøytralt, men i denne har det vært skeivt. Det har vært mye støy som har gjort saken vanskelig å håndtere. Det konstaterte OUS' partsvitne John-Anker Zwart (t.h.) i Oslo tingrett tirsdag. På bildet sammen med sykehusets advokater i saken, Arne Moland og Anne Cathrine Røthe. (Foto: Ola Sæther/Uniforum)
Oslo Universitetssykehus ut mot støttespillere i varslersak
Forskningsombud Peter Kierulf og professor Jan Helge Solbakk har vært viktige støttespillere for en forsker som har gått til varslingssak mot Oslo universitetssykehus. I tingretten gir sykehuset tydelig inntrykk av å være lei av de to.
Artikkelen ble først publisert på Uniforum
Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Forsker saksøker Oslo universitetssykehus
Tidligere UiO-stipendiat Jinan Behnan har saksøkt Oslo universitetssykehus for represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
Saken går i Oslo tingrett denne uken.
Behnan krever: OUS dømmes til å betale oppreisning og erstatning etter rettens skjønn. OUS dømmes til å betale sakens omkostninger.
OUS avviser at det er snakk om en varslersak, og at Behnan har vært rammet av gjengjeldelser.
Sykehuset krever: Oslo universitetssykehus HF frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger.
Hele denne uka er satt av til rettssaken der den unge forskeren Jinan Behnan anklager sin tidligere arbeidsgiver Oslo universitetssykehus (OUS) for å ha møtt henne med represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
Etter to dager i tingretten er det tydelig at OUS tidvis har vært frustrert over støtten Behnan har fått de siste årene fra forskningsombudet for Medfak på UiO, OUS og A-hus Peter Kierulf og professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk.
Sistnevnte ble Behnan kjent med da hun tok det obligatoriske kurset i forskningsetikk og publiseringsetikk for Ph.D-studenter, som han underviser i.
Sa ja for å få fred
Allerede i innledningsforedraget mandag beskrev sykehusets advokat Arne Moland at det var «for å få fred fra påtrykk fra Solbakk og Kierulf» at Behnan fikk forlenget arbeidsforholdet noen måneder etter endt disputas, og ikke fordi OUS var enig i at det fremdeles var ubrukte lønnsmidler igjen.
Tirsdag fortsatte kritikken under vitnemålet til OUS’ partsvitne, forskningsleder på Nevroklinikken John-Anker Zwart.
Zwart har ikke selv vært direkte involvert i saken, men fortalte at han for første gang ble orientert om saken i forbindelse med at han ble rådspurt av Behnans leder om bevilgningen fra Helse Sør-Øst som Behnan hevder hun er fratatt.
– Uoverensstemmelser mellom stipendiater og veiledere forekommer i alle miljøer, man kan oppleve konflikter og tvistemål, konstaterte Zwart. Han mente likevel at Behnan-saken var noe utenom det vanlige.
– Solbakk bidro til å eskalere saken
Sykehusadvokaten ville vite om Zwart som forskningsleder har hatt inntrykk av at Behnans interesser ikke har vært ivaretatt.
– Nei, dette er tatt alvorlig, her er det gjort en stor innsats, sa Zwart, og fortsatte: – Men jeg skjønner ikke hvilken rolle Solbakk har. Han er en egenerklært støttespiller til denne saken. Og hans rådgiving underveis har gjort at saken har eskalert.
– Har han rotet det til? ville Moland vite.
– Han har bidratt til å eskalere saken, gjentok Zwart.
Moland spurte videre om forskningslederen mente at forskningsombudet Peter Kierulf hadde hatt nødvendig distanse til saken.
– I tidligere saker har han opptrådt nøytralt, men i denne har det vært skeivt. Det har vært mye støy som har gjort saken vanskelig å håndtere, fastslo Zwart.
– En betydelig involvering
Sykehusadvokaten ville ha sitt partsvitne til å si noe om omfanget av Kierulf og Solbakks engasjement for Behnan.
– For Solbakk har det vært snakk om en betydelig involvering. Kierulf har en ombudsmannsrolle, men Solbakk har ikke noen formell rolle, svarte Zwart.
– Har dette engasjementet hatt en negativ betydning for andre stipendiater? undret Moland.
– Ja, det påvirker miljøet, og for en av de andre stipendiatene har en av konfliktene rundt medforfatterskap kommet inn, sa forskningslederen.
Dette ble senere kommentert av Behnans advokat Ingvild Opøien:
– Mener du at ombudet ikke skal engasjere seg i tvister om medforfatterskap? spurte hun Zwart.
– Nei, men oppfatningen min av denne saken er at det har vært en skjev framstilling. At ikke begge sider har blitt hørt, svarte forskningslederen.
– Du har ringt i øst og vest i denne saken
Mens forskningsombudet antakelig vitner onsdag, vitnet Solbakk tirsdag. Sykehusadvokaten hadde en rekke spørsmål om hans engasjement.
En ting han lurte på, var om Solbakk hadde snakket mye med Behnans tidligere leder og hovedveilder for å få deres versjon av hva som hadde skjedd.
– Jeg har deltatt i møter med dem, svarte Solbakk.
– Men snakket med dem direkte?
– Nei, for jeg har ingen formell rolle i denne saken, poengterte professoren.
– Det vi vet, er at du har ringt der, der, der og i øst og vest i denne saken, sa Moland.
– Ved flere anledninger har jeg blitt bedt av fakultetsledelsen om å delta i møter i perioder der konflikten har syntes fastlåst. Men jeg har ikke noen formell rolle, og har derfor ikke noe ansvar for å lage egne møter med de to, understreket Solbakk.
På spørsmål fra Moland innrømte Solbakk også å ha vært i kontakt med Helse Sør-Øst, i anledning stipendet Behnan hevder seg fratatt.
Fikk påpakning fra medisindekanen
Sykehusadvokaten fortsatte vitnehøringen ved å ta opp tilfeller der Solbakk har fått kritikk. Det første han nevnte, var at Solbakk skal ha fått «påpakning» fra dekanen på Det medisinske fakultet på UiO for å feilaktig ha anklaget Behnans tidligere hovedveilder for å ha kalt seg førsteamanuensis uten å ha rett til det.
– Ja, og jeg beklaget. Jeg har ikke noen problemer med å beklage meg når jeg har tatt feil, svarte Solbakk.
Moland fortsatte med å vise til en uttalelse Solbakk hadde kommet med på TV2 for ti år siden, i forbindelse med avsløringen av forskningsfusket til tannlegen Jon Sudbø.
Solbakk uttalte den gang at også medforfatterne hadde «møkk på hendene», og ble for dette innklaget til Rådet for legeetikk. Det samme skal ha skjedd etter et medieutspill han kom med i den like gamle «Kristina-saken» i Bergen, påpekte Moland, og viste til et avisutklipp fra Bergens tidende. Rådet frikjente ikke Solbakk helt i noen av de to sakene.
Bruker saken i undervisningen
Solbakk har de siste tyve årene undervist PhD-stipendiatene ved Det medisinske fakultet på UiO i forskningsetikk og publiseringsetikk. Moland ville vite om han bruker noe av sakskomplekset i Behnan-saken i undervisningen. Dette ble bekreftet av Solbakk.
– Noen vil hevde at miljøet er gjenkjennbart, og at du med dette sverter miljøet? sa Moland.
– Det prøver jeg å unngå.
– Har du noen gang prøvd å få de to lederne sparket? undret Moland.
– Nei, men jeg har sagt at ved en hvilken som helst annen institusjon ville personer som har misbrukt de forskningsetiske retningslinjene slik de har, i hvert fall blitt løst fra lederstillingene, svarte professoren.
– Har du hatt en objektiv tilnærming i dette sakskomplekset? undret sykehusadvokaten.
– Saksorientert og faktaorientert. Ombudet og jeg har forsøkt å skaffe oss best mulig dokumentasjon, sa Solbakk.
Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.
