I november 2005 kom en sjokkmelding fra forskningsverdenen: En koreansk stamcelleforsker hadde jukset med eksperimentene for å få de revolusjonerende resultatene han ønsket.

I tillegg hadde han tusket til seg befruktede menneskeegg på høyst tvilsomt vis.

Bare uker etterpå satte International Society for Stem Cell Research (ISSCR) ned en hurtigarbeidende gruppe av internasjonale eksperter innen etikk, jus og stamcelleforskning.

Nå er første utgave av etiske retningslinjer for embryonal stamcelleforskning ferdig, skriver gruppa i denne utgaven av Science.

Finnes på egen nettside

På en egen side på ISSCRs nettsted kan hvem som helst nå finne både retningslinjene og nyttige maler for avtaler mellom ulike forskere, og mellom forskere og donorer.

ISSCR International Embryonic Stem Cells Guidelines Task Force ble satt sammen av et bredt utvalg av representanter fra 14 land i Europa, Asia og Nord-Amerika, hvor mesteparten av stamcelleforskningen foregår. Medlemmene hadde også ulik kulturell og faglig bakgrunn.

Til tross for at embryonal stamcelleforskning innebærer mange politiske, etiske og religiøse dilemmaer som oppfattes på ulik måte i forskjellige kulturer, har arbeidet gått forbausende bra, mener Jan Helge Solbakk, som er eneste norske representant i arbeidsgruppa.

Bredt utvalg og mange utfordringer

- Til å begynne med hadde partene ulikt syn i mange spørsmål, sier Solbakk, som til vanlig jobber ved Universitet i Oslo og Universitetet i Bergen.

- Skiller embryonal stamcelleforskning seg så mye fra annen forskning at vi trenger spesialkomiteer for å overvåke den, eller vil slike instanser bare formidle gale holdninger til folket? Hvor går grensa mellom formidling og overselging?

Den største kontroversen i arbeidsgruppa handlet imidlertid om hvordan donorenes rettigheter skal beskyttes. Bør mennesker som donerer egg til forskning få økonomisk kompensasjon eller noen form for bestemmelsesrett over produktene av forskningen?

- Dette spørsmålet er svært kontroversielt både i USA og Norge, hvor det konsekvent ikke gis betaling til donorer. Men her er det klare kulturelle forskjeller. I asiatiske land oppfattes ikke slik kompensasjon som et problem, sier Solbakk.

Arbeidsgruppa kom ikke til noen enighet på dette området, men Solbakk er likevel svært fornøyd med arbeidet, som stort sett endte i forlik som alle kunne stå for.

Overraskende enige

- Jeg må si jeg er positivt meget overrasket over at dette gikk an, særlig tatt i betraktning at vi for det meste bare kunne kommunisere via telefon og e-post. Kan du tenke deg 26 deltagere diskutere samtidig på ei felles telefonlinje? sier Solbakk.

- Prosessen har vært svært god, og utkastet viser at vi har oppnådd en høy grad av konsensus, sier Solbakk, som i utgangspunktet hadde ventet mer uenighet.

- Internasjonal forskningsetikk bygger ofte på vestlig kulturell, politisk og religiøs tradisjon. Men forskningsfronten i stamcelleforskningen ligger minst like mye i Asia, som har helt andre tradisjoner.

Ikke skrevet i stein

En av grunnene til at partene likevel klarte å enes, kan være at representantene ofte forholder seg til internasjonale forskningsmiljøer i hverdagen. I tillegg får deltagerne i stor grad diskutere ut fra sitt eget syn, uten å måtte representere politikken i hjemlandet sitt.

Hvorvidt enigheten fortsetter i framtida, er imidlertid en annen historie. Arbeidet til ISSCR International Embryonic Stem Cells Guidelines Task Force er nemlig langt fra over.

- Disse retningslinjene er ikke skrevet i stein. Stamcelleforskningen er i rask utvikling, og det er fremmet forslag om at en permanent komité skal jobbe med jevnlige oppdateringer, sier Solbakk.

Ledelsen ved ISSCR sier at de er forberedt på at retningslinjene må revurderes og revideres kontinuerlig.

Referanser:

G. Q. Daley et all., The ISSCR Guidelines for Human Embryonic Stem Cell Research, Science, vol. 315, 2. februar 2007, s 603-604.