I 2014 anklager fire leger ved Karolinska Institutet sin kollega Paolo Macchiarani for å ha fusket med forskningsartikler som handler om implantasjonen av kunstige luftrør.

Alle hevder Macchiarini har overdrevet virkningen av de nye luftrørene, og underspilt komplikasjonene som oppstod i ettertid. Anklagene mot superkirurgen blir brettet ut i en artikkel i New York Times. 

Ble frikjent av intern gransking

Presseomtalen fører til at Karolinska starter en gransking av Macchiarini. En ekstern sakkyndig blir tatt inn for å gjøre granskningen, og leverer en rapport som peker på flere tilfeller av akademisk uredelighet i de innklagede forskningsartiklene.

Likevel blir Paolo Macchiarini frikjent for anklagene av rektor Anders Hamsten i august 2015. Karolinska Institutet vedgikk at kirurgen hadde opptrådt uaktsomt, men skrev at han ikke hadde gjort seg skyldig i akademisk uredelighet.

Kunne vært annerledes i Norge

Norge kunne det vært annerledes. Det norske granskingsutvalget for redelighet i forskning har mulighet til å gå inn på eget initiativ dersom en sak interesserer dem. Denne initiativretten mangler det nasjonale utvalget i Sverige, de må vente på en invitasjon før de kan ta stilling til en sak. 

Men selv om granskingsutvalget kan peke på fusk, kan de ikke tvinge instutitsjone til å straffe dem som har opptrådt uredelig. 

– I Norge kan Granskingsutvalget bare si om det er forekommet vitenskapelig uredelighet eller ikke. Eventuelle sanksjoner blir opp til arbeidsgiver igjen, sier Torkild Vinther, sekretariatsleder i Granskingsutvalget for redelighet i forskning.

Kirurg og akademisk superstjerne

Historien starter i november 2010. Karolinska Institutet i Sverige har klart å dra i land en storfisk. Selveste Paolo Macchiarini. 

Stjernekirurgen har vært overlege og professor ved store universitetssykehus i Barcelona, Hannover og Paris. Den 86 sider lange akademiske CVen hans er full av bragder og æresutnevnelser. I 2008 utførte han et medisinsk mirakel ved å gi en kvinne et nytt luftrør grodd ut av donorceller, uten at pasienten støtte fra seg det nye organet.  

Nå hadde han vært med på å skape et kunstig luftrør som kunne gi alvorlig syke pasienter et nytt liv, uten behov for donorer.

Det kunstige organet er bare måneder unna å kunne plasseres i en menneskekropp. Det vil bli en medisinsk sensasjon. Og den vil tilhøre Karolinska Institutet. 

Skulle vies av paven

Problemet er bare at Paolo Macchiarini ikke er alt han utgir seg for å være. Mange av hans bragder er ekte, donorplantasjonene han har utført er uten tvil banebrytende innen medisinen, men han lyver likevel både i privatlivet og på jobben. 

Hans familie og stormforelskede forlovede tror han er legen til celebriteter som pave Francis, Angela Merkel og Vladimir Putin, ifølge en artikkel i Vanity Fair som bretter ut Macchiarinis imponerende liste med med livsløgner. Derfor skal bryllupet hans holdes i pavens sommerresidens i Castelgandolfo, og paven skulle vie det lykkelige paret foran superkirurgens storslåtte venner og pasienter. Problemet er bare at paven aldri har hørt om Macchiarini. Og at han fortsatt er gift med sin forrige kone. 

Mange av professoratene hans er oppdiktede. Hannover Medical School benekter at Macchiarini har vært professor – han har bare hatt en lavtstående lærerstilling der. Den amerikanske skolen hvor Macchiarini skal ha brukt to år for å bli luftveiskirurg sier at han bare var der i seks måneder, og at han jobbet for å bli kreftlege.  

Medisinsk sensasjon

Det blir verre. I 2011 gjennomføres den første implantasjonen av et kunstig luftrør i en menneskekropp. Pasienten er en 36 år gammel kreftpasient og geologistudent ved navn Andemarian Telesenbet Beyene. Det rapporteres som en suksess, og medier over hele verden skriver om den medisinske sensasjonen. 

Time kalte det en milepæl for regenerativ medisin.  Det kunne være redningen for syke barn, som har mindre sjanse til å finne enn donor enn voksne, ifølge Bloomberg.  New York Times gav ham forsiden i 2012.Og forskning.no skrev at de kunstige organene kunne hindre at pasienter døde mens de ventet på en organdonor.

Syv av åtte pasienter døde

På to år gir Macchiarani åtte pasienter det kunstige luftrøret. Samtidig publiserer han resultatene etter inngrepene i anerkjente medisinske tidsskrift. 

I 2014 er syv av pasientene døde.

Dette inkluderer førstemann, Beyene, som tilbrakte de siste åtte månedene av sitt liv på Karolinska, med store luftveisplager.

Macchiarani får operasjonsnekt ved Karolinska, blir klaget inn av sine kolleger - og blir frikjent av Karolinska. 

Dokumentar førte til gjenopptakelse

I januar kommer både den omfattende artikkelen i Vanity Fair og en dokumentar i tre deler på SVT. Dokumentaren viser at Macchiarini allerede hadde blitt anklagd for å ha brutt med forskningsetiske retningslinjer i Italia, og var siktet for å ha brutt straffeloven ved å ha presset en pasient til å bytte sykehus i 2012, slik at han selv kunne få bedre betalt.

Det kunne til og med være at det aldri ble gjort dyreforsøk med det kunstige luftrøret, før det ble forsøkt brukt i mennesker. 

Etter januar har det skjedd mye på Karolinska. Macchiarini får nå ikke fornyet sin forskerstilling i Sverige, laboratoriet han har bygget opp skal legges ned, og rektor Anders Hamsten har gått av. Macchiarini blir også etterforsket for av svensk politi for de av operasjonene som er utført på svensk jord.  

Kan bli overoppsyn i Norge

Det er ikke selvsagt at anklager og vitenskapelig uredelighet skal behandles på stedet hvor de har oppstått. 

 – Det har vært diskusjoner om dette, blant annet i forbindelse med revisjonen av forskningsetikkloven. Mange anbefaler at man har et lokalt ansvar for å granske sakene, men et nasjonalt oversyn som ser institusjonene i kortene, forklarer Vinther i Granskingsutvalget for redelighet i forskning. 

Han kan ikke svare på om en norsk institusjon kunne finne på å se vekk fra en uavhengig sakkyndig vurdering for å så frikjenne en ansatt, slik det kan virke som Karolinska Institutet har gjort. 

 – Vi har rett og slett aldri hatt en slik situasjon i Norge, men jeg har vanskelig for å se for meg at ansvarlig myndighet ikke ville ha reagert, sier Vinther.