En forsker har manipulert data fra et forskningsprosjekt om ungdomsidrett, men det eksterne etikkutvalget kritiserer også forskningsledelsen for grov uaktsomhet i forhold til retningslinjer for god vitenskapelig praksis.

I den første redegjørelsen fra Idrettshøgskolen i saken, legges hovedfokus på den ene, eksternt ansatte, forskeren, mens kritikken fra etikkutvalget mot forskningslederen ble lagt fram i generelle vendinger om “innskjerping av retningslinjer” og vurdering av ”utarbeidelse av supplerende rutiner for forskningsledelse og kvalitetssikring”.

- Kritiserer du utad, men skjuler kritikken mot dine egne ansatte – og dermed også systemkritikken?

- Vi valgte å formulere oss slik, men det kan være at vi ikke har vært tydelige nok. Den innvendingen må jeg ta, sier Loland.

- Samtidig må vi ikke glemme at det var forskergruppen som oppdaget uredeligheten og selv varslet på tydelig vis. Det er kun én forsker som har vært uredelig, gruppen er offer for juks. Men det ligger en reell selvkritikk i at kontrollrutinene ikke har vært gode nok.

- Det er helt nødvendig at forskere har tillit til hverandre i det daglige arbeidet, men det skal allikevel være gode kontrollrutiner. Det fikk vi kritikk for av etikkutvalget, sier Loland.

- Vi må innskjerpe kvalitetssikringen på rådatanivå, og under datainnsamlingen. Vi skal gjennomgå rutinene og se hvor de kan forbedres.

Feil framstilt

Forskningslederen Glyn C. Roberts sier til forskning.no denne uken at saken ikke ble framstilt riktig i etikkutvalgets rapport.

Han mener blant annet at forskningsgruppas rolle som varslere ikke kommer godt nok fram i rapporten, heller ikke at det var kollegaene som først gikk gjennom dataene og dokumenterte jukset.

- Har dere tatt for dårlig vare på forskningslederen og de andre i prosjektet?

- Roberts er en av verdens ledende idrettspsykologer og har ikke vært utsatt for denne type tillitsbrudd før. Jeg har forståelse for innvendingene hans, men kritikk er berettiget og den må han og vi ta.

- Vi gjør vårt beste for å ta vare på Roberts og forskningsgruppen i saken. Vi har hatt flere møter med forskergruppen og de får all informasjon. I denne saken er det ingen vinnere, sier Loland.

Misbrukt tillit

- Når dere først fikk en juksesak, er du glad for at saken var såpass klar?

- Vi gjorde selv et grundig arbeid med saken og fulgte våre rutiner. Først undersøkte forskergruppen datafilene og hadde flere møter med forskeren, det tok fem måneder og jeg fikk en detaljert redegjørelse fra dem.

- Deretter ga vi saken til en statistiker som gikk gjennom dataene og bekreftet uregelmessighetene. Så fikk det eksternt oppnevnte etikkutvalget vårt saken, og til slutt styret. Etter denne behandlingen var det trygt å konkludere.

- Likevel får forskningslederen, Glyn C. Roberts, kritikk for at det gikk for lang tid?

- Han får kritikk fordi det gikk for langt tid før jukset ble oppdaget, men ikke for tiden de brukte for å dokumentere jukset. Her kunne vi hatt tettere kvalitetskontroll, Roberts gav forskeren tillit og tilliten ble misbrukt.

- Hva var din første reaksjon da du fikk høre om mulig juks ved Idrettshøgskolen?

- Det var en blanding av skuffelse og sinne, men samtidig kom reaksjonen: Dette må vi rydde opp i!

- Det var en dypt fortvilet prosjektleder som kom til meg, han var både opprørt og skuffet. Derfor kom også medfølelsen for medarbeidere som sto oppe i denne situasjonen.

Informasjon til mange

Dette er også første juksesak for Idrettshøgskolen og det eksternt oppnevnte etikkutvalget som fikk saken til utredning. Men rektor Loland har bakgrunn fra internasjonalt og nasjonalt antidopingsarbeid. Ser han noen paralleller?

- Juks er juks uansett hvor det skjer. Juks undergraver tillitt enten det er i idretten eller i forskningen, sier Loland.

Å informere omgivelsene sto som første punkt på rektors agenda da det var avklart at data faktisk var blitt manipulert.

- Noen hadde allerede fått informasjon underveis i prosessen, det gjaldt Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og forskerens nåværende arbeidsplass. De var alle forberedt på at det ville komme en juksesak.

For Loland var målet å gi ut nok informasjon til at forskningsmiljøet rundt den aktuelle forskeren ikke skulle bli mistenkt.

- Det er viktig å ikke hemmeligholde saken for kollegaer, potensielle samarbeidspartnere og finansieringskilder.

- Samtidig ville vi skjerme forskeren for den brede offentligheten. Det er ikke noe poeng at naboer og andre som ikke har noe med saken og fagfeltet å gjøre skal få vite hvem det er.

- Også de av studentene som kommer og spør, vil få vite hvem det er, forteller Loland.

Videre granskning

- Det betyr at det er ganske mange miljøer og personer som får vite hvem jukseren er. Er det ikke urealistisk å tro at dette ikke vil spre seg, at ikke ryktene vil gå i et så lite land som Norge?

- For oss har det vært viktig å informere de som saken angår, men at ikke offentligheten skal få innsyn i personens identitet. Det har allerede fått store konsekvenser.

- forskning.no brakte selv nyheten om at forskeren har sagt opp sin jobb hos sin nåværende arbeidsgiver. Han er nå ute av akademia, sier Loland.

Forskningsprosjektet er stoppet, alle data og alt arbeid er tapt, forskeren er ikke lenger ansatt som forsker og rektor mener at alle relevante parter er informert om saken, inkludert Forskningsrådet som finansierte et prosjekt som nå er stoppet.

- Hva skjer nå videre?

- Saken går til orientering til det nasjonale utvalget for gransking av redelighet i forskning. Vi skal oppnevne en ekstern granskningskomite som skal se på forskerens tidligere arbeider, det arbeidet håper jeg vi kan få unna i løpet av noen månder.

- Vi skal dessuten i møte med Forskningsrådet for å diskutere ulike løsninger. Vi ønsker å gjøre opp for oss, avslutter Loland.