Tidligere denne uka brakte forskning.no nyheten om at norske forskere har brukt hundretusener på omtale av prosjekter i International Innovation, et blad med svært usikkert nedslagsfelt.

Intervjuene koster fra 20 000 kroner og oppover, og presenteres som en gyllen mulighet for å få presentert forskning til de rette menneskene.

Forskerne har imidlertid fått lite igjen for pengene.

• Les saken: Bruker hundretusener på omtale av prosjekter

Ett av argumentene bladet bruker for å selge inn intervjuer, er at de jevnlig har oppslag med beslutningstagere på nasjonalt og internasjonalt nivå. Statsråder, forskningsledere og EU-politikere betaler ikke for intervjuene de gir.

Derimot brukes deres deltagelse som et argument for at magasinet er seriøst.

Det er Arvid Hallén, administrerende direktør for Norges forskningsråd (NFR) og en av beslutningstagerne som har blitt intervjuet av bladet, lite fornøyd med.

– Vi vil bli enda mer kritiske til å være med på intervjuer og oppslag etter dette, sier Hallén til forskning.no.

– Oppfattet det som interessant

Hallén forteller at henvendelsen fra International Innovation lignet de mange intervjuhenvendelsene Forskningsrådet får en vanlig uke.

– Vi gjorde ikke en veldig grundig undersøkelse, men vi stilte kontrollspørsmål, som for eksempel om vi skulle betale. Det vil vi normalt ikke gjøre. Vi oppfattet at magasinet hadde en bred leserkrets, og at det var interessant å presentere Norge slik det ble mulighet for gjennom intervjuet, sier Hallén.

– Hva tenker du om at du kan ha blitt brukt som lokkeargument for at norske forskere skulle betale for omtale?

– Det er et godt poeng, og det vil gjøre oss enda mer kritiske til å være med på slike intervjuer. Vi synes ikke noe om at vi kan brukes som et agn for å få forskningsmiljøene til å presentere seg mot betaling, sier direktøren.

Vil bli mer restriktive

Hallén forteller at Forskningsrådet i fremtiden ikke bare vil spørre om de selv skal betale for intervju når slike henvendelser kommer, men også om de andre som profileres i bladet kommer til å måtte betale.

– Vi vil nok være enda mer restriktive for å unngå å bli et salgsargument, sier han.

Det å betale for redaksjonelle oppslag, er ikke Hallén særlig begeistret for.

• Les også: – Tror ikke på kjøp av redaksjonell omtale

– Vi er ganske skeptiske til den praksisen. Det kan utvikle seg et marked som ikke nødvendigvis tjener det formålet vi er ute etter, nemlig å spre informasjon om forskning både internasjonalt og nasjonalt, sier Hallén.

– Jeg tror man skal ha ganske god begrunnelse for å stille opp på noe slikt, og man skal være nøye med å sjekke spredning, leserkrets og målgruppe.

Vil vurdere å advare UiO-forskere

Også Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, ble intervjuet av International Innovation i 2011. Han kan ikke huske intervjuet når forskning.no tar kontakt, og sier han ikke har klart å finne tegn på at de skal ha betalt for det.

Dermed har Ottersen antagelig også blitt brukt som salgsargument. Om det er dét eller noe annet som har gjort at UiO-forskere har stilt opp, vites ikke. Men stilt opp har de:

Universitetet i Oslo har punget ut i overkant av 150 000 kroner til bladet det siste året.

– Nå har jeg gått gjennom mye av det som skjer i slike publikasjoner, og det er jo rett og slett forsøk på å lure folk, sier Ottersen.

– I en del tilfeller har sentraladministrasjonen klart å avverge at enkelte forskere har havnet i slike blader. Dette er jo sikkert ikke det eneste. Vi har ikke oversikt sentralt over hvor mange forskere som har gått i fella, så vi må bare sørge for at den enkelte forsker får beskjed om at man skal være forsiktig med slike avtaler.

– Det er jo ikke alle som tar kontakt med sentraladministrasjonen?

– Nei, og det vi ikke har gjort er å gå ut med generell advarsel. Det vil vi faktisk overveie i dette tilfellet, svarer Ottersen.

– Jeg har absolutt lyst til å diskutere om vi ikke burde gå ut med generell advarsel til våre forskere og enheter, og si at det er en del publikasjoner, som vi kan nevne ved navn, som vi setter meget sterke spørsmålstegn ved om vi får noe igjen for å være med i. Dette er en virksomhet som er meget betenkelig, sier rektoren.

Trenger sterkere forståelse for forskningskommunikasjon

forskning.no har snakket med flere av forskerne som har betalt for oppslag i International Innovation.

De syntes det var vanskelig å definere om oppslagene var journalistikk eller reklame, og hva slags type formidling dette egentlig dreide seg om.

– Hallén, er det en for dårlig forståelse blant norske forskere for hva allmennrettet formidling egentlig betyr?

– Ja, absolutt. Det er en debatt om hvordan vi kan utvikle dette feltet med enda større bevissthet, og også kanskje bruke mer penger på forskningskommunikasjon. Både på klassisk formidling av prosjekter, men også det å utvikle nye typer kommunikasjon mellom allmennheten og forskerne, sier direktøren.

Han forteller at Forskningsrådet jobber med å etablere et formidlingsprogram for forskningskommunikasjon.

– Det er for å bli en mer aktiv aktør på dette feltet, sier Hallén.