Staten kan gjøre mye for forskningsfrihet

Nye regler skal sikre akademisk frihet for alle forskere. Staten kan imidlertid gjøre mye mer for å sikre forskerne frihet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Venstre-leder Trine Skei Grande. (Foto: Caroline Roka/Venstre)
Venstre-leder Trine Skei Grande. (Foto: Caroline Roka/Venstre)

Stortinget ba tidligere i år Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan man kan trygge at alle forskere skal nyte godt av akademisk frihet – også de som ikke formelt har sikret dette gjennom universitets- og høyskoleloven.

Bakgrunnen var et initiativ fra Venstre i Stortinget.

Nå har Norges Forskningsråd gitt sitt innspill, og foreslår endringer i reglene for tildeling av penger til forskning gjennom Forskningsrådet.

Kritisk

- Jeg mener dette er for snevert, sier Venstre-leder Trine Skei Grande, som tok opp saken i Stortinget.

Bakgrunnen for at saken kom opp i Stortinget var at en kronikk fra forsker Svenn Arne Lie ved det statlige Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) førte til reaksjoner fra Landbruksdepartementet (les mer om saken her).

Dette ble oppfattet som et forsøk på å gripe inn i forskernes frihet.

Skei Grande mener at Kunnskapsdepartementet bør se på flere mulige tiltak enn kun endringer i regelverket for tildelinger fra Norges Forskningsråd.

Hun viser til at dette forslaget alene ikke ville ha forhindret saken som var utgangspunkt for debatten. Venstre ønsker fortsatt å utrede lovfesting av akademisk frihet også for forskere utenfor universiteter og høyskoler, men har ikke fått med seg de andre partiene på dette.

Ingen unnskyldning

Generelt mener Skei Grande at regjeringen ikke har en bevisst holdning når det gjelder uavhengig forskning, og viser til debatten tidligere i år om overføring av ansvar for forskning på lakselus fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Havforskningsinstituttet.

- Man bør ha en prinsipiell holdning til hva man bruker uavhengige forskningsinstitutter til og hva man bruker egne institutter til, sier Skei Grande til forskning.no.

Hun oppfordrer de andre departementene til å høre mer på Kunnskapsdepartementets prinsipielle betraktninger.

Grande viser til oppfølgingen av den omtalte saken på NILF i fjor høst, der ekspedisjonssjef Leif Forsell henvendte seg til ledelsen ved NILF etter Lies leserinnlegg, og senere ble støttet av departementets øverste administrative ledelse i media.

Ytringsfrihet i akademia

forskning.no bringer nå en serie artikler som belyser akademisk frihet fra ulike perspektiver: faglig uenighet, eierskap, oppdragsgivers rolle, grenseoppgang til politikken og industrien.

Har du innspill, kommentarer eller erfaringer, ta kontakt med forskning.no-redaksjonen: [email protected] eller
tlf 22 80 98 90.

Hun mener at Landbruksdepartemenet ikke tydelig har beklaget dette.

- Jeg har ikke oppfattet at de har sagt unnskyld. Det er betegnende for at man ikke har en bevisst holdning til dette i fagdepartementene, sier hun.

Flere muligheter

I et brev fra Forskningsrådet til Kunnskapsdepartementet slås det fast at et krav om akademisk frihet for all forskning finansiert av Forskningsrådet kan ha en signaleffekt også for forskning som har andre finansieringskilder.

Samtidig pekes det på at staten har gode muligheter til å sikre akademisk frihet for forskning som skjer på oppdrag fra departementene.

Jan Fridthjof Bernt. (Foto: Silje Gripsrud/UiB)
Jan Fridthjof Bernt. (Foto: Silje Gripsrud/UiB)

Kunnskapsdepartementet kunne fredag ikke kommentere om man vil vurdere flere tiltak enn endringer i regelverket for tildelinger fra Norges Forskningsråd.

Jan Fridthjof Bernt er professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen og tidligere rektor samme sted. Han har vært sentral i utredningsarbeid i flere faser både i universitets- og høyskoleloven og lovefesting av akademisk frihet.

Bernt mener at spørsmålet om akademisk frihet utenfor universitetene og høyskolene ikke egner seg for lovregulering. Men han legger til at myndighetene kan ha stor innflytelse gjennom finansiering, både som eiere og oppdragsgivere.

Professoren mener at myndighetene bør bruke denne muligheten for å fremme akademisk frihet, og ha en oppfatning av hva slags forskning og forskningsmiljøer man ønsker å gi offentlig støtte til.

Utredning eller forskning?

Ikke minst gjelder dette den såkalte instituttsektoren som består av private og offentlige institutter med til sammen åtte milliarder kroner i omsetning. Eksempler på forskningsinstitutter er Bioforsk, Havforskningsinstituttet, Fafo og Polarinstituttet.

Flere av disse får grunnfinansiering fra staten, og staten er ofte viktigste oppdragsgiver.

- Norske myndigheter bør ha en klar oppfatning av hva slags institutter de ønsker.

- Om de vil ha en instituttsektor som så å si er ”guns for hire” - som får betaling for å lage utredninger til internt bruk for det offentlige eller private bedrifter. Eller om de vil ha en sektor som skal bestå av uavhengige forskningsinstitusjoner som operer i det offentlige vitenskapelige rom, sier Bernt til forskning.no

Forskning.no skrev nylig at ansatte og ledelse ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i fellesskap har formulert råd som gir retningslinjer for hvordan den faglige friheten skal ivaretas. Les artikkelen her.

- Det høres svært klokt ut at man utarbeider slike retningslinjer, sier Bernt.

- Dersom man vil beskytte de ansatte og instituttet mot press fra oppdragsgiver når det gjelder oppdragsvirksomheten og publiseringen av resultater, er det viktig med gode brannmurer i form av slike generelle regler.

Feil å kneble

Et av spørsmålene som er reist på NILF dreier seg om faglig nøytralitet.

Denne debatten har stor betydning for hele instituttsektoren, og spørsmålet er om instituttene bør går ut med faglige oppfatninger i ulike saker og i hvilken grad dette skal binde enkeltforskere.

- Alle faglige standpunkter må kunne diskuteres. Det er svært problematisk både fra et vitenskapelig og et demokratisk synspunkt dersom man knebler noen av de få menneskene som er eksperter på et område for at et institutt skal framstå med en samlet profil, sier Bernt.

Han mener at et forskningsinstitutt skal kunne gi uttalelser i konkrete saker av betydning for forvaltning og politikk.

Bernt understreker at det er viktig å finne et balansepunkt som samtidig sikrer at en fri faglig debatt kan fortsette – og at også instituttets egne ansatte kan delta i denne debatten.

Når et institutt står som garantist for et bestemt faglig standpunkt, kan det fort bli oppfattet som hugget i stein.

- Rene vitenskapelige vurderinger bør ikke gjøres som vedtak. Men har vi flytende grenser mellom vitenskapelig utredning og mer pragmatiske anbefalinger. Vi kan ikke sette noe absolutt skille eller forbud her, men jeg vil advare mot at man institusjonaliserer faglige vurderinger, sier Bernt.

Ut på høring

I forslaget fra Norges Forsknignsråd, som nå skal ut på høring, heter det at prinsippene for akademisk frihet skal gjelde all forskning finansiert av Forskningsrådet.

Unntaket er om denne friheten kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett.

I forslaget heter det blant annet at forskere også utenfor universiteter og høyskoler skal ha frihet til å stille spørsmål ved etablerte sannheter og ha størst mulig frihet til å uttale seg om egen forskning.

Powered by Labrador CMS