Advarsel: Kan inneholde spor av månestøv! Pris: Nesten 15 millioner kroner. (Foto: Richard Drew, AP/NTB scanpix)
Advarsel: Kan inneholde spor av månestøv! Pris: Nesten 15 millioner kroner. (Foto: Richard Drew, AP/NTB scanpix)

Spor av månestøv solgt for 14,5 millioner kroner

En liten pose Neil Armstrong fylte med småstein på Månen i 1969, ble denne uka lagt ut på auksjon i New York. Posen inneholder fortsatt korn og flekker av månestøv.

Publisert

Auksjonshuset Sotheby’s markerte denne uka 48-årsdagen for den første månelandingen med å by fram blant annet denne posen som var med på den første måneferden i 1969.

Neil Armstrong skal ha fylt den med en halv kilo støv, sand og småstein fra overflaten på månen. Innholdet er borte, men forskere har slått fast at den fortsatt inneholder spor av månestøv.

Pengesterke samlere lot ikke det stoppe seg, og før siste hammerslag var salgssummen oppe i 1,8 millioner dollar. Med dagens kurs tilsvarer det omtrent 14,5 millioner kroner.

Sotheby´s vil ikke identifisere kjøperen av den 20x30 centimeter store posen.

Rettslige skritt

Den uskyldige posen måtte en runde i rettsapparatet før den kunne selges. Ifølge NRK ble posen nesten kastet i søpla like etter månelandingen. For to år siden dukket den beskjedent opp på en auksjon for beslagelagte eiendeler.

Der fikk Nancy Lee Carlson tilslaget for bare 995 dollar (8000 kroner). Da de fikk høre om den, ville Nasa ha den tilbake. Carlson gikk rettens vei, og fikk til slutt lov til å selge den – med ganske god fortjeneste.

48-årsjubileet ble feiret med en drøss med månesuvenirer. Ikoniske bilder av Buzz Aldrin og Charlie Duke, en signert flyveplan og ikke minst en Astronaut-Snoopy – maskoten til Apollo 10-mannskapet – fikk nye eiere.

Farlig støv?

Til sammen tok astronautene med seg hjem 360 kilo månestein på de amerikanske måneferdene. Nasa har holdt sine beskyttede vinger over dem, også fordi de frykter at de skal være skadelige for mennesker.

I 2005 listet Nasa opp 20 risikomomenter de gjerne ville finne ut av før de vurderte å sende flere mennesker til Månen. Øverst på lista tronet månestøvet.

På Apollo-ferden i 1972 fikk Harrison Schmidt med seg støv inne i romskipet. Det hang fast under skoene og i romdrakten hans. Like etter merket astronautene en kruttlukt og Schmidt selv klaget over månehøysnue.

Også måleinstrumenter har hatt dårlige erfaringer med månestøvet. Et av dem måtte slås av fordi det ble for varmt. Sannsynligvis fordi det elektrisk ladde støvet festet seg til instrumentet slik at det absorberte solstrålene istedenfor å reflektere dem.