Et meget viktig gen som er koblet til resistens mot siste generasjon av antibiotika, karbapenemer, er nå påvist i bakterier som er funnet i mange jordprøver som ble tatt i Kongsfjorden på Svalbard i 2013.

Det spesielle er at bakterier med dette genet første gang ble oppdaget i januar 2008 hos en pasient på Ørebro sykehus i Sverige. Pasienten var av Indisk opprinnelse og kom direkte fra et sykehusopphold i Punjab. Undersøkelser viste at bakterier med dette resistensgenet hadde sin opprinnelse i sykehus i Mumbai, men genet fikk likevel navnet «New Dehli Metallo-betalaktamase» eller bla-NDM-1

I ettertid har bakterier med dette genet spredt seg til de fleste land, særlig med amerikanere og europeer som flyr til India for billige operasjoner, såkalte medisinske turister. Det er forbundet svært høy dødelighet med å få alvorlige infeksjoner med bakterier som har dette antibiotikaresistens-genet, da dette oftest opptrer er sammen resistens mot de fleste andre antibiotika.

I 2010 fant man den første pasienten i Norge med en infeksjon med dette genet. Han hadde i 2009 blitt operert i India og hadde fått en kronisk infeksjon som det var svært vanskelig å kurere.

I dag er det funnet 75-80 tilfeller av dette genet hos bakterier fra pasienter i Norge.

Les også:

– Å redusere bruken av antibiotika er ikke nok for å bli kvitt resistens

Flere grupper antibiotikaresistens-gener

Et noe spesielt funn i prøvene fra Kongsfjorden var at de også fant et gen (pncA) som gjør at tuberkulosebakterien Mycobacterium tuberculosis blir resistent mot medikament som brukes i behandling av pasienter med komplisert tuberkulose. Verdens helseorganisasjon har definert dette medikamentet, pyrazinamid, som kritisk viktig i behandling av pasienter.

Det ble også funnet store mengder av gener som kan gjøre at andre viktige antibiotikagrupper blir virkningsløse.

Antibiotikaresistensgener sitter ofte på arvestoff enheter som kan flytte på seg, gjerne til andre bakterier som da blir resistente. Slike gener som koder for overføring samt koble sammen flere resistens egenskaper, ble også funnet i prøvene fra Svalbard.

Les også:

Fire råd for å unngå antibiotikaresistens

Hvordan og hvor raskt spres antibiotikaresistens?

Men hvordan kan bakterier med et gen som alle frykter ha havnet i jord med permafrost i Kongsfjorden på Svalbard, bare få år etter den første pasienten ble syk i India?

Og hvorfor finner vi resistensgener mot de aller viktigste antibiotika gruppene vi har, samt gener som muliggjør sammenkobling og overføring til andre bakterier i jord langt borte fra sykehus og antibiotika bruk?

Antibiotikaresistente mikroorganismer overføres på og i mennesker, med mat og vann, med husdyr og med ville dyr og fugler.

På Svalbard er forholdene gode for at genene holder seg intakte etter at bakteriene dør. Det er tørt og kaldt.

Men det er klart at disse genene må sees på som en forurensning som synes å ha nådd til et av verdens ytterpunkter. På sikt kan dette få konsekvenser for fremtidig behandling av alvorlige infeksjonssykdommer.