Spesielt i Asia og Nord- og Sør-Amerika er mange dyrearter truet på grunn av overhøsting. (Foto: mariait, Shutterstock, NTB scanpix)
Spesielt i Asia og Nord- og Sør-Amerika er mange dyrearter truet på grunn av overhøsting. (Foto: mariait, Shutterstock, NTB scanpix)

Forskere har kartlagt hvor i verden det drepes for mye dyr og planter

Jakt, fangst fiske og hogst truer klodens biologiske mangfold, viser ny studie.

Publisert

I en ny studie har forskere sett på hvor i verden 4542 truede arter ble mest påvirket av kommersiell overhøsting som jakt, fangst, fiske og hogst.

Med overhøsting menes at mennesker høster mer av naturens ressurser enn naturen klarer å gjenskape.

Og forskerne fant store geografiske forskjeller.

Trusselfaren

Overhøsting skjer overalt i verden, men spesielt i Asia og Nord- og Sør-Amerika, viser studien. I havet er høyrisikoområdene særlig i Asia. Høyrisikoområdene dekker 4,3 prosent av landarealene og 6,1 prosent av havet i verden. Nå trengs det umiddelbare handlinger for å skape en bærekraftig høsting, ifølge forskerne.

– Vi fant at høyrisikoområdene inneholder 82 prosent av alle arter som påvirkes av uholdbar høsting, og over 80 prosent av områdene inneholder kritisk truede, sier Enrico Di Minin ved University of Helsinki, hovedforsker bak studien, i en pressemelding.

Nå blir bare 16 prosent av disse landområdene og 6 prosent av havområdene beskyttet. Trusselen er spesielt stor i områder med dårlig statlig styring, sier Di Minin.

– Pressende behov for å forvalte

Artene som trues av overhøstingen er alt fra elefanter og neshorn, til tusenvis av mindre kjente fugler, amfibier, reptiler, fisk, planter og virvelløse dyr. Et eksempel er hjelmhornfuglen fra Sørøst-Asia. Den blir jaktet for sitt bemerkelsesverdige nebb som blir brukt til dekorasjon eller i medisiner.

Hjelmhornfuglen blir jaktet på for sitt flotte nebb. (Foto: Farbenkind, Shutterstock, NTB scanpix)
Hjelmhornfuglen blir jaktet på for sitt flotte nebb. (Foto: Farbenkind, Shutterstock, NTB scanpix)

– Overhøsting er nå den mest utbredte trusselen for arter i havet og den nest største for ferskvannsarter. I denne analysen har vi inkludert et omfattende sett med arter fra alle gruppene fra IUCNs rødliste, sier medforsker Thomas Brooks ved Verdens naturvernunion.

– Det er nå et pressende behov for å forvalte og beskytte disse områdene, i tillegg til omfattende politikk for å takle uholdbart fiske, logging og jakt, sier medforsker Stuart Butchart, ved rådet BirdLife International i pressemeldingen.

Ifølge forskerne bak den nye studien er det behov for å redusere etterspørselen av truede arter. Vi trenger også bedre håndheving av beskyttelseslover og strammere overholdelse av reguleringer, inkludert gjennom konvensjonen om internasjonal handel av både av dyr og blomster, skriver de.

– Studien er dessverre ikke overraskende. Den viser hvor omfattende utfordringene ved overhøsting har blitt, sier Sverre Lundemo, seniorrådgiver for naturmangfold i WWF Verdens naturfond, til forskning.no.

Lundemo forteller at studien viser tydelig hvor i verden slik overhøsting i et betydelig omfang, og trekker spesielt frem Sørøst-Asia.

En tredel av all fisk kastes

Fiske er et av de største problemene. FNs nyeste rapport viser at en tredel av all fisken som fanges hvert år kastes.

– Årsaken til overfiske er kompleks, manglende lovverk, dårlig oppfølging, samt fartøyer som høster av fiskerier tilhørende andre land, sier Lundemo.

Blant blir mye av fisken utenfor Vest-Afrika fisket opp av utenlandske fiskebåter, særlig fra Europa og Kina.

– Det kan gå hardt utover ressursgrunnlaget og økonomien for lokalsamfunn, sier Lundemo. Selv om fiskerier i internasjonale farvann kan ha klare regler, har de ikke teknologi eller kapasitet nok til å plukke opp de som fisker ulovlig.

– Må anerkjenne miljøkriminalitet

Ifølge Lundemo må miljøkriminalitet anerkjennes som et alvorlig problem på lik linje med andre typer kriminalitet.

Han forteller at myndigheter verden over er nødt til å løfte miljø langt høyere på agendaen og bruke mer ressurser for å bekjempe utfordringene.

– Dette gjelder alle land, både de som studien viser, men også andre kan hjelpe og bidra med kapasitet, kompetanse og ressurser. Vi må tenke på eget miljøavtrykk utenfor grenser også.

Lundemo håper at myndigheter og selskaper blir mer bevisst over hvilken påvirkning egen aktivitet og investeringer har på naturressurser. Det kan være behov for blant annet regler og retningslinjer for å unngå at man bidrar til miljøkriminalitet og reduserer miljøavtrykk.

Referanse:

Enrico Di Minin m.fl: Identifying global centers of unsustainable commercial harvesting of species, Applied Ecology, april 2019