Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Vanene vi har lagt til oss under koronapandemien påvirker energiforbruket vårt – og kan bli varige også i tiden som kommer.(Illustrasjonsfoto: Piroschka van de Wouw / NTB)
Slik påvirker covid-19 overgangen til fornybar energi
Du flyr mindre. Du sykler kanskje mer. Du er mer hjemme, også når du er på jobb. Energieksperter har analysert hvordan koronapandemien kan endre bruken av energi.
Vaner innen forbruk, reise og arbeid ble endret verden over. I april falt oljeforbruket med 25 prosent, mens etterspørselen etter energi fra fornybare kilder falt mindre.
– Forklaringen ligger i at mye av oljen brukes til transport, mens mange land og selskaper satser tungt på fornybar energi.
– Slik sett bidrar covid-19 til å akselerere endringen i balansen mellom fossil og fornybar energi som allerede var på gang, forklarer forsker Indra Øverland. Han er leder for NUPIs senter for energiforskning.
Sammen med åtte forskerkollegaer står han bak en artikkel om temaet som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Energy Research and Social Science tidligere i år.
– Vrir støtten i grønn retning
Forskerne har analysert hvordan covid-19 kan komme til å påvirke overgangen til fornybar energi – såkalt energitransisjon.
Funnene viser at form og retning på de gigantiske redningspakkene som rulles ut verden over, vil spille en nøkkelrolle for hvor stor covid-19s påvirkning på energiovergangen vil bli.
– I EU er det tegn til at man vrir støtten i grønn retning. I Norge støtter man i større grad oljeindustrien slik at den etter pandemien kan komme tilbake som før, forklarer Øverland.
Men det er liten tvil om at etterdønningene av koronapandemien rammer enkelte energiproduserende land hardere enn andre.
– Oljen rammes hardest, fordi en stor del av den brukes på transport, som rammes hardere enn kull og gass, som brukes til kraftproduksjon. Dermed er det sannsynlig at store oljeproduserende land med lite gasseksport og få andre økonomiske bein å stå på rammes hardest, for eksempel Saudi-Arabia, Nigeria og Venezuela, sier forskeren.
Forsker Indra Øverland er leder for NUPIs Senter for energiforskning.(Foto: Christopher Olssøn/NUPI)
Varig endring avhenger av politikk
Covid-19 førte altså til en dramatisk nedgang for oljeindustrien, flyselskaper og bilprodusenter. Men vil tendensen vare?
– Over hundre år med erfaring fra prissvingninger i oljeindustrien viser at det er mulig å komme tilbake til gamle høyder etter en slik nedtur, sier Øverland.
Om det skjer også i kjølvannet av pandemien, avhenger ifølge ham av hvilken politikk man velger.
– Fristelsen til å reise med fly er veldig stor, både i jobb- og feriesammenheng. Så om ikke det kommer mer skatt på fly så er det stor sannsynlighet for at vi går tilbake til gamle nivåer på flyreiser. Men endringene av vaner når det gjelder transport til jobb og hjemmekontor har nok større sannsynlighet for å bli varige uten støttende tiltak.
Disse endringene kan nemlig ha kommet for å bli, ifølge forskeren.
– Noen av de mønstrene som endrer seg som kan bli permanente, gjelder ting som pendling på sykkel og hjemmekontor. I Norge er ikke hjemmekontor så radikalt nytt, selv om det har blitt mye mer av det i forbindelse med covid-19. Men i mange andre land er det nytt at arbeidsgiverne stoler på at folk jobber selv om de er hjemme. Slik sett kan dette føre til mer strukturelle endringer i verden på sikt, sier han.
Trump eller Biden blir avgjørende
Annonse
Det er ikke bare covid-19 som har betydelige konsekvenser for energilandskapet i år. Donald Trump har dreid USA i mindre klimavennlig retning, blant annet ved å trekke landet ut av Paris-avtalen, hvis hovedmål er at alle land skal kutte i klimagassutslipp.
– Presidentvalget i USA er helt avgjørende. Hvis Biden og Harris vinner kan det føre til at USA kommer tilbake på sporet. Like viktig som effekten på utviklingen i amerikanske utslipp vil være virkningen på det internasjonale samarbeidet om å forhindre klimaendring.
– Om Biden blir valgt, kan både EU og USA innfører en grensekarbonskatt samtidig, og det er den mest effektive måten å kutte de globale utslippene. Om EU må gjøre dette alene, vil løpet bli mye hardere, sier Indra Øverland.
