Syk av sykehuset

Pasienter på en medisinsk avdeling risikerer å bli smittet på sykehuset. Ny forskning skal gjøre det mulig å redusere antallet tilfeller med en fjerdedel.

Publisert
Hver tiende pasient som blir innlagt på en medisinsk avdeling, får en infeksjon på sykehuset. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Hver tiende pasient som blir innlagt på en medisinsk avdeling, får en infeksjon på sykehuset. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Sykehusene skal gjøre oss friske. Men på tross av et fokus på å redusere infeksjonsrisikoen blir pasienter på de medisinske avdelingene fremdeles rammet av sykehusinfeksjoner.

Infeksjonene kan gi forlengede innleggelser, noe som er dyrt for samfunnet, og pasienten kan i verste fall dø.

Ny forskning fra Odense Universitetshospital i Danmark har undersøkt hvor mange som blir infisert under sykehusbesøk, og hvilke infeksjoner de får. Håpet er at resultatene vil gjøre det mulig å redusere antallet tilfeller med 25 prosent.

– Om lag ti prosent av pasientene på de medisinske avdelingene må forvente å få en infeksjon. Det vi håper på er å gi ideer til å overvåke infeksjonsfarer bedre. Vi kan aldri fjerne infeksjonsrisikoen helt, men vi kan skape oppmerksomhet om det

 – Håpet er at vi om to år kan redusere infeksjonsrisikoen med opp til 25 prosent, forteller professor Court Pedersen fra Odense Universitetshospital, som har vært med på undersøkelsen.

Tall fra Norge viser at om lag seks prosent av alle som legges inn på et sykehus eller et sykehjem får infeksjoner som han eller hun ikke hadde ved innleggelsen, ifølge Folkehelseinstituttet.

De tre typiske infeksjonene

Infeksjonene kan deles inn i tre hovedkategorier, med hver sine årsaker og løsninger.

Blæreinfeksjoner. De som er så syke at de ikke kan tisse selv, får ofte operert inn et kateter direkte til nyren. Det er forbundet med fare for infeksjoner. Court Pedersen oppfordrer til at personalet overveier om det er nødvendig med et kateter.

Luftveisinfeksjoner. Denne typen infeksjoner kommer ofte fra sopp, som setter seg i luftveiene. Mange får lungebetennelse fordi de er for svake til å hoste godt. Andre får maten i feil rør, slik at den ender i lungene.

Det er ikke noe personalet kan forhindre, men de kan være oppmerksomme symptomene, slik at det kan følges opp med medisinsk behandling, forklarer Pedersen.

Mage/tarm-infeksjoner. Infeksjonen kommer ofte fra oppkast og avføring. Sykdommen kommer imidlertid ikke direkte inn i kroppen, men overføres fra hender. Imidlertid er det ikke noe i veien med personalets hygiene, mener Pedersen.

Smittsomme pasienter

Infeksjonene kommer ofte via hendene, men professor Court Pedersen mener personalet er svært oppmerksomme på hygiene. (Foto: Colourbox)
Infeksjonene kommer ofte via hendene, men professor Court Pedersen mener personalet er svært oppmerksomme på hygiene. (Foto: Colourbox)

Pasientpresset på en sykehusavdeling er ofte så høyt at en smittsom pasient blir flyttet rundt på mange forskjellige rom, og på den måten øker faren for å infisere flere.

– Problemet med å flytte smittebærere rundt kan ikke endres på kort tid, men nye sykehus bygges med enerom, eller med stuer med få pasienter.

– I dag kan personalet bare være oppmerksom på risikofaktorer når de flytter rundt på pasienter, forteller Pedersen.

Digitale pasientjournaler hjelper

Forskerne samlet inn journaler for ca. 500 pasienter som var innlagt mer enn 45 dager på en av syv indremedisinske avdelinger på Odense Universitetshospital.

– Det var relativt lett å samle opplysningene. Det kan i prinsippet gjøres fra en kontorstol. Vi overveier om man kan innføre en merking av de pasientene som får en infeksjon på sykehuset. Så kan man se om det er stigning eller mønster. Det gjør det lettere å gripe inn når man ser tendenser, forteller Pedersen.

Denne ideen er ikke gjennomført enda. Det skyldes blant annet at det vil medføre store endringer i it-systemer.

Danske sykehus holder standarden

-  Det er et viktig poeng at det er på de medisinske avdelingene infeksjonsfaren er størst. Kirurgiske avdelinger vil ha lavere infeksjonsrate, fordi man operer på friske mennesker.

- Intensivavdelinger vil ha høyere infeksjonsrate, fordi legene som blir nødt til å gripe inn i kroppens naturlige forsvar, forteller Pedersen.

Erfaringer fra andre land viser at folk som allerede er syke, er mer mottakelige for infeksjoner enn andre.

De danske forskerne har for lite data til at de kan si noe om det er en gruppe som er spesielt utsatt for infeksjoner. Men nesten alle pasientene på medisinsk avdeling er eldre eller allerede svekket av annen sykdom.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanse og lenker

Court Pedersen, Odense Universitetshospital

Ugeskrift for leger – Kilde til historien