Latter kan være med på å forebygge diabetes, øke forekomsten av godt kolesterol og hjelpe mot betennelser, i følge amerikansk forskning. Norsk forsker er skeptisk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Å le føles riktig bra, men har det også helsemessige fordeler utover det å trene lattermusklene og smilebåndet? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Fakta om latter
Er et hørbart uttrykk for eller signal om lykke, eller en indre følelse av glede.
Kan komme fra vitser, kiling eller annen stimulus.
Kan føre til magesmerter, tårer, hiksting og stølhet.
Studien av latter og de psykologiske og fysiologiske effektene på kroppen kalles gelotologi.
Forskning viser at barn som bare er 17 dager gamle allerede har latter-lyder eller spontant latter.
Latter henger sammen med produksjonen av endorfiner i hjernen.
Både rotter, hunder og en rekke aper og sjimpanser ler.
Moderne latteryoga ble startet av den indiske legen Madan Kataria i 1995.
I dag finnes det over 5000 latteryogaklubber i over 40 land.
Latterterapi ble også brukt av scientologer allerede på femtitallet, men i en litt annen form.
Man skal ikke le av noe spesielt i latteryoga, og man begynner rett og slett å late som om man ler høyt, før man etter hvert begynner å le på ordentlig.
Yogaen består av en rekke ulike latter- og pusteøvelser.
Man trenger ikke å være i godt humør eller ha sans for humor for å være med på latteryoga.
Tilhengere av latteryoga påstår at det hjelper mot alt fra stress og psykiske lidelser til hjerte- og karsykdommer og problemer med immunforsvaret.
Man sier at en god latter forlenger livet, og forskere har gang på gang, med vekslensde hell, forsøkt å bevise at å le og være i godt humør har positive medisinske virkninger.
Et nytt forsøk fra USA antyder nå en sammenheng mellom latter og diabetes 2.
Forsøkets metoder
20 diabetiske høyrisikopasienter med høyt blodtrykk og hyperlipidemi, eller høyt kolesterol, ble delt inn i to ulike forsøksgrupper som ble fulgt i tolv måneder.
Begge gruppene fikk typiske diabetesmedisiner som glipizide, TZD og metformin, men den ene gruppen så i tillegg på selvvalgte humorinnslag på video.
Forskerne gjorde blodprøver og sjekket kolesterol og stresshormonene epinefrin og norepinefrin gjennom hele året forsøket varte.
Økning i “godt kolesterol”
Etter endt forsøk kunne forskerne se at gruppen som hadde humor som del av behandlingen hadde 26 prosents økning i HDL-kolesterol, eller ”det gode kolesterolet”, mens den andre gruppen bare hadde en 3 prosents økning.
Gruppen som bare fikk vanlige medisiner hadde en 26 prosents nedgang i skadelige C-reaktive proteiner, mens humorgruppa opplevde en 66 prosents nedgang.
Dette proteinet kalles også hurtigsenkning, og er et plasmaprotein som produseres i leveren. Det kan brukes som et mål på hvor kraftig en infeksjon er.
Studiens forfatter, professor Lee Berk ved Loma Linda University i California, skriver at studien antyder at godt humør og lystig latter kan senke stressnivå, hjelpe kroppen med reaksjoner på infeksjoner og være med på å forebygge hjerte- og karsykdommer.
Berk legger til at flere studier må gjennomføres for å finne de direkte årsakssammenhengene.
"Én studie antyder at selv det å tenke på å gjøre noe morsomt kan øke velvære og føre til optimisme. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Kritiserer studien
Sven Svebak er professor i psykologi ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved NTNU, og har jobbet mye med blant annet løgn og humor.
Han sier til forskning.no at det er svært overfladisk av forskerne å definere latter som indikator på humor.
Annonse
- Kanskje var det ikke latter, men en generell humørstemning som ble mest fremtredende for gruppa som hadde humorinnslagene som en del av behandlingen, sier Svebak.
Han sier det ikke er lett å bedømme resultatene fra den amerikanske studien, at det er svært få mennesker med i undersøkelsen, og at det ikke er klart om deltakerne ble randomisert til kontrollgruppen.
Svebak peker også på at det ikke er oppgitt kjønn eller alder for de to gruppene, og at det derfor er mulig at de to gruppene var forskjellige allerede før behandlingen startet.
Annen humorforskning
Studien til Berk og kollegaene hans føyer seg inn i rekken av studier som antyder at latter og humor har positive helsemessige fordeler.
En studie av 200 mennesker fra 2005, viste at folk som så en 15 minutter lang morofilm ble mer håpefulle enn de som ikke fikk trent lattermusklene sine litt.
En studie fra i fjor antyder at både negativ og positiv sarkasme spiller en viktig rolle i menneskers sosiale omgang. Folk med aldersdemens eller skader på visse deler av hjerner kan nemlig miste den sarkastiske sansen, noe som tyder på at sarkasme har evolusjonære fordeler.
En tidligere studie som Lee Berk også var med på viste at folk som tenkte på å oppleve noe morsomt fikk høyere beta-endorfin-nivå. Dette nivået holdt seg godt over normalt i mellom 12 og 24 timer etter forsøket, og studiens forfattere mener undersøkelsene kan hjelpe til med forskjellig forebyggende helsearbeid.
Sven Svebak minner om at den enorme Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som har sett på en rekke ulike helsemessige aspekter over tid på flere titalls tusen mennesker, ikke fant noen sammenheng mellom sans for humor og diabetes.
