Helsesjekker gjør oss ikke mindre syke

Folkehelsen blir ikke bedre av at friske personer systematisk får tilbudt helsekontroller, viser en dansk undersøkelse. En årsak kan være at det er de sunneste som møter opp.

Omkring 61 000 tilfeldig utvalgte dansker mellom 30 og 60 år har deltatt i undersøkelsen. (Foto: Microstock)
Omkring 61 000 tilfeldig utvalgte dansker mellom 30 og 60 år har deltatt i undersøkelsen. (Foto: Microstock)

Fakta

Regjeringen i Danmark hadde opprinnelig planer om at alle dansker skulle inviteres til en årlig helsesjekk, men helseminister Astrid Krag (SF) droppet planene etter at forskerne fra Nordic Cochrane Center konkluderte med at det ikke har noen effekt.

Man skulle tro at folk ville bli friskere hvis alle ble invitert til regelmessige legeundersøkelser og veiledende helsesamtaler hos legen. Men en ny og svært omfattende undersøkelse tyder på at det ikke har noen effekt.

– Vi har hatt helsesjekker og gitt råd til tusenvis av mennesker når det gjelder sunn livsstil. Men det hadde ingen effekt på mengden av hjerte- og karsykdommer, sier Torben Jørgensen, som er leder av Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed og professor ved Københavns Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab.

– Resultatene våre bekrefter en lang rekke undersøkelser som siden 1970-tallet har vist akkurat dette. Vi vet nå med stor sikkerhet at helsekontroller ikke virker etter hensikten, fortsetter han.

Fikk både helsesjekk og gode råd

Omkring 61 000 tilfeldig utvalgte dansker mellom 30 og 60 år har deltatt i undersøkelsen, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal.

13 000 av dem ble tilbudt helsesjekk og veiledende helsesamtaler. Omkring halvparten av dem tok imot tilbudet. 

Informasjon fikk ikke folk til å endre livsstil. (Foto: Microstock)
Informasjon fikk ikke folk til å endre livsstil. (Foto: Microstock)

Fire ganger i løpet av fem år ble helsen til deltakerne sjekket av leger, sykepleiere og ernæringsfysiologer. Blant annet målte blodtrykk, tok blodprøver, veide dem og testet dem for type 2-diabetes. Deltakerne fikk også råd om hvordan de kunne endre livsstilen for å forebygge sykdommer. 

De som var overvektige, røykte, hadde for høyt blodtrykk eller på andre måter levde usunt, ble tilbudt seks veiledende kurs i røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet.

Ingen effekt

Ti år senere sammenlignet forskerne mengden hjerte- og karsykdommer hos deltakerne. Det var ingen forskjell sammenlignet med kontrollgruppen.

– Noen endret livsstilen sin, men når man ser på gruppen som helhet, var det ingen forskjell, sier Jørgensen.

– Fra litteraturen vet vi at det er mulig å endre folks livsstil, men mange faller tilbake til gamle vaner når intervensjonen opphører, legger han til.

Har en sosial slagside

Undersøkelsen tyder også på at systematiske helsekontroller kan ha en sosial slagside. Det viste seg at mange av de om lag 7000 personene som tok imot tilbudet, var ressurssterke folk fra de øverste samfunnsklassene.

– Når man inviterer befolkningen til helsesjekker, fanger man altså særlig den samfunnsgruppen som allerede er svært bevisste på helse og livsstil. De som ofte får livsstilssykdommer, dukker ikke opp, sier Jørgensen.

Skaper overdiagnostisering

Professor Peter Gøtzsche og hans kolleger fra Nordic Cochrane Center publiserte i 2012 en systematisk gjennomgang av undersøkelser av helsekontroller.

De konkluderte med at det ikke har noen effekt på folkehelsen.

Det gjør mer skade enn gagn, skriver Gøtzsche i en kommentar til den siste undersøkelse til Torben Jørgensen og hans kolleger. Kommentaren er publisert som en lederartikkel i det siste nummeret av British Medical Journal – det samme tidsskriftet som har publisert Torben Jørgensens resultater.

«Helsesjekker vil, som andre screeningstester, øke overdiagnostikk og overbehandling, og dermed gi bivirkninger og psykologiske konsekvenser», skriver Gøtzsche i lederen.

Friske blir gjort syke

– Når man gjennomfører helsesjekker på friske mennesker, stiller man flere diagnoser enn nødvendig. Man får flere pasienter som trenger behandling. Det er ikke gratis å gå fra frisk til syk – det koster økonomisk og når det gjelder livskvalitet, sier Gøtzsche til Videnskab.dk.

Gøtzsche henviser blant annet til en undersøkelse fra 2011, som han selv sto i spissen for. Den viser at screening for bryst- og prostatakreft fører til overdiagnostisering fordi de sykeliggjør personer som har harmløse svulster.

Screening for bryst- og prostatakreft fører til overdiagnostisering fordi de sykeliggjør personer som har harmløse svulster, mener en av forskerne. (Foto: Microstock)
Screening for bryst- og prostatakreft fører til overdiagnostisering fordi de sykeliggjør personer som har harmløse svulster, mener en av forskerne. (Foto: Microstock)

På samme måte kan helsesjekker føre til at friske mennesker får en overflødig diagnose som skader dem, sier professoren.

Ikke grunnlag for å droppe helsesjekker

Det er imidlertid fortsatt forskere som tror på helsekontroller – hvis de gjennomføres på riktig måte.

En av dem er Annelli Sandbæk, som er professor i medisin ved Aarhus Universitets Institut for Folkesundhed. Hun arbeider nå med kommunale forskningsprosjekter som forsøker å få spesielt utsatte grupper til å møte opp til helsekontroller og rådgivende livsstilssamtaler.

Hun har lest om den nye danske undersøkelsen, men er fortsatt ikke overbevist om at helsesjekker ikke virker.

– Undersøkelsen bekrefter at det er enormt vanskelig å få folk til å endre livsstil, men jeg synes ikke den gir grunnlag for å forkaste all intervensjon, sier Sandbæk.

Målrettede tilbud skal hjelpe sosialt utsatte

Hun er blant annet involvert i prosjektet Dit Liv – Din Sundhed i Aarhus kommune, med målrettede tilbud til 20 000 borgere som bor i sosialt utsatte boligområder.

– Hvis helseundersøkelser og intervensjon skal hjelpe noe, må programmene ta fatt i høyrisikogrupper og sørge for at livsstilsendringer blir vedlikeholdt. For de som allerede lever sunt, vil det selvfølgelig ikke bli noen særlig effekt, sier Sandbæk.

– Derfor er vi gang med å undersøke effekten av forskjellige tiltak, blant annet sammen med lokale leger, kommunale aktiviteter og andre lokale aktører, fortsetter hun.

Referanse:

Effect of screening and lifestyle counselling on incidence of ischaemic heart disease in general population: Inter99 randomised trial. British Medical Journal 2014:Doi: 10.1136

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS