Annonse

Gluten-spray kan bremse utviklingen av diabetes

Mus som får sprøytet en bestanddel av gluten inn i nesen, har mindre risiko for å utvikle type 1-diabetes.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når mus får gliadin i nesespray, får de lavere risiko for type 1-diabetes. Forskerne håper at de kan utvikle en lignende kur til barn med høy risiko for å utvikle sykdommen. (Foto: Baronb, Microstock)

Fakta:

Hvis en glutenfri diett eller gliadin-nesedråper skal ha en effekt, må kuren settes i gang før sykdommen utvikler seg – det vil si før for mange av de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen har forsvunnet.

Forskere har funnet en rekke biomarkører som kan forutsi hvilke barn som får type 1-diabetes. Biomarkørene kan avsløres gjennom blodprøver som tas med noen års mellomrom.

Noen barn er genetisk disponert for å utvikle sykdommen.

Nå kan en vaksine mot diabetes kanskje være på vei.

Danske forskere har nettopp publisert en studie som viser at et stoff som kalles gliadin kan senke risikoen for å utvikle type 1-diabetes. Gliadin er den alkoholoppløselige delen av gluten, som er et protein som særlig finnes i hvete.

– Vi har tidligere vist at man kan bremse utviklingen av type 1-diabetes hos mus ved å sette dem på glutenfri diett, og en lovende human case er publisert. Men det er vanskelig å spise mat helt uten gluten, så vi har lett etter en annen metode, sier Karsten Buschard, som er professor ved Bartholin Instituttet, Rigshospitalet.

– I vårt siste forsøk har vi vist at nesespray med gliadin forebygger sykdommen hos mus – selv om de fortsetter å spise gluten, fortsetter han.

Buschard er en av forskerne bak de nye resultatene, som ble publisert i det siste nummeret av det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One.

Vaksine hjelper diabetikermus

Etter fem behandlinger med gliadindråper, hadde musene opp til 44 prosent mindre risiko for å få diabetes.

Gliadindråpene venner trolig musenes tarmsystem til gluten. Gluten har vist seg å være et stoff som forverrer symptomene til type 1-diabetikere, forklarer en av de andre forskerne bak studien, professor Axel Kornerup Hansen fra København Universitets Institut for Veterinær Sygdomsbiologi.

– Hvis immunsystemet ikke har lært å tolerere gluten, utvikler man intoleranse. Ved å gi 4–13 uker gamle mus gliadin, før immunsystemet deres er ferdigutviklet, øker man toleransen overfor stoffet, sier Hansen.

Nesedråperne kan altså vise seg å være en kur mot glutenintoleranse.

– Gluten er et stoff som er ganske vanskelig å fordøye. Flere og flere dansker får glutenintoleranse, og forskning viser at det er en forbindelse til type 1-diabetes. Ti prosent av alle type 1-diabetikere har også intoleranse overfor gluten, sier Hansen.

Glutenfri diett

I 1999 publiserte Karsten Buschard og kolleger en studie som senere har vakt oppsikt i hele verden. De gjennomførte forsøk som viste at musene hadde opptil 94 prosent lavere risiko for diabetes hvis de ble satt på helt glutenfri diett.

De fikk de langt færre av de symptomene som er kjente risikofaktorer knyttet til denne sykdommen:

  • En bedre bakterieflora i tarmene.
  • Mindre betennelse i tarmene.
  • En mindre permeabil (utett) tarm.

Flere og flere får type 1-diabetes

Antallet pasienter med type 1-diabetes har økt dramatisk de siste tiårene. Det er en sykdom der kroppen angriper sine egne insulinproduserende celler, slik at organismen ikke kan lagre sukker og karbohydrater.

I dag har omkring 25 000 nordmenn sykdommen. Gjennom hele livet må de ta insulininjeksjoner flere ganger daglig.

Karsten Buschard håper det kan gjennomføres kliniske tester av gliadin-nesedråper for mennesker.

– Glutenfri diett er en mirakelkur mot type 1-diabetes i mus, men for mennesker er det vanskelig å spise kost helt uten gluten. Det ville hjelpe veldig mange mennesker hvis man kunne utvikle en form for vaksine mot type 1-diabetes og glutenallergi, sier professoren.

Referanse:

David P. Funda m.fl.:Prevention or Early Cure of Type 1 Diabetes by Intranasal Administration of Gliadin in NOD Mice.PLOS One (2014) doi: 10.1371.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS