De helseskadelige effektene av å sitte stille viser seg bare på fritiden – ikke på jobben.
CharlottePrice Perssonjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta:
Stillesittende atferd kan defineres som aktiviteter som foretas sittende eller liggende, hvor kroppens energiforbruk er lavt, men hvor man likevel er i våken tilstand. Søvn går dermed ikke inn under den kategorien – tvert imot er søvn en helsefremmende aktivitet.
Vidensrådet i Danmark planlegger å utarbeide en rapport som skal avdekke effekten av søvn.
Fakta:
I en av de undersøkelsene som er tatt i med rapporten, fastslår man at hvis man øker det daglige tv-forbruket med to timer, så stiger risikoen for type 2-diabetes med 20 prosent, hjerte/kar-sykdommer med 15 prosent og tidlig død med 13 prosent.
Slik får du et aktivt kontorliv:
I prosjektet Take a Stand! blir de kontoransatte inndelt i en innsatsgruppe og i en kontrollgruppe. I innsatsgruppen starter forskerne seminarer og hjelper de ansatte med redskaper for hvordan de kan endre atferden sin.
Ida Høgsted Danquah nevner fire enkle tiltak:
Hev skrivebordet stå mens du arbeider.
Avbryt den stillesittende tiden med små utflukter – hent en kopp kaffe eller gå to ganger ut til printeren.
Hold stående og gående møter – både de formelle og uformelle – når det er mulig.
Sett mål. Felles og personlig.
Selve studien starter opp om få uker, men forskerne har allerede sett gode resultater.
Da forskerne bak rapporten «Stillesiddende atfærd – en helbredsrisiko?» i fjor kunne konkludere med at stillesittende atferd har store helseskadelige effekter, var det særlig ett budskap som ga gjenklang i danske medier:
Altfor mange av oss sitter stille i altfor mange timer på jobben hver dag, og det er farlig for helsen.
Men det er faktisk en misforståelse av konklusjonene, forteller formannen for arbeidsgruppen bak rapporten, Kristian Overgaard. Sammenhengen finnes nemlig bare på fritiden – ikke på jobben.
– Det er en klar sammenheng mellom stillesittende atferd i fritiden og type 2-diabetes, hjerte/kar-sykdommer og tidlig død, sier Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed på Aarhus universitet. Han er også tilknyttet Vidensråd for Forebyggelse, som sto bak rapporten.
Rapporten er en oppsamling av alle relevante studier på området, og forskerne konkludere med at stillesittende atferd er skadelig for helsen. Forskerne fant også en kobling til flere forskjellige kreftformer.
Vanskelig å korrigere for feilkilder
Den aller største synderen når det kommer til stillesittende atferd, er den såkalte skjermtiden etter jobben. Selv om man trener en halv time hver dag, slik myndighetene anbefaler, er det ikke nok for å veie opp for de negative effektene av å sitte foran TV eller datamaskin.
Forskerne har imidlertid ikke villet sette noen grense for antall timer. Det er ikke grunnlag for å gjøre det på bakgrunn av de nåværende studiene.
Forskjellen på skjermtid hjemme og på jobben skyldes selvfølgelig ikke, understreker Mette Aadahl, at vi sitter på en annen måte når vi er hjemme. Problemet er at det er utrolig vanskelig å korrigere for feilkilder når det kommer til studier av stillesittende atferd.
Mulige feilkilder kan for eksempel være:
At vi sitter mindre stille når vi sitter stille på jobben, i forhold til der hjemme. Vi arbeider med armene, reiser oss etter kaffe eller hever bordet.
At det ofte følger andre ting med når vi sitter i sofaen der hjemme – sjokolade, chips, og det vi ellers synes vi har fortjent når vi har fri.
At vi overrapporterer hvor mange timer vi sitter på jobben. For eksempel fordi vi kanskje teller hele arbeidstiden vår som stillesittende – noe den er sjelden er.
At vi underrapporterer hvor mange timer vi sitter stille hjemme. Vi vil gjerne oppfatte oss selv som aktive i fritiden, ikke som slappe sofapoteter.
Velutdannede er mer fysisk aktive
Men kanskje er det også en annen forklaring. Den kan også skyldes at de som sitter stille på jobben, typisk har et høyere utdanningsnivå og derfor også en sunnere atferd i fritiden, forteller Kristian Overgaard.
– Mens stillesittende atferd ser ut til å være farligst i fritiden, kan vi samtidig konkludere at fysisk aktivitet ser ut til å være sunnest i fritiden. Og det er nettopp velutdannede mennesker som ofte sitter mye stille i løpet av arbeidsdagen, men så til gjengjeld trener når de kommer hjem.
Omvendt kan en «aktiv» arbeidsdag dekke over mange uhensiktsmessige bevegelser som tunge løft og gjentatte bevegelser, noe som gjør mer skade enn gagn, forteller forskeren.
Annonse
– Det kan altså dels handle om utdanningsnivået, dels om den oppførselen som følger med.
Vi bør sitte mindre stille
Men betyr det at vi bare skal fokusere på å få mer aktivitet på fritiden? Ikke nødvendigvis. Vi sitter nemlig uansett for mye, og alle bidrag kan hjelpe.
– Det vil være bra for helsen å sitte mindre stille, sier Overgaard, som dessuten er overbevist om at konklusjoner ville vært annerledes for 100 år siden.
– Jeg tror ikke stillesitting er usunt. Det kan sikkert være sunt å ta noen pauser. Men i dag sitter vi for mye.
Mette Aadahl er enig. Hun har nylig stått bak en intervensjonsstudie som handler om hvordan man får folk til å sitte mindre stille.
– Det handler om å begrense de store blokkene av stillesitting i hverdagen. Uten å avsløre for mye kan jeg si at det ser ut til å være positive effekter ved å luke ut stillesittende atferd, uten å ta hensyn til graden av mosjon.
Les hvordan du selv kan redusere stillesittingen i boksen under artikkelen.
Recent temporal trends in sleep duration, domain-specific sedentary behaviour and physical activity. A survey among 25–79-year-old Danish adults
Separate and Joint Associations of Occupational and Leisure-Time Sitting with Cardio-Metabolic Risk Factors in Working Adults: A Cross-Sectional Study, PLOS One, DOI: 10.1371/journal.pone.0070213
