Med en ny biosensor, trykt på en liten papirlapp, kan du selv sjekke om du er frisk eller om du er i faresonen for å bli syk. Du skal kunne slippe unødvendige legebesøk og hoppe over blodprøvene, hevder de som står bak nyvinningen.

– I fremtiden tror jeg denne biosensoren kan brukes for å kontrollere egen helse eller advare mot sykdommer, mener professor Anthony Turner ved Institutt for fysikk, kjemi og biologi ved Linköping universitet (LiU).

– I tillegg er den liten, billig i produksjon, svært enkel å bruke og så lett å frakte med seg at den kan puttes i lomma.

Turner har vært med på å utvikle nyvinningen som han håper kan være med på å revolusjonere fremtidens personlig helse.

Sensoren inneholder komponenter som reagerer på tilsetting av biologisk materiale, som for eksempel blod eller urin, og gjør en måling. Svaret kommer som et digitalt signal som vises i et eget display.

– Når det gjelder sykdommer kan biosensoren i framtiden få stor betydning for både å oppdage og å kontrollere nyresykdom, hjertesykdom og kreft. Den kan også komme til å spille en viktig rolle ved individuell pleie, fordi den gir muligheten til en rask genetisk analyse, lover Turner.

– I tillegg kan den brukes innenfor foredlingsindustri, matvarehygiene og til og med innenfor forsvarsindustrien, mener han.

Trykkes på papir

Biosensor-apparatet, som nå finnes som prototype, trykkes direkte på papir eller plast. Det gjør at den kan lages for mindre enn fem kroner per stykk.

Sensoren produseres av selskapet Acreo, og dette er første gang en slik sensor er trykt direkte på papir.

–  Neste steg er å lage et sensorsystem der analysesvaret sendes direkte til en elektronisk enhet, som for eksempel en mobil, forteller avdelingsdirektør Göran Gustafsson ved Acreo Swedish.

Han sier at sensoren kan gjøre helse mer personlig.

– I dag, når man oppsøker lege, innebærer det venting på time, på venterom, på at legen kanskje sender deg til prøvetaking på et laboratorium og så er det ny runde med venting igjen før du eventuelt får svar, sier Turner som også er direktør for senteret Biosensors and Bioelectronics ved Linköping universitet.

Ifølge ham vil biosensoren forandre denne runddansen, fordi du selv tar prøven og får svaret direkte fra displayet.

–  Fokus i helsevesenet flyttes over på individet. I det ligger også muligheten til å få en skreddersydd helsetjeneste som er tilpasset din egen metabolisme og livsstil, forklarer Turner.

Allmennyttig

Sensoren ble nylig presentert på messen Digital Health Days i Stockholm, og Turner sier at mottakelsen var god, men at det å lansere slike produkter ikke er helt enkelt.

–  Dagens helsevesen er et konservativt system, bygd opp rundt en nasjonal ordning og er ikke utrustet for vår tilnærming. I tillegg kan enkelte yrkesgrupper og firmaer føle seg truet. Derfor tror jeg ikke at det vil bli problemfritt å introdusere biosensoren på markedet – langt der ifra, sier han.

– Hva sier du til at biosensorene har fått kritikk på grunn av unøyaktige målinger og registreringer ?

– Målet er selvfølgelig at de skal være så nøyaktige som mulig – noe vi jobber aktivt med. Men kritikken mot at menigmann ikke er i stand til å bruke disse sensorene er urimelig. Se på diabetespasienter som i dag måler og overvåker egen sykdom ved hjelp av glukosemålere. Det klages ikke om unøyaktighet når det gjelder disse biosensorene, slår Turner fast.

Søker kommersielle partnere

Neste steg er å skaffe kommersielle partnere som kan føre det ferdige produktet ut på markedet.

– Det koster rundt 25 millioner dollar å utvikle, sikre og gjøre en ny biosensor trygg og robust. Nå trenger vi dyktige kommersielle samarbeidspartnere som kan føre vår plattform videre samt investere i produktet. Vi ser etter samarbeidspartnere over hele verden, sier professor Turner.

– Når vil biosensoren være ute på markedet?

– Vi har ingen tidsfrist, men vi jobber så fort som mulig fordi vi mener dette er et veldig bra produkt som det også er stort behov for. I tillegg finnes det et stort kommersielt potensiale i produktet. Det som gjenstår nå er ressurser og hardt arbeid før biosensoren kan presenteres på markedet, forteller Gustafsson ved Acreo Swedish.

Ifølge ham vil biosensorer være med på å løse store globale helseutfordringer.

– I framtiden vil befolkningen, ved hjelp av biosensorer, kunne overvåke og ta vare på egen helse i langt større grad. Raskere diagnostisering samt forebygging av eventuelle sykdommer kan også være samfunnsøkonomisk lønnsomt, avslutter Gustafsson.