Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når vordende mødre utsettes for stress, risikerer ungene å få en defekt i den delen av hjernen som vurderer om en situasjon er farlig. Det indikerer nye rotteforsøk. (Foto: Colourbox)
Fakta
Mange danske kvinner som venter barn, er overvektige, og forskerne tror dette stresser kvinnenes kropp.
For å undersøke dette har de fôret drektige rotter med mye fet mat. Deretter vil de observere om avkommet blir mer syke.
– Dyreforsøkene våre antyder at en lav stressterskel kan skyldes en feil i hjernen som sannsynligvis er oppstått fordi moren var stresset under graviditeten, sier Gregers Wegener.
– I verste fall kan det utløse schizofreni og depresjon, men det er mange mellomstadier og antagelig også flere faktorer som spiller inn.
Som forsker ved Institut for Klinisk Medicin på Aarhus universitet i Danmark har han ledet studien sammen med Karin Sørig Hougaard fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og Kimmo Jensen fra Institut for Biomedicin, Aarhus universitet.
Feilen sitter i hjernen
Forskerne har lenge hatt en mistanke om denne sammenhengen. De gjennomførte forsøk med drektige rotter som en uke før fødselen hadde fått behandling med det kunstige stresshormonet dexametason.
Da ungene ble født, hadde de litt lav vekt, men så ellers helt normale ut, og det gikk ikke mange ukene før den lille vektforskjellen var utliknet.
Det ble imidlertid raskt klart at mødrenes stress hadde uheldige langtidseffekter. Når de ble voksne, reagerte de annerledes på høye lyder – de var dårligere til å takle stress.
En frisk rotte vil med tiden bli vant med lydene omkring seg og etter hvert slutte å reagere på dem. Forsøksrottene fortsatte imidlertid å fare forskrekket sammen.
Forskernes hypotese er at det under graviditeten har oppstått en skade hos fosteret, i den delen av hjernen som vurderer om ulike sanseinntrykk utgjør en trussel. Dette gjør at rottene får problemer med miljøer hvor det er mye å forholde seg til på en gang.
Forskerne så imidlertid bare disse endringer i rottenes atferd hvis de tidlig i voksenlivet hadde vært utsatt for kraftig stress, som for eksempel å få vann i burene eller gjennom flere dager å bli utsatt for stroboskop-lys.
– Noe tyder på at det er hele livshistorien og typen av opplevelser som er avgjørende, poengterer Karin Sørig Hougaard.
Stressreaksjon løper løpsk
For å spore seg inn på hvor i hjernen defekten satt, tok forskerne ut rottenes hjerner og skar tynne skiver av det friske hjernevevet. Deretter ble nerveceller utsatt for små elektriske støt.
Hver eneste hjernecelle er utstyrt med gasspedal og bremser. Føler dyret seg truet, frigir kroppen stresshormon kortisol. Det gjør at hjerneaktiviteten skyter fart og kroppen kan yte mer. Viser situasjonen seg å være ufarlig, trykker cellen på bremsen slik at stressnivået faller.
Forskerne oppdaget at de syke hjernene har defekter i reguleringen av bremsene, slik at cellene ikke klarte å stoppe tilstrømmingen av stresshormonet kortisol.
– Dette fører til skadelige nivåer av kortisol, noe som framprovoserer en betydelig stressreaksjon, sier Kimmo Jensen.
Fastlåst mønster
Forskerne har enda ikke noen forklaring på hvordan defekten oppstår. De gjetter på at morens stresshormoner manipulerer bremse-signalstoffet GABA og blant annet endrer kjemiske forbindelser på viktige gener. Disse såkalte metylgruppene hindrer cellen i å lese av genet. Da kan ikke cellen fungere optimalt. Den er låst fast i et uheldig mønster.
Annonse
– Hvis man kunne låse opp genet igjen ved hjelp av medisiner, vil det antagelig kunne hjelpe mange pasienter, sier Gregers Wegener, som forteller at forskerne har tatt det første skrittet ved å undersøke et medikament, en «HDAC inhibitor», på rotter.
Det vil imidlertid ta lang tid før en slik medisin kan komme på markedet, og Wegeners påpeker at det også vil være den nest beste løsningen på sårbarhet overfor stress. Den optimale løsningen er å endre den måten vi lever på, slik at de gravide utsettes for mindre stress.
– Selv om mødrene i rottestudiene ble stresset svært kraftig, bør vi likevel vurdere om samfunnet er tilrettelagt for graviditet. Et foster kan jo betale en svært høy pris for morens stress. Det er ikke et spørsmål om vi har råd til å passe bedre på dem – det er et spørsmål om vi har råd til å la være, sier Wegener.
