Hjernen kan ta skade ved gjentatte støt. En ny studie viser skader i hjernen til fotballspillere.
RasmusYde Postjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Heading er en fast ingrediens i verdens mest populære sport - fotball. Ny amerikansk forskning viser at mange og kraftige headinger kan resultere i skader på hjernen. (Foto: Colourbox)
Fakta
Skanningen av fotballspillernes hjerne viser tegn på ødeleggelse av myelin – såkalt demyelinering. Myelin er den beskyttende kappen som omgir hjernen og det komplekse vevet av nerveceller.
Skaden gir tap av nervetråder forskjellige steder i hjernen. Det gjør at de elektriske impulsene transporteres langsommere og i mindre omfang langs nervefiberen.
Kanskje visste Diego Maradona noe som først nå holder på å gå opp for forskere, da han brukte «Guds hånd» i stedet for hodet til å score et av fotballhistoriens mest berømte mål.
I hvert fall tyder ny forskning på at det kan være en dårlig idé å bruke hodet til å styre ballen inn i målene.
Amerikanske forskere har skannet hjernen på tolv fotballspillere og funnet tegn på mild traumatisk hjerneskade.
Studien viser at gjentatte headinger kan skade hjernen – selv om de ikke er kraftige nok til å utløse en hjernerystelse.
Kan gi hodepine og søvnproblemer
Konklusjonen er ikke overraskende for Thomas Zoëga Ramsøy, som er hjerneforsker, nevropsykolog og står i spissen for Decision Neuroscience Research Group på Copenhagen Business School og Hvidovre Hospital.
Også tidligere forskning har vist mikroskader i hjernen på fotballspillere, forteller hjerneforskeren.
– Den amerikanske studien viser at ledningsevnen i hjernens nervebaner blir redusert ved mange headinger. Det kan blant annet forårsake hodepine, søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer, forklarer Ramsøy.
Forskningsresultatene er nettopp publisert i tidsskriftet Journal of American Medical Association (JAMO).
Skader evnen til å sende opplysninger
I undersøkelsen sammenlignes profesjonelle fotballspillere med profesjonelle svømmere. Hos fotballspillerne kunne forskerne se småskader i hjernens hvite substans, mens disse skadene ikke opptrådte hos svømmerne.
– Den hvite substansen er de lange nervetrådene som knytter sammen hjernecellene og bærer signalene mellom dem. Det er så å si hjernens informasjonshovedvei, forklarer Ramsøy.
– Skadene i den hvite substansen er svært diffuse. Det vil si at de ikke fører til alvorlige komplikasjoner som problemer med å snakke eller gjenkjenne venner og familie.
Forskerne har brukt deltakere som tidligere ikke har hatt hjernerystelser eller andre nevropsykiatriske lidelser som schizofreni, depresjon eller bipolar lidelse.
Mer presist bilde av hjernen
Et viktigst redskap i studier av hjernen er skanning ved hjelp av magnetisk resonans – en såkalt MR-skanning. Redskapet gir mulighet for å følge hjernens aktivitet, blant annet fiberbanene, noe som gir mye informasjon om hjernens tilstand.
Undersøkelsen av utøvernes hjerne er blant annet gjennomført ved hjelp av en såkalt diffusjonsfølsom MR-skanning. Her måler forskerne hvor raskt vannet i hjernevevet beveger seg i et bestemt tidsrom.
Man kjenner farten i sunt vev og kan se at vannet beveger seg langsommere i områder som er skadet.
Annonse
– Det nye ved denne forskningen er metoden de har brukt. De kan identifisere skader i den hvite substansen mye mer presist, forteller Ramsøy.
Andre faktorer kan bidra
De amerikanske forskerne påpeker at de ikke kan utelukke at andre forhold har medvirket til skadene. Hodestøt kan være en del av forklaringen, men andre bevegelser eller livsstil kan også bidra.
– Studien er en mulighet til å skape mer oppmerksomhet om dette problemet. Vi trenger flere og større undersøkelser. Hva betyr for eksempel skadene når fotballspillerne blir eldre? spør Ramsøy.
Tidligere studier har vist at gjentatte skader på hjernen i boksing kan ha store konsekvenser på lang sikt – blant annet i den hvite substansen.
Den danske hjerneforskeren peker også på noen svakheter i den amerikanske studien:
– Forskerne kan påvise skader i hjernen, men det er noe vi ofte ser. Man kan sette spørsmålstegn ved om fotballspillerne opplever problemer i hverdagen. Det ville være mer banebrytende hvis man hadde påvist målbare konsentrasjons- eller atferdsproblemer, sier Ramsøy.
Forbudt i USA
Særlig i USA har man de siste 10–15 årene vært opptatt av hvilke konsekvenser hodestøt kan ha hos barn.
– Jeg vet at det er forbud mot headinger i noen av de amerikanske ligaene for barn, sier Ramsøy.
Den danske forskeren mener at det enda ikke det er tilstrekkelige bevis til å konkludere på dette punktet:
– Man trenger flere undersøkelser for å se om dette er et virkelig problem. Tolv personer er for lite til å si at man skal forby det, avslutter han.
Annonse
Virkningen av gjentatte «nesten-hjernerystelser» vil fortsatt bli diskutert blant forskere.
